- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 11. Søndre Bergenhus amt /
461

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

36. ULLENSVANG

•461

121. Kvandal. Udt. kvanndal. — af Kuændale BK. 79 a. af
Kuændisle (!) BK. 77 a. Quandall 1603. Quamdall 1614. Quandal
1667. Quandall 1723.

Nutidsformen, som det ligger nærmest at forklare af Plantenavnet
hvonn f., Kvanne (se Skaanevik GN. 56), og de gamle Former med K u æ
n-stemme ikke overens. Hvis K u æ n- er rigtig overleveret, synes dette at
maatte forstaaes som Ordet kvern f., Kværn. I *Kverndalr (forkortet
Sammensætning for * K v e r n á r d a 1 r, d. e. Kvernaadalen, jfr. Hosanger
GN. 43) maa i saa Fald Iste Led være blevet ombyttet med et Ord, som
lignede stærkt i Lyd og efter Naturforholdene paa Stedet gav god Mening.
Jfr. NE. S. 134.

122. Naustflaat. Udt. nausflåt. — Nøedtzflaadt 1614.
Nødz-flod 1613. Nøsflodt 1667. 1723.

*Naustflot betyder: Fladen (flot f., Indl. S. 50), hvor Nøstene staa.
Har udentvivl Navn som Landingsplads for flg. GN., der ligger høiere oppe.

123. Tjoflaat. Udt. lep flåt (ogsaa hørt Jgåflåt). — Þiodaflar
(Nom.) DN. XII 84, 1378." ’Thiodhaflar DN. XII 161, 1427. af
Tiodhaflaa DN. XII 197, 1463. Tyofflo NRJ. III 149. Thiufflaa 1563.
Tiofflaa 1567. Thiufflaa 1603. Gufflaadt (!) 1614. Thioflodt 1667.
Tioflot 1723.

Þjóðaflár Flt., sms. med flå f., en liden Afsats, Flade i en
Fjeldside, hvilket Ord senere, vel ved Indvirkning fra frgd. GN., er ombyttet med
-flaat. Iste Led er l>jóð f., Folk. Þjóðaflár oplyses vistnok ved
Herreds-navnet Tjølling paa Vestfold, som i MA. er skr. Þjóðalyng, Þjóðlyng.
I dette har Fritzner (Arkiv Bd. I S. 31) forstaaet Þjóða- ikke som Gen.
Flt., men som en i Sammensætningen afslidt Form for Gen. Ent. Þjóðar-,
og han antager, at dette Ords Betydning her er den samme, som han
tillægger det t. Ex. i ])jóðvegr, Alfarvei, en Vei, som er almindelig, og
Jjóðstefna, almindeligt Ting, Bygde- eller Herredsting. 2det Led -lyng
opfatter han som et kort Udtryk for: »Lynghede, brugt som Tingsted» (jfr.
Forklaringen af Strandebarm GN. 69), ligesom brekka alene kan findes for
det sms. pingbrekka. Betydningen af Navnet ^Þjóðarlyng bliver
altsaa efter Fritzner: Lynghede, brugt som Tingsted for det almindelige
Bygdeting (Herredsting). G. Storm har i det hele sluttet sig til Fritzners
Opfatning (Hist. Tidsskr. 4. Række Bd. 1. S. 227); kun tror kan ikke, at det er
Herredstinget, som har været holdt paa dette Sted, men Hovedtinget (jfr.
þjóðá, Hovedelv); endnu saa sent som i 1557 holdtes et Ting paa Tjølling
for Almuen i hele Brunla Len. Se Bd. VI S. 287 fif. Fritzner og Storm have
udentvivl Ret, naar de i I> j ó ð (a) 1 y n g søger en Betegnelse for Tingsted;
men den specielle Forklaring, de give af í>jóð(a)- i denne Sammensætning,
synes ikke at være rigtig. For det første er det vel lidet rimeligt, at Þj
óða-staar for opr. Þjóðar-, som ingen af Navnets talrige gamle Former har.
Dertil kommer, hvad der kan sluttes af Navnet Þjóðaflár i Ullensvang.
Heller ikke i dette Navn synes ]? j ó ð a - at kunne være afslidt for ]? j ó ð a r-,
og i ethvert Fald kan dette Navneled her i en Sammensætning med flå
umulig have den afsvækkede Betydning «almindelig» eller «Hoved-». Her
maa man forklare Þjóða- som Gen. Flt., og Sandsynligheden taler da for
den samme Opfatning af Ordet i Þjóðalyng. Dette maa altsaa betyde:
Folkenes Lynghede eller Tingsted. Brugen af Flertal oplyses mulig ved et
Sted i Eddadigtet Sigrdrífumál (Vers 12): á ‡> v í Jtingi, er Jjóðir skulu
i fulla dóm a fara, hvor Jjóðir i Flt. er anvendt netop om Mænd,
som fare til Tinge for at dømme. Da nu J? j ó ð a - i Þjóðalyng har
Hensyn til Tingsamling, er det rimeligt at søge denne Betydning ogsaa i
Pjóðaflár. Man tør saaledes gjengive dette ved: Folkefladerne, d. e.
Fladerne, hvor Folk fra forskjellige Landskaber — dette synes at være
udtrykt ved Flertalsformen Þ j ó ð a - — samles paa Tinge. I » j ó ð a f 1 ;’t r har,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:35:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/11/0485.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free