- Project Runeberg -  Renæssansemennesker : historien om Niccolo Machiavelli /
284

(1922) [MARC] Author: Hans Ernst Kinck
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Machiavelli intime

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

naar han torsdagen med disse drengene sine pryler
løs paa en stut. Da jeg indsaa, der ikke var nogen
fortjeneste med det, sa jeg til de andre at jeg ikke
har mer ved, og alle gjorde opstyr ved det, særlig
Battista, som regner dette blandt de andre
statsulyk-ker. — Naar jeg forlater skogteigen, gaar jeg til en
kilde, og derfra til et av mine fuglefangst-steder, med
en bok under armen, enten Dante eller Petrarca,
eller en av disse mindre poeter som Tibul, Ovid og
lignende. Jeg læser om disse deres elskovs-passioner
og deres eventyr, mindes mine og dvæler en smule
ved denne nydelse i tanken. — Saa begir jeg mig
paa vei til osteriet, snakker med dem, som reiser
forbi, spør nyheter fra deres grænd, hører et og andet,
og merker mig menneskenes skiftende smak og
forskjelligartede syn. — Imens kommer saa frokost-tid,
da jeg spiser med mine av den mat som min
fattige villa og smule fædrenearv skaffer. Naar jeg
saa har spist, vender jeg tilbake til osteriet; her
er verten som regel tilstede, en slagter, en møller,
to teglstensbrændere. Disse klænger jeg mig indpaa
for hele dagen, idet jeg spiller med dem kort,
terning, som gir anledning til tusen trætter og til tusen
uærbødige finter, og som tiest slaas man bare om en
skilling, men ikke desto mindre har folk hørt os
skrike like til San Casciano en grænd længer
syd i Chianti). Jeg er gaat rent op i dette elendige
liv, og har faat mug paa hjernen av det; jeg lar
denne min skjæbnes ondskap ha sin frie gang, og
var bare tilfreds den slik kunde trampe mig ned,
saa en fik se, om den da ikke skammet sig. — Naar

284

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:40:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/niccolo/0302.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free