- Project Runeberg -  Robinson Crusoe : liv og eventyr. 1 /
15

(1919) [MARC] [MARC] Author: Daniel Defoe Translator: Thomas Vetlesen With: Keeley Halswelle
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

15
færdes, gik meget hoit, om end ingenlunde saa høit, som jeg siden
saa mangen gang har set det, ikke engang saa hoit som jeg op
levde det et par dage senere. Men i ethvert fald var det nok til
at forfærde mig, der endnu var verfaren som sjomand og ikke
kjendte noget til sjøvæsenet. Hver ny bolge frygtet jeg for skulde
sluke os, og hver gang skihet sank ned i en bolgedal, var jeg ræd
for at vi ikke skulde komme op igjen, og i denne sjæleangst gjorde
jeg mange løfter og fattet beslutninger om at ifald Gud bare vilde
skaane mit liv paa denne ene reise, skulde jeg, saafremt jeg bare
fik sætte foten igjen paa tort land, straks vende tilbake til min
far og aldrig mere i mit liv sætte min fot ,paa et skib, og end
videre at jeg vilde folge hans raad og aldrig mere utsætte mig
for farer som denne. Allerede nu indsaa jeg klart rigtigheten av
hans bemerkninger om middelstanden, hvor behagelig og rolig
han hadde tilbragt sit liv, uten nogensinde at være utsat for ha
vets stormer og landjordens plager, og jeg besluttede som en an
gergiven fortapt son at vende tilbake til min far.
Disse forstandige og nokterne tanker varte saalænge stormen
stod paa og en stund bakefter; men allerede næste dag la vinden
sig og havet blev roligere, og jeg begyndte at vænne mig litt til
det, men blev dog ved at være alvorlig tilmode hele dagen, især
fordi jeg tillike endnu var en smule sjosyk; men utover mot kvel
den klarnet veiret fuldstændig, det var helt forbi med stormen, og
en henrivende deilig aften fulgte; solen gik ned fuldstændig klar,
og gik likedan op næste morgen, og da vi kun hadde svak eller
slet ingen vind og et rolig hav med glimrende solskin over, saa var
synet, efter min mening, mere henrivende end noget jeg for had-
de hat.
Om natten hadde jeg sovet godt, var nu heller ikke sjosyk
længer, men rigtig glad i hv, og saa med forundring paa havet
som dagen i forveien hadde været saa vildt og skrækkelig og nu,
kort tid efter, saa rolig og venlig. Men forat mine gode forsætter
ikke skulde holde stand, træder just nu min kamerat, som jo i
grunden hadde lokket mig avsted, hen til mig og sier, idet han
klapper mig paa skulderen:
«Naa Bob, hvorledes har du det efter den historien? Jeg vaa
ger du var forskrækket igaar, ikke sandt, endda vi bare hadde en
hatfuld vind?»
«Kalder du det en hatfuld vind?» sa jeg. «Det var jo en
forfærdelig storm.»
«En storm? Din tosse,» svarte han, «kalder du det en storm?
Det var jo ingenting! Har vi bare et godt skib og aapen sjo,
saa bryr vi os ikke om en bøie som den. Men ’du er nu engang

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:49:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nocrusoe/0017.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free