- Project Runeberg -  Robinson Crusoe : liv og eventyr. 1 /
143

(1919) [MARC] [MARC] Author: Daniel Defoe Translator: Thomas Vetlesen With: Keeley Halswelle
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

143
Dette var nu som jeg vikte ha det, og omtrent halvandet aar
.efter hadde jeg en hjord paa omtrent et dusin gjeter, kiddene
iberegnet. To aar senere hadde jeg tre og fyrti, uten at regne med
dem som jeg hadde slagtet til min underholdning. Senere md
hegnet jeg fem nye stykker land, og satte op kveer der som jeg
kunde drive gjetene ind i, for at ta dem jeg hadde bruk for, og
grinder som forte fra den ene beitesmark til den anden.
Men dermed var ikke alt gjort. Nu hadde jeg nemlig ikke
alene gjetekjøt, saa ofte jeg vilde spise det, men ogsaa melk, noget
jeg fra først av ikke hadde tænkt paa, men som blev mig en glæ
delig overraskelse, da jeg faldt paa at benytte mig derav. Nu
indrettet jeg mig en melkebod, og fik undertiden paa en dag seks
otte potter melk. Og da naturen som gir hver skapning sin føde,
ogsaa lærer den bruken derav, saa lyktes det nu mig, som aldrig
hadde melket en ko, langt mindre en gjet, eller set paa smorkjer
ning eller ysting, at tilberede smør og ost, om end efter mange
forsøk og uheld, og siden behøvde jeg aldrig at undvære disse
fødemidler.
Hvor naadig kan dog vor almægtige skaper behandle sme
skapninger, seiv under vilkaar hvor de synes ganske at maatte
gaa til grunde! Hvor forstaar han dog at forsøde de bitreste til
skikkelser og gi os leilighet til at prise ham seiv for fangenska
pets indskrænkning! Hvilket rikt bord var ikke her dækket for
mig i ødemarken, hvor jeg i begyndelsen ikke saa nogen anden
utsigt for mig end at suite ihjel.
Det vilde ha bragt en stoiker til at le om han hadde set mig
sitte tilbords med min lille familie. Der var først min majestæt,
fyrsten og herren over den hele o. Alle mine undersaatters liv
var min uindskrænkede myndighet underlagt. Jeg kunde hænge
dem op og partere dem, give og tåge liv og frihet, og blandt mine
undersaatter fandtes der ikke en eneste oprører. Det var ogsaa
værdt at se hvorledes jeg likesom en konge spiste alene, mens
mine tjenere opvartet mig. Kun Poll var den eneste person, ret
som han var min utvalgte yndling, hvem det var tillatt at tale
med mig. Min hund, som nu var meget gammel og skrøpelig, og
som ikke hadde fundet nogen av sin art til at forplante sin slegt,
sat altid ved min hoire side, og to katter sat en ved hver ende
av bordet og ventet paa en bit av min haand nu og da, som et tegn
paa særegen gunst.
Det var ikke de to katter som jeg fra først av hadde bragt
med fra skibet, for de var døde begge to, og jeg hadde med egen
haand begravet dem i nærheten av min bolig: men disse stammet
fra den ene av dem, som hadde faat unger med et slags kat jeg
ikke kjendte, og var opdraget av mig; de andre var forvildet og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:49:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nocrusoe/0145.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free