- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 11. Søndre Bergenhus amt /
217

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

17. OS

217

67. 3. Gjeilene. Udt. jeilane.

Best. Flt. af det under Tysnes GN. 70 omtalte Geil f.

68. Bjaaiies. Udt. bjanes. — Bøarnes BK. 64 b. Biaanes
1563. Biønes 1610. Biørnes 1610. Bionis 1612. Biones 1668.
Biaanes 1723.

Bæj arnes, vistnok sms. med GN. 65. Jfr. Kvinnherred GN. 152.

69. Hatvik. Udt. hattviJço. — Haftvik BK. 64 b. Hatuig NRJ.
II 532. Hattuig 1563. Hartuig 1567. Hatuig, Hatuigen 1610.
Hatt-vigen 1668. Hatvig 1723.

H apt vik, sms. med hapt n., Baand, her vel i samme Betydning som
Folkesprogets Band n.: «(vidt) Fas paa (det låve) Vandskil mellem to
Dalfører, som det forbinder til væsentlig een Dal, med kun eet Navn» (Ross i
Tillægget); jfr. Bd. IV, 1 S. 206. Det lille Dalføre, som gaar op fra Vikens
Band, danner ved et saadant «Band» Fortsættelsen af det større, i samme
Relning løbende Dalføre, i hvilket GN. 67 ligger. Da der i Viken er god
Havn, er der megen Færdsel gjennem de nævnte Dalfører. Med Overgangen
fra -pt- til -tt- i dette Navn kan sammenstilles Lydudviklingen i ep ti r og
a p t r, nu i Folkesproget etter og atter.

69,2. Lonene. Udt. lo’nane.

71. Berge vestre. Udt. b&rje. — Berig NRJ. II 532. Berg
1563 Berge 1610. Berie 1668. Berge 1723.

»Berg n., Dat. * B e r g i, Berg. — Jfr. Fuse GN. 25.

72. 74. Eide nedre og øvre. Udt. eie. — Eide NRJ. II 532.
Heide 1563. Eide 1610. Nedre og Øfre Eye 1668. Nedre og Øfre
Eie 1723.

*Eið n., Dat. *Eiði (Indl. S. 48,). «Eide-Gaardene ligge i en bag
Kystaaseine strygende Indsænkuing, hvis nordlige Ende gjennem et Skar har
Udgang til Samnangerfjorden; den sydlige Del kaldes Heglandsdalen os:
sender en Tverelv til Oselven.» O. R.

72,2. Skavliellen. Udt. sJcavhedló.

Samme Navn, men i Flt., er vistnok Skaveldene i N. Aurdal (a S k a
f-hellum DN. II 202, 1341. S k a f u e 11 a RB. 277). Sidste Led er h e 11 a f.,
Helle, fladt Berg, flad Klippegrund. Skav- forekommer i endel senere Navne
som Skavaasen, Skavdalen, Skavlien osv. samt i den gamle Sammensætning
Skavogg (Skafhogg) i Betydning af skaf n., Bark, som skaves af
Løvtræer til Kreaturfoder. Denne Betydning synes dog at passe mindre godt i
Sammensætning med et Ord som hella. Derfor er det Bd. IV, 2 S. 268 om
Navnet i N. Aurdal formodet, at det vel hellere betyder: Klippegrund, hvor
man har ment at se Spor af Afskrabning (skafa, skave, skrabe). Et Stykke
fladt, joi dbart Berg stikker frem lige nedenfor Husene paa Skaveldene; det
er vel dette, som har givet Anledning til Gaardens Navn. Eller * s k a
f-hella kunde som Stedsnavn ialfald her i Os mulig egentlig betegne: en
Helle eller flad Sten, hvor man sankede sammen og mulig tillige for en Tid
opbevarede Skav. Ved Skavhellen i Os findes meget Løvskov.

73. Hegland. Udt hafgglann. — [Høgeland (!) NRJ. II 532.]
Heggelandt 1563. Heglannd 1567. Hegland 1610. 1668. Heigland
1723.

Se Skaanevik GN. 25.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:35:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/11/0241.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free