Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
lange vandring nord til Hellig Olavs skrin i
Trondhjem, der de søkte helsebot for legeme og sjel, den
de ofte også fant.
Å, om en kunne finne et slikt vidundermiddel for
den håpløst syke menneske-slekt som nå lider, av
egen brøde, uten å kunne stanse.
Tidene skifter, menneskene skifter; — — men
naturen — den store, enkle — skifter ikke . . .
Viks-seter, 24. juli.
Solen sto alt over skog-kanten i øst, og strømmet
like inn i stua, da jeg slo opp døra for å ta et
morgenbad i Klara.
For en vidunderlig fredet flekk på denne Guds
larmende jord! Så stille og trygt ligger de der
seterhusene på den flate vollen, mitt i den store skogen.
Som et dugget blomster-teppe går enga like ut til
elve-kanten; i et bredt sølv-bånn glitrer Klara
utenfor; den mørke skogen i kjølig skygge på andre siden.
En kan mest ikke sette foten ned i denne
morgen-sunne renhet, og trampe duggen bort fra disse blyge
blomster-knoppene. En må stanse, vie ut brystet,
suge inn denne fred; — og la solen skinne en like
inn i sjelen.
Men denne rastløse elva haster forbi uten stans,
uten ro, over rulle-steinene, i skumkammer og hvirvler,
uavbrutt skiftende, og likevel stadig de samme . . .
Hvorfor slik hast, nettopp her? Gi da heller litt
tid, du sterke elv.
199
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
