- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 11. Søndre Bergenhus amt /
31

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

3. KVINNHERRED

31"

88. Om. (Kun en Udmark å’mmshagen [og ammstrcee] kjendt;
ogsaa opg. ö’mms-). — pa Oma NRJ. II 515. Om 1563. Oem 1563.
Oumme 1610. Omme 1612. Omb 1668. Oem 1723.

Formen fra 1519 skyldes mulig Sammenblanding med Strandebarm GN.
38, som omvendt én Gang er skr. Om. Hvis Gaarden har gaaet helt ned til
Sammenløbet af Mælsdalselven og Hattebergelven, kan dens gamle Navn have
været * Ó m, Dat. Flt. af á f., Aa; om Brugen af Dat. se Indl. S. 14. Bliver
da samme Navn som Aam i Vass og i Ørsten (Bd. XIII S. 90) og som Am
(skr. i Om, i Oom i 14de Aarh.) i Ringsaker (Bd. III S. 17 f.).

88,2. Teigen. Udt. tei’gen.

89. Præstegaarden. — Malmanger BK. 7. DN. I 783, 1527.
1668. 1723.

* Malm angr, opr. Navn paa den brede Vaag, som gaar ind til
Kirkebygden i Kvinnherred. Sms. med angr m., Fjord, Vik (Indl S. 42). Se
N. Fjordn. S. 72, hvor det oplyses, at Navnet «skal udtales Malmaanger».
1ste Led er m a 1 m r m. i den Betydning, som Ordet endnu har bevaret i
Svensk: Sandmo, Grusslette; se Indl. S. 67.

90. Skeie. Udt. sjei’e. — a Skæidi BK. 81 a. [Skede NRJ.
II 515. 562.] Sked NRJ. II 580. Skiede 1563. Skiee 1610. Skee
1612. Scheye 1668. Scheie 1723.

Skeið n., se Indl. S. 75. Navnet forekommer i dette Amt ogsaa i
Os (GN. 34), i Ulvik (GN. 69) og i Vikar (GN. 21). Paa det sidste Sted er
Skeie Nabogaard til Rosseland (af ross, Hest), hvilket taler for, at ialfald
denne Gaard, hvis Huse før Udskiftningen laa paa en langstrakt, over
Dalbunden lidt ophøiet Afsats, har været Sted for Kapridning. Ogsaa Gaardene
i Kvinnherred og i Os har en lignende Beliggenhed.

91. Seim. Udt. seim. — Sem NRJ. II 515. Seym OE. 149.
Seem 1563. Semb 1610 (da brugt af Fru Else Trondsdatter). Semb
1668. Sem 1723.

* S e i m r, sammendraget af * S æ e i m r, Søgaarden, som er sms. af
sær m., Sø, med h e i m r. Gaarden ligger ved Søen. Findes i denne Form
her i Amtet ogsaa i Haus (GN. 86), i Alversund (GN 83), i Granvin (GN. 94)
og i Voss (GN. 42), samt i Formen Sæm i Røldal (GN. 3).

92. Segleim. Udt. séggleim (ogsaa hort -emm). — Seglem
NRJ. II 515. Seglim NRJ. II 581. Seglem, Segelem 1563. Seglem
1610. Seglemb 1668. Seiglem 1723.

*Segleimr, sms. med heimr. Samme Navn er Segleim i Egersund
og i Rennesø. 1ste Led gjenfindes i Seglen i Løiten, der er sms. med vin,
og forklares Bd. III S. 107 som Ordet segl n., Seil; en Sammenligning af
en flad Jordstrækning med et Seil kunde ligge til Grund, segl forekommer
oftere i Stedsnavne, særlig i Navne paa Fjelde og paa Skjær; jfr. Bd. V S.
352 og Jakobsen S. 183. Det er usikkert, hvortil Navnet her har Hensyn.

93. Guddal. Udt. gu"ddal. — Gautdal BK. 7. Goddal NRJ.
II 515. Gwdall NRJ. II 580. Goudall 1563. Gudali 1563. 1610.
1612. 1668. Gudall 1723.

G a u t d a 1 r, sms. med Elvenavnet Gaut-. Gautaaen og Gautelven
findes endnu som Elvenavne (Dovre, Drangedal), og flere andre Gaardnavne
indeholde ligeledes Gaut- som Elvenavn, deriblandt Gutdalen i Stryn (skr.
i Gautdal BK. 29b). Gaut- hører til Verbet gjóta, at gyde, udgyde,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:35:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/11/0055.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free