- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 11. Søndre Bergenhus amt /
69

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

5. ETNE

69

33 a. I disse Navne er Riv- vistnok ikke overalt af samme Oprindelse. Riva
(med lukt i og tostavelses Tonelag) heder en Elv i Tyldalen, hvorefter
Riv-enget (Tønset GN. 4, 2) har Navn, og ifølge NE. S. 194 foreligger dette
Elve-navn ogsaa i Rive og i Rivedal(en). Derimod er ved Rivaasen i Etne og ved
Rivenes i Haus Forklaringen af Elvenavn ikke mulig. Bd. I S. 185 nævnes
som en naturlig Forklaring af Riv- i norske Stedsnavne at opfatte det som
oldn. rifa f., Revne; «men det kommer an paa, om der af dette Ord, der
har aabent i, har været nogen Sideform med lukt Vokal». Desuden er ved
Rivenes i Haus at mærke, at der ikke skal findes Revner i det Nes,
hvorefter Gaarden er kaldet. Maaske indeholder Navnene i Etne og i Haus oldn.
h r i f a f., som baade kan bruges om Rive, Hørage og om Grev. Hvis en
Situation ved Rivaasen og ved Rivenes har kunnet sammenlignes med et
Grev (h r i f a), turde dissse Navne i Betydning være at sammenstille med
Gaardnavnet Grevegg i Trøgstad (Bd. I S. 7).

28. Østebø. Udt. øsstebø. — Ofstebo NRJ. II 523. Øffstebø
1563. Østebøe (Degnegaard) 1610. Øfstebøe 1668. 1723 (ubeboet i
over 30 Aar).

*Øfstibær, den øverste Gaard. Saaledes er ogsaa Østebo i Holt
forklaret, medens Østebø i Søndeled efter Beliggenheden maa være * E y s t r
i-b æ r, den østre Gaard (Bd. VIII S. 23). Jfr. Daglignavnet af GN. 42.
Øfste-er nu i Udtalen jevnlig gaaet over til Øsste- (jfr. Thj. VSS. 1891 S. 215 f.).

STØLE SOGrN.

Om Sognets Navn og dettes Udtale samt om Navnets Forklaring
se under GN. 35.

Præst paa Støle er nævnt DN. I 170, 1329. XVIII 11, 1343.

Gaardenes Navne: 29. Bryllaam. Udt. bry’llåmm. —
[Bredelag (I) NRJ. II 523.] Brenndlang 1563. Brendelang 1563.
Brenne-lannd 1567. Bremmeland, Brenneland 1610. Bremeland 1612.
Brende-land 1668. 1723.

*Brennlangr, Sammensætning af brenna f., Brænding, i
Steds-navne brugt om Jord, som er gjort skikket til Dyrkning ved Brænding (Indl.
S. 45), med Adj. langr, lang, nu i Søndhordland udt. lang. Derved bliver
Nutidsformen8 Vokal i 2den Stavelse let forstaaelig. I Udlyden har man
den samme Lydovergang fra -ng til -mm som i Leikvam af Leikvangr
(Bd. XIV S. 67). Naar i 1ste Stavelse et opr. e foran 1 er gaaet over til
y, kan hermed sammenlignes, at Trænavnet selja f. nu i Søndhordland
udtales Sylja. *Brennlangr er Bd. I S. 362. VI S. 115
sammenstillet med Midlang i Vik (i Myrlange BK. 50b) og med Ryglang i Borre
(i Ryglange RB.). Disse Navne maa nærmest forstaaes omtrent paa
samme Maade som Adj. hærulangr, der findes som Tilnavn (K. Rygh
S 31. F. Jonsson S. 196) i Betydning: som har langt graat Haar; jfr. ogsaa
Tilnavnet húslangr om en Mand, som byggede et Ildhus af usædvanlig
Længde (K. Rygh S. 30. F. Jonsson S. 284). Mýrlangr og Rygglangr
kan saaledes forklares som: Gaard, der ligger ved en lang Myr, Ryg (Bd. VI
S. 115), og paa lignende Maade kan Brennlangr betyde: Gaard paa en

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:35:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/11/0093.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free