- Project Runeberg -  Robinson Crusoe. Liv og eventyr 2 /
137

(1920) [MARC] [MARC] Author: Daniel Defoe With: Keeley Halswelle
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Robinson Crusoe

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

- 137 —

mine saker iland og overlate mig endel penger, saa skulde jeg
nok ved egen hjælp komme tilbake til England.

Min brorson var meget nedslaat over sakernes stilling, men
han indsaa selv at der intet andet var at gjøre. Han reiste
derfor ombord igjen og underrettet besætningen om at jeg hadde
git efter for deres skjændige krav. Dermed var alt iorden;
folkene gik tilbake til sit arbeide, mine saker blev sendt iland og
jeg hadde anledning til at overveie hvad jeg skulde foreta mig.

Jeg befandt mig nu ene og forlatt saaatsi ved verdens ende,
næsten tre tusen mil længer fra England end da jeg holdt til
paa øen. Rigtignok hadde jeg nu lettere anledning til at komme
hjem: Jeg kunde reise overland gjennem stormogulens rike til
Surat, derfra ta med et skib til Bassora og videre op gjennem
Den persiske bugt; saa kunde jeg følge karavaneruten gjennem
Den arabiske ørken til Aleppo og Skanderon, hvorpaa jeg kunde
faa skibsleilighet til Italien og komme hjem via Frankrike. Men
denne strækning tilsammenlagt vilde mindst utgjøre længden av
vor klodes diameter.

Jeg hadde ogsaa en anden utvei, nemlig at vente paa et par
engelske skibe som skulde være underveis til Bengalen fra
Sumatra; med et av disse vilde jeg muligens kunne komme
tilbake til England. Men det var slet ikke sikkert, for jeg stod
ikke i forbindelse med det ostindiske kompani, og utett deres
tilladelse vilde det falde mig vanskelig at komme med, det maatte
da være om en av skibsførerne skulde vise sig særlig elskværdig.

Imidlertid hadde jeg den tort at se mit skib seile sin vei.
Faa har vel været gjenstand for en behandling som jeg i dette
tilfælde; rigtignok har det hændt at veritable sjørøvere har reist
sin vei med et skib efter at ha sat de ombordværende iland paa
stranden, men vort mandskaps optræden var ikke stort bedre.
Heldigvis hadde min brorsøn overlatt mig to tjenere, eller rettere
sagt en kamerat og en tjener. Den første hadde været
proviant-forvalterens assistent og den anden hans private tjener. Jeg
fandt et godt logi hos en engelsk dame som ogsaa hadde flere
andre kjøbmænd i huset, nogen franske, to italienske jøder og
en engelskmand. Her hadde jeg det ganske bra, og ingen skal
kunne beskylde mig for overdrevent hastverk, for jeg blev boende
der i ni maaneder før jeg kom paa det rene med hvad jeg
egentlig skulde ta mig til. Fra England hadde jeg medbragt
endel værdisaker samt en god del kontante penger. Min brorsøn
overlot mig tusen piastre og et kreditiv paa mere om det skulde
behøves, saa jeg skulde ikke risikere at bli nødlidende. Jeg fik
snart solgt mine værdisaker med fortjeneste og kjøpte isteden

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:49:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nocrusoe2/0137.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free