Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
nedover flatene til den store Sølen-sjøen som strekker
seg langt mot nordvest, med skog-kledde ness, og øyer
med trer, lik speidende krigs-skip — det gir mest en
uhygge-minnelse om dem som ligger der ute i
Nordsjøen på lur etter å ødelegge hverandre.
Skogene strekker seg utover i ås bak ås, og
blinkende sjøer imellom. Etter Sølen-sjøens øy-strødde
flate kommer Galten, så Isteren lenger borte, og lengst
ute, mellom blå rygger, rommet for selve
Femund-sjøen, som ikke kan ses. Over stein-ryggen jeg står
på, hever ura seg ende opp mot Sølen-fjellet, med
skar, og botner, og snø-striper.
Men bortom Sølen-sjøen og skog-flatene, langt i
nord, svømmer høye fjell: Gloføken, Elge-piggen,
Gråhøgda, i blå dis under natthimlens drøm.
For bølgende vidder: Det stiger og synker, og
stiger igjen utover, stadig høyere — det er musikk.
— Uvilkårlig toner Preislied inne i en. —
Ja Preislied? Er det da mulig? Kan en kultur
som har skapt en verden så ophøyet skjønn som
musikken, en kultur som i Preislied stiger og stiger
til den bryter ut i en strålende skjønnhets-jubel —
kan den være den samme som utfoller dette brutale
maktbegjær, denne jagen etter ytre glans?
Nei, og atter nei. Det er ikke kulturen, det er de
gamle villdyr-instinktene, som har ført massene vill,
og ved suggestionens makt revet dem med på de ville
veier. De har telegraf, telefon, presse i sin tjeneste
for å spre sin gift med elektrisk hastighet. Og hopen,
204
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
