- Project Runeberg -  Robinson Crusoe. Liv og eventyr 2 /
29

(1920) [MARC] [MARC] Author: Daniel Defoe With: Keeley Halswelle
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Robinson Crusoe

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 29 —

like ind til stranden. Det første menneske vi fik oie paa var den
gamle spanier hvis liv jeg hadde reddet. Jeg gjenkjendte straks
hans ansigtstræk; hans klædedragt skal jeg senere beskrive. Jeg
hadde sagt at jeg vilde gaa iland før de andre, men det viste
sig umulig at holde Fredag tilbake i baaten. Den gode sjæl hadde
opdaget sin far langt borte, saa langt at jeg ikke drog kjendsel
paa ham, og hadde jeg ikke git sønnen lov til at bli med iland
saa var han ganske sikkert sprunget overbord. Ikke før kjendte
han fast grund under sine fetter før han for avsted som en
utskutt pil. Det var nok til at bringe taarer i øinene paa enhver,
selv om han kjæmpet aldrig saa meget imot, at være vidne til
de første utslag av den stakkars fyrs glæde over at træffe sin
lar; han omfavnet ham, kysset ham, strøk ham over ansigtet,
løftet ham paa armen, satte ham ned paa en træstamme og la
sig paa knæ foran ham. Derefter saa vi ham reise sig igjen og
staa og stirre paa ham som om det var et underlig dyr han hadde
foran sig; en stund efter faldt han igjen paa knæ foran ham,
strøk ham over benene og kysset ham, hvorefter han igjen reiste
sig og stod og stirret paa ham. Man skulde tro at fyren var blit
forhekset. Men dagen efter kunde man le sig fordærvet av at se
hvorledes glæden nu fik ham til at opføre sig. Ora morgenen
gik han i flere timer frem og tilbake langs stranden ifølge med
faren og holdt ham i haanden som om han var en liten pike,
og ret som det var løp han ned til baaten for at hente et eller
andet til ham, et stykke sukker, et glas brændevin, en kjæks eller
anden lækkerbisken.

Om eftermiddagen gav hans fryd sig atter nye utslag; han
danset rundt sin far og indtok herunder de merkværdigste
stillinger, mens han hele tiden pludret og fortalte om alle sine reiser
og oplevelser. Kort sagt, hvis de kristne viste sine forældre en
slik hengivenhet i vor del av verden kunde man fristes til at
tro at det femte bud var overflødig.

Men dette er en avstikker; det er paatide at jeg vender
tilbake til min fortælling. Jeg vilde aldrig bli færdig hvis jeg skulde
regne op alle de ceremonier og høflighetsbeviser som spanierne
mottok mig med. Den første av dem gjenkjendte jeg som sagt
straks, det var nemlig han hvis liv jeg hadde redde}. Han og
en til kom hen til baaten, likeledes med et hvitt flag i haanden,
men det var saa langt fra at han gjenkjendte mig at han
over-overhodet ikke hadde fjerneste tanke paa at det kunde være mig
som kom.

«Min herre,» sa jeg til ham paa( portugisisk, «gjenkjender
De mig ikke?»

Han svarte ikke et ord men rakte sin bosse til sin ledsager

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:49:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nocrusoe2/0029.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free