- Project Runeberg -  Robinson Crusoe : liv og eventyr. 1 /
215

(1919) [MARC] [MARC] Author: Daniel Defoe Translator: Thomas Vetlesen With: Keeley Halswelle
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

215
og spurte Fredag om han vilde staa paa min side. Han hadde
nu overvundet sin skræk, og da hans mod var steget noget ved
den dram jeg hadde git ham, var han meget fyrig, og uttalte,
som allerede før, at han vilde do, naar jeg befalte ham at do.
Under dette anfald av stridsmod fordelte jeg nu de vaaben
jeg som for sagt hadde ladd, saaledes mellem os: jeg gav Fredag
en pistol til at stikke i sit belte, og tre geværer som han skulde
bære paa skulderen; seiv tok jeg ogsaa en pistol og de tre andre
geværer, og saaledes utrustet marsjerte vi avsted. Desuten ståk
jeg en halv flaske rom i lommen, og gav Fredag en stor pose
som indeholdt endnu mere ammunition, og paala ham at holde
sig tæt ved siden av mig, og ikke skyte eller gjøre nogetsomhelst
for jeg hadde git ham befaling til det, og indtil da ikke tale et
ord. Saaledes forberedt tok jeg en omvei til hoire paa omtrent
en mil, for det første for at komme forbi elveoset, og dernæst for
at naa skogen og komme de vilde paa skudhold, for de fik op
daget mig. At jeg let kunde gjore det, hadde jeg overbevist mig
om ved hjælp av kikkerten.
Mens jeg nu saaledes marsjerte avsted, vendte mine tidligere
tanker tilbake og bragte min beslutsomhet til at vakle noget. Ikke
saa at forståa at deres antal indgjod mig nogen fry gt, ti det var
jo nokne uvæbnede stakkarer som jeg utvilsomt- var overlegen,
seiv om jeg hadde været alene. Men jeg kom til at tænke paa
hvilken kaldelse, hvilken leilighet, eller endog nod, det var som
drev mig til at dyppe mine hænder i blod og angripe mennesker
som hverken hadde gjort mig noget ondt eller endog blot tænkt
paa noget saadant, — som like overfor mig var uten skyld, og’
hvis barbariske seder var deres ulykke, forsaavidt som de ’gav
bevis for at Gud hadde latt dem og de andre folk i denne ver
densdel bh liggende tilbake i denne barbariske folesloshet og med
slike umenneskelige skikker, — noget som dog ikke gav mig et
kald til at opkaste mig til dommer over deres handlinger, end
sige til at spille boddel i kraft av hans retfærdighet. Jeg tænkte
som saa: Gud vil nok ta saken i sin egen haand, naar han finder
passende, og for deres synder som folk ogsaa hjemsoke hele folket
med sm straf, men at denne imidlertid ikke var min sak. Rig
tignok kunde Fredag fole berettigelse til en saadan hevn, da han
var deres erklærte fiende, og levde i krigstilstand just med dette
tolk, for ham var det derfor i sin orden, naar han angrep dem,
men jeg kunde for mit vedkommende ikke sige det samme. Disse
tanker trængte under vandringen saa sterkt ind paa mig, at jee
foresatte mig kim at stille mig et sted i nærheten av dem for at
lagtta deres barbariske fest, og siden handle som Guds stvrels

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:49:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nocrusoe/0217.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free