Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Vi dro ned etter elva.
Jeg kom til en stor, dyp høi unner en bratt
berg-vegg, hvor det var skygge for solen. Her kunne det
nok stå stor fisk. Jeg slengte tvers over til den andre
siden, lot sluken drive utover, mens jeg trakk inn,
og den kom nettopp der jeg ville.
Enn der i kanten av strømmen . . . ? En svær
blask, det skinte gult, en runn mørk rygg, en bred
hale slo opp av vannet, idet det hvelvet runt. Det
rykket til, snøret rente av snella, og stangen sto runn
som et hjul. Jeg hollt imot det jeg vågde. Det gjalt
å holle den i hølen; gikk det først utfor stryket, så
var det uvisst om jeg kunne greie den; for
bergveggen var loddrett, og elva dyp og stri, så det var
ikke lett å følge etter.
På kanten av stryket ble det et baske tak. Jeg
visste at den enkle fortommen var god, om den enn
var tynn, og snøret hollt nok og en «split bamboo»
er nå ikke lett å brekke. Det ente med at jeg fikk fisken
opp i hølen igjen, og der bar det runt i lynende fart.
Mens jeg hollt på med denne dansen, så jeg
skredderen i berg-veggen over meg; han kom klyvende
ned for å hjelpe.
Snart ble ørreten spakere, og endelig viste den buk.
Jeg dro den like inn i håven til skredderen. På lann
kom den, og lå stor og blank og sprelte og slo i sannet
mellom steinene. Den var på nettopp tre kilo.
«Denna trøngte ein totsup,» mente skredderen; men
den supen hadde vi ikke.
13 — Nansen: Friluftsliv.
193
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>