- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 11. Søndre Bergenhus amt /
405

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

33. LINDAAS

■il 405

25. Tveite nedre. Udt. tveitd. [Kaldes nésretveitó.] — Twet
NRJ. [II 502 ?]. III 463 [?]. Tueid 1567. Nedertuedt 1611. Nedre
Tvet 1667. Nere Tvedt 1723.

»Þ vei tar, Flt. af þveit f. (Indl. S. 83), nu i best. Dat. — Jfr.
«N. 46.

25,4. Uren. Udt. uræ.

26. Groven. Udt. grø’væ, Dat. grø’vine. — Groff 1610. Grof
1667. Grov 1723.

27. Tveite ovre. [Kaldes ø’vretveitö.} — [Tøffrettwet NRJ. III
461.] Øfrethuedt 1611. Øfre Tvet 1667. Øfre Tvedt 1723.

27,1. Myren. Udt. mý’rœ.

27,4. Optun. Udt. ó’pptún.

28. ReikeraaSi Udt. reikrås. — Reggeraas 1611. Regeraas

1610. 1620. 1667. 1723.

*Reikaráss, sms. med reik f., som i Oldn. betegner Skillelinjen
paa Menneskets Hoved og i Folkesproget desuden bruges i Betydningerne:
Blis, Stribe i Panden paa Dyr, og Agerfure (Grændsefure mellem Agre). I
Stedets Dialekt anvendes Reik f. foruden i Betydningen: Skil i Haaret, ogsaa
om Spor efter en (t. Ex. i en Eng, eller om Dyrespor). Det er uvist, hvortil
Navnets 1ste Led sigter. Over den Aas, hvorefter Gaarden har Navn, gik
den gamle Kirkevei; her er et Skar, kaldet jei’testien. Reik synes efter O. R.
at danne 2det Led i Langreiken, Plads ved Kvisvik i Strømsneset.

29. Hauge. Udt. haje, høje. — [Hwck NRJ. II 502?]. Houge

1611. 1620. 1667. 1723.

* H a u g r, Dat. * H a u g i (hvorfra Nutidsformen stammer). — Jfr. GN. 90.

30. Myr. Udt. mýr (en sagde: mý’rœ). — Mvre NRJ. II 497.
Myr 1563. 1567. 1611. Í620. 1667. Myhre 1723.

* M ý r r f., Myr. Udtaleformen mxjr har jeg faaet bekræftet.

31. Li. Udt. li. — Vnderliidh NRJ. II 497. Liidt, [wnder
Liidt] NRJ. III 453 f. Liidt 1563. 1610. Lij 1667. Lie 1723.

*Undir L í ð, d. e. under Lien, «Præpositionsnavn» (Indl. S. 16).

32. Kleven. Udt. Met’væ, Dat. Jclei’vene. — Kleiff 1567. Kløff
1610. Klefuen 1667. Kleif 1723.

32, 3. Hagen. Udt. hajenn (Dat. paastodes hcCgo).

33. Jordøl. Udt. jordøl. — Jordal NRJ. II 497. Jordall
NRJ. III 454. Hiordall NRJ. IV 479. Jordall 1563. Jordull 1567.
Jordall 1610. Jordal 1667. 1723.

Har ligesom Jordal i Aasene (GN. 114) begyndt med H j -; se
Vossestranden GN. 79.

[33, 1. Bammen.]

«Eneste Sted, hvor dette Navn er fundet; intet til Forklaring» (O. R.).
Mulig beslægtet med Folkesprogets Bembel m., Navle, samt med den Stamme
b u m b -, som man synes at have i Bømmel i Finnaas.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:35:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/11/0429.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free