- Project Runeberg -  Robinson Crusoe : liv og eventyr. 1 /
227

(1919) [MARC] [MARC] Author: Daniel Defoe Translator: Thomas Vetlesen With: Keeley Halswelle
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

227
Amerika. Derfor vilde spanieren heller raade mig til at la ham
og de to andre mænd grave om og saa til endnu mere land, sa a
meget som vi kunde avse saakorn til, saa vi til næste høst kunde
ha korn nok til hans landsmænd, ifald disse skulde indfinde sig,
ti ellers kunde let mangelen friste dem til misfornøielse, idet de
kun vilde se sig utfridd av en nødstilstand for at komme i en
anden. «Som I vet,» la han til, «gjorde jo Israels born, saa meget
de end i begyndelsen glædet sig over sin utfrielse fra Ægypten,
endog opror mot Gud som hadde frelst dem, da det skortet dem
paa brød i ørkenen.»
Hans omsorg var saa fornuftig og hans raad saa godt at jeg
blot kunde være høilig tilfreds med hans forslag, likesom ogsaa
hans trofasthet gjorde mig meget tilfreds. Derfor tok vi alle fire
til at grave, saavidt det lot sig gjøre med de træredskaper vi var
forsynt med, og efter omtrent fire ukers forløp, da det blev saatid,
hadde vi gravet om og gjort færdig saa meget jord at vi kunde
saa ut 22 skjepper byg og 16 krukker ris, d. v. s. alt hvad vi kunde
åvse til utsæd. Vi beholdt ikke engang tilstrækkelig tilovers til
vort eget underhold i det halve aar som vi maatte vente paa vor
høst, d. v. s. fra den tid regnet da vi la tilside det til utsæden be
stemte korn, og jeg vil her minde om at kornet i disse egne ikke
trænger til at ligge et halvt aar i jorden.
Da jeg nu hadde kamerater nok, og vort antal var stort nok
til at befri os for enhver frygt for de vilde, hvis da deres tal ikke
skulde være overordentlig stort, saa færdedes vi, hver gang dertil
gaves leilighet omkring paa øen, og da vor flugt eller befrielse
stadig laa os paa sinde, saa var det umulig, for mig i det mindste,
ikke ogsaa at tænke paa midler dertil. Til det øiemed utsøkte jeg
flere trær som jeg ansaa for duelige til bearbeidelse, lot Fredag
og hans far fælde dem og satte spanieren, hvem jeg hadde med
delt min mening om saken, til at tilse og lede deres arbeide. Jeg
viste dem med hvilken uendelig moie jeg hadde gjort særskilte
planker av et træ og paala dem det samme arbeide, indtil de fik
tilveiebragt omtrent et dusin svære bord, omtrent to fot brede, 35
fot lange og 2 til 4 tommer tykke. Hvilket overordentlig arbeide
dette utkrævde, kan man let forestille sig.
Paa samme tid var jeg betænkt paa at forøke min lille hjord
av tamme gjeter saa meget som mulig. I den hensigt sendte jeg
den ene dag Fredag og spanieren, gik seiv ut med Fredag den
følgende dag, og saaledes skiftet vi. Saaledes fik vi fat paa over
et snes unge gjeter, som var bestemt til at ales op sammen med
de andre; hver gang vi nemlig fældte en gamnaeL gjet, skaante
vi kiddene og øket vor hjord med dem. Men fremfor alt sørf©t

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:49:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nocrusoe/0229.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free