- Project Runeberg -  Robinson Crusoe : liv og eventyr. 1 /
151

(1919) [MARC] [MARC] Author: Daniel Defoe Translator: Thomas Vetlesen With: Keeley Halswelle
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

151
at vise mig blandt hans andre skapninger av min egen art. sa a
at synet av en saadan vilde forekommet mig som en opvækkeise
f ra doden til livet og som den storste lyksalighet himlen kunde
skjænke mig, bortset fra utfrielsens hoieste lykke — jeg altsaa
skalv og bævet nu ved den blotte forestilling om at se et menneske,
og var færdig til at synke i jorden av f rygt for skyggen av et saa
dant, eller for det tause bevis for at et menneske hadde sat sin
fot paa oen.
Saa omskiftelig er det menneskelige sind, og denne kjends
gjerning gav mig siden, da jeg hadde kommet mig noget efter min
forste overraskelse, leilighet til mangehaande merkelige betragt
ninger. Jeg tok i betænkning at mine nuværende livsvilkaar nu
engang var dem som det uendelig vise og algode forsyn hadde
bestemt for mig; at da jeg ikke kunde forutse hvad den guddom
melige visdom hadde til hensigt dermed, burde jeg heller ikke
knurre mot dens styrelse; at Gud som hadde skapt mig, dermed
ogsaa hadde en utvilsom ret til at styre og raade over mig uind
skramket, som det tyktes ham bedst; at da jeg, hans skapning,
hadde krænket ham, hadde han dommerens ret til at ilægge mig
den straf som syntes ham retfærdig. og at jeg kim hadde at un
derkaste mig og taale hans unaade, fordi jeg hadde syiidet imot
ham.
Dernæst kom jeg til at tænke paa at Gud, som ikke alen-? er
retfærdig, men ogsaa almæglig. likesom han hadde fundet det
tjenlig at straffe og hjemsoke mig, ogsaa var istand til at utfrie
mig. og bvis han ikke gjorde det. fordi han ikke fandt det tjen
lig, saa var det uten sporsmaal min pligt at hengi mig helt og
uh ’uiget i hans vilje, likesom det ogsaa paa den anden side var
mlv pligt at haabe paa ham, bede til ham og adlyde hans dag
lige vink og anvisninger.
Disse tanker sysselsatte mig mange timer og dage, ja uker.
og maaneder. En forunderlig virkning av mine overveielser ved
denne leilighet, vil jeg ikke undlate at meddele. Som jeg en mor
gen laa i min seng, og mine tanker dreide sig om faren for de
vildes tilsynekomst, skjonte jeg at dette gjorde mig rent forstyr
ret, og da faldt de ord i skriften mig ind: «Kald paa mig i din
nod, saa skal jeg frelse dig, og du skal prise mig.»
Derpaa stod jeg glad op av min seng, og mit hjerte var ikke
alene styrket, men jeg saa mig ogsaa henvist paa den rette vei
og opmuntret til oprigtig at bede Gud om redning. Da jeg hadde
gjort det, tok jeg min bibel, og da var de forste ord jeg stotte paa,
da jeg aapnet den for at læse i den: «Bi paa Herren/vær trostig
og uforsagt, og bi paa Herren.» Jeg kan umulig beskrive den
trost som dette ord indgav mig. Jeg la derfor med taknemmelig-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:49:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nocrusoe/0153.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free