- Project Runeberg -  Robinson Crusoe : liv og eventyr. 1 /
186

(1919) [MARC] [MARC] Author: Daniel Defoe Translator: Thomas Vetlesen With: Keeley Halswelle
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

186
over mig med saadan magt og saadan voldsom attraa, at de var
ganske uimotstaaelige.
Da nu alt dette hadde ophidset mine tanker i et par timer
eller mere, og det saa heftig at det bragte mit blod i oprør og
min puls til at slåa som om jeg hadde feber, blot fordi mit sind
var saa oprort, sænket naturen mig i en dyp søvn, saa træt og
utmattet var jeg blit bare ved at tænke paa disse ting. Man skulde
tro at jeg nu hadde dromt om dette, men det var ikke tilfældet;
jeg drømte ikke om noget som hadde hensyn dertil; min drom
var derimot følgende: Jeg gik som sedvanlig om morgenen ut
fra min fæstning, da saa jeg ved stranden to kanoer og el ve vilde
stige i land derfrå; de førte en anden vild med sig, som de skulde
til at slagte og fortære; men en gang for den vilde op, som de
skulde til at slagte, og løp sin vei av alle livsens kræfter, og det
syntes mig i min drøm at han kom lopende ind i det tætte krat
foran min borg, for at skjule sig der, og at jeg, da jeg saa ham
alene og la merke til at de andre ikke skjønte han var paa denne
kant, viste mig for ham, smilte venlig til ham og satte mod i ham.
at han derpaa knælte ned for mig og dermed syntes at bede om
hjælp, hvorpaa jeg viste ham min stige, lot ham klyve opad den
og førte ham ind i min kjelder, og at han derefter blev min tje
ner; og nu da jeg hadde dette menneske sa jeg til mig seiv: «Nu
kan jeg visst ogsaa vaage mig over til fastlandet, naar denne gut
er min styrmand; han kan sige mig hvad jeg skal gjøre, og hvor •
hen jeg skal gaa for at faa levnetsmidler, likeledes hvor jeg skal
gaa hen for ikke at bli ætt op, og til hvilken kant jeg skal vende
mig for at slippe bort.» Disse tanker livde mig op, og jeg kjendie
en saa usigelig glæde over den utsigt til at bli frelst som drøm
men hadde vist mig, at nu paa den anden side den skuffelse som
jeg følte da jeg vaagnet op, og saa at det kun hadde været en
drøm, var likesaa overmægtig for mig og hensatte mig i en dypt
nedslaat tilstand.
Men av alt dette drog jeg nu den slutning at den eneste mu
lighet for et forsøk paa min befrielse laa i at faa en vild i min
magt; om mulig maatte det være en av deres fanger som de
hadde bestemt at dø, og som de førte hit for at slagte; men til
denne tanke knyttet sig straks den betænkelighet at utførelsen
vilde være umulig uten at angripe og dræpe en hel flok av dem,
og det vilde ikke alene være et høist fortvilet forsøk og kunde let
slåa feil, men jeg hadde jo ogsaa paa den anden side tvilt paa
min ret til en saadan fremgangsmaate, og mit hjerte bævet ved
tanken paa saa megen blodsutgydelse, seiv om det hadde min
befrielse til formaal. Jeg behøver ikke at gjenta de grunder der-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:49:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nocrusoe/0188.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free