- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 11. Søndre Bergenhus amt /
231

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

18. SAMNANGER

231

13. Tveit store. Kaldes stó’rtveit. — Þneit BK. 64 a. i
Þuæitenn (?) BK. 70 a. Twet NRJ. II 509. III 457. Tweitt NRJ. IV
473. Tueid 1567. Stoer Tuedt 1667. Store Tvedt 1723.

Þ veit f. (Indl. 8. 83). Þuæitenn i BK. er snarere Feil for -e n n i,
best. Dat., end den stivnede Nominativ i best. Form. — Jfr. GN. 47.

14. Gamlehaugen. Udt. gammlehauinn. — Se GN. 16.

15. Ny haugen. Udt. mfhaumn. — Se GN" 16.

16. Fjøsanger. Udt. †’jøysanger (!). — Fießanger 1563.
Fiøs-annger 1567. Fiøsanger 1610. Fiosanger 1620. Fiøßanger 1667.
Store og Lille Fiøsanger med Hougen 1723.

*Fjósangr, sms. med angr m., Fjord, Vik (Indl. S. 42). «Har vel
snarere sit Navn efter Nordaasvandet, ved hvis nordlige Ende Gaarden ligger,
end efter det noget nordligere liggende lille Fjøsangervand. Nordaasvandet
er en Indfjord, som ved en [farbar] Strøm staar i Forbindelse med Leden.
Det kaldes paa Kystkarter Fjøsangerfjorden, som dog neppe er den alm.
Benævnelse i daglig Tale.» O. li. 1ste Led er vel nær beslægtet med Fjøsne
i Etne (GN. 30) og Fauskanger i Herlø (GN. 29). <Hougen> er GN. 14. 16.

17. Nygaard. Udt. ny’går.

18. Grønstølen. Udt. grønnstølen.

19. Kraakenes. Udt. krå’lcenes.

Af Fnglenavnet kråka f. Jfr. Bd. XIII S. 7.

20. Bones. Udt. bø’nes. — Bynes NRJ. II 509. III 457. 1563.
Bynnes 1567. Byennes 1610. 1611. "Blyenes (!) 1620. Byenes 1667.
Byenæs 1723.

1ste Led er udentvivl bær eller b ý r m., Gaard (Indl. S. 47); men det
kan ikke sikkert bestemmes, i hvilken Form Ordet her optræder. Jfr. Os
GN. 68.

21. Strømme. Udt. straume. — Strom NRJ. II 509. Strøm
NRJ. III 456. Strømm 1567. Strømme 1610. 1667. 1723.

Dat. af straumr m., Strøm. Ved den Strøm, hvorigjennem
Nordaasvandet har Forbindelse med Søen.

22. Sælen. Udt. scelb. — Selle NRJ. II 509. [Setle (!) NRJ.
III 456.] Sælæ NRJ. IV 473. Selle 1563. Selie 1567. Seell 1610.
1620. Selle 1667. Sæle 1723.

Se Os GN. 7. Jfr. GN. 86 i dette Herred.

22,3. Myren. Kaldes sælemýræ.

23. 25. Fyllingen nedre og øvre. Udt. føllingje. — Fylingir
DN. XII 154, 1427. Fylinger DN. XII 227, 1490. Føling 1563.
Fyllinng 1567. Fylling 1610. Følling 1620. Nedre og Øfre Fyllinge
1667. Nedre og Øfre Fyllingen 1723.

F y 1 i n g r. Findes som Gaardnavn ogsaa i Aremark, i Hammer (GN.
20), i I. Holmedal, i Skodje og i Borgund Sdm. I Hammer ligger Gaarden
indenfor en større Fjordbugt, og paa et Nes ved dennes Munding findes en
Gaard Fylingsnes (GN. 31). Deraf maa sluttes, at F y 1 i n g r der opr. har
været Navn paa Bugten. Samme Forklaring passer i Aremark, hvor Gaarden
ligger ved en Bugt af Aren. Ogsaa Gaarden i Borgund har lignende Be-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:35:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/11/0255.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free