- Project Runeberg -  Robinson Crusoe : liv og eventyr. 1 /
236

(1919) [MARC] [MARC] Author: Daniel Defoe Translator: Thomas Vetlesen With: Keeley Halswelle
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

236
av en clygiig og paalidelig mand. Han forsikret at han vilde rette
sig efter disse helt igjennem fornuftige fordringer, til enhver tid
anse sit liv som mig forpligtet og ved enhver given leilighet be
vise dette, saalænge han levde.
«Nu vel,» sa jeg, «her har De tre musketter med ammunition,
og si mig saa hvilke skridt De nu seiv holder det for bedst at ta
fra først av.» Han bevidnet av bedste evne sin taknemmelighet,
men tilbod sig at gaa fuldstændig ind under min ledelse. Jeg sa
da til ham at jeg ansaa det hele foretagende for meget vanskelig,
men den bedste fremgangsmaate jeg kunde tænke mig, var at fyre
los paa dem mens de sov, og siden skaane dem som ikke blev
dræpt med den første salve og overgav sig, og overlate det helt
til Guds forsyn at styre skuddet.
Kapteinen svarte meget beskedent at han var utilbøielig til
at dræpe dem, ifald han kunde undgaa det; men de to omtalte
var rigtignok uforbederlige skurker, som hadde sat igang mytteriet
paa skibet, og hvis de slåp fra det, vilde det være ute med os.
ti de vilde da gaa ombord paa skibet, faa hele skibsmandskapet
med sig og gjore ende paa os alle. «Nu vel,» sa jeg, «nodvendig
heten retfærdiggjor da mit raad, som er den eneste maate hvorpaa
vi kan berge livet.» Men da jeg merket at han dog endnu stadig
hadde betænkelighet ved at utgyde blod, saa bad jeg om at de
vilde ta saken i sin egen haand,- og seiv avgjøre hvorledes vi
bedst skulde gaa frem.
Midt i denne samtale horte vi at nogen av mændene vaagnet,
og saa snart efter to av dem paa benene. Jeg spurte da kapteinen
om nogen av disse to horte til anforerne for mytteriet. Da han
beneglet det, sa jeg. «Godt, saa faar De la dem undkomme, forsynet
s} r nes at ha latt dem vaagne forat de skal komme bort. Hvis de.
andre undgaar eder, saa er det eders skyld.»
Saaledes tilskyndet tok han musketten som jeg hadde rakt
ham, i haanden, ståk en pistol i beltet og tok sine to kamerater
med sig, som likeledes hadde hver sit gevær i haanden. Da disse
to mænd, som gik foran, gjorde litt støi, saa vendte den ene av
de vaakne matroser sig om ved synet av de kommende og ropte
paa sine kamerater; men da var det for sent, ti i samme øieblik
som de ropte, fyrte hine to alt los, mens kapteinen var forsigtig
nok til at vente med sit skud. Hine to hadde sigtet saa godt paa
de to dem bekjendte matroser at den ene av dem blev dræpt paa
stedet og den anden meget haardt saaret; men der var endnu
liv i ham, saa han kom sig paa benene og ropte ivrig til de andre
om hjælp. Men kapteinen gik bort til ham og sa til ham at det
nu var for sent at rope om hjælp, han skulde heller be Gud om
tilgivelse for sin kjeltringstrek; med disse ord slog han ham til

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:49:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nocrusoe/0238.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free