- Project Runeberg -  Robinson Crusoe. Liv og eventyr 2 /
147

(1920) [MARC] [MARC] Author: Daniel Defoe With: Keeley Halswelle
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Robinson Crusoe

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 147 -

stemte os nu til at forandre kurs og ikke la nogen vite hvorhen
vi agtet os. Vi seilte herefter ostover, væk fra det farvand hvor
europæiske skihe færdedes baade naar de skulde til Kina og
andre steder indenfor vore skibes handelsomraade.

Da vi vel var kommet ut av dette farlige strok tok jeg
hollænderen for mig, og han opklarte det som endnu var uklart
ved saken. Nu fik vi bekræftet at han som vi hadde kjøpt
skibet av var en likefrem sjørøver. Hollænderen hadde tilhørt
besætningen, og han og fire andre var undkommet dengang
kapteinen blev myrdet; de hadde streifet længe omkring; tilsidst
lykkedes det hollænderen at svømme over til et hollandsk skib
som var paavei til Kina og som hadde seilt ind til kysten og
sendt) iland en baat efter ferskt vand. Han hadde ikke turdet
nærme sig baaten men hoppet tilsjøs et stykke længer væk, og
efter en lang svømmetur var han tilslut kommet ombord. Derfra
kom han til Batavia hvor to av hans tidligere skibskamerater
var ankommet iforveien. De hadde forlatt det øvrige mandskap
og fortalte at dette hadde solgt skibet i Bengalen til en flok
sjørøvere; disse var drat paa togt med det og skulde alt ha et
engelsk og to hollandske fuldlastede skibe.

Dette sidste var jo av betydning for os selv om vi visste
det var løgn. Men som min kompagnon sa saa vilde det ha
nyttet os litet at pukke paa vor uskyldighet hvis vi var faldt
i hænderne paa vore forfølgere; de var i den grad forutindtat
mot os at de neppe vilde ha vist os nogen skaansel. Det værste
hadde været at de sandsynligvis ikke vilde ha avventet en
ordentlig rettergang men vilde tat saken i sin egen haand, og da
vilde deres ustyrlige raseri ha diktert dommen. Derfor mente
min kompagnon at vi burdq reise direkte tilbake til Bengalen
som vi kom fra uten at lægge ind til nogen havn. I Bengalen
var vi nemlig kjendt og respektert, kunde bevise hvor vi
befandt os da skibet ankom og hvem vi kjøpte det av o. s. v. Men
først og fremst vilde vi der ialfald bli retfærdig behandlet av
domstolene hvis der blev retssak av det mens vi her risikerte
at bli hængt først og dømt efterpaa.

Til at begynde med delte jeg min kompagnons opfatning;
men efter at ha tænkt mig om sa jeg at jeg ansaa tilbakereisen
til Bengalen for meget risikabel. Vi befandt os nemlig paa den
forkjerte side av Malakkastrædet, og hvis der blev slaat alarm
kunde vi være sikre paa at bli omringet fra alle kanter baade
av hollænderne i Batavia og engelskmændene andetsteds. Blev
vi grepet paa flugten vilde vi ha dømt os selv, for det vilde bli
anset som ensbetydende med en tilstaaelse. Jeg spurte ogsaa den
engelske matros hvad han mente; og han erklærte sig enig med

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:49:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nocrusoe2/0147.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free