- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
43

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - B - brast ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

43 briller
brast
brast: stå last og m. en étre solidaire de q.
bratsj alto m. -ist (joueur d’)alto m.
bratt 1. escarpe, raide. skråning pente f.
rapide. trapp escalier m. raide. 2. se plutselig,
få en død mourir subitement.
brattspill vindas m.
braut|e faire le fanfaron; av se targuer de.
-ing vanterie f. -er fanfaron m.
bravissimo bravissimo. bravo bravo, -rop
(cri de) bravo m.
bravurarie air m. de bravoure.
bre (is-) glacier, (snø-) champ m. de neige.
bre(de) ut étendre; seg s’étendre.
bred (se ogs. bredt av.) large; (vidløftig)
prolixe; være 2 meter avoir 2 métres de large,
étre large de 2 m.; bli -(ere) s’élargir; gjøre
-(ere) élargir; gjøre seg (bre seg) prendre ses
aises; (kro seg) se carrer. -bladet a large(s)
feuille(s); (om redskap) å large lame. -brystet
å large poitrine. -fotet qui a les pieds plats.
bredd bord m.; (av elv, sjø, ogs.) rive f.;
(av hav, ogs.) rivage m.; (bratt) berge f.; høyre
(venstre) rive droite (gauche); som bor v.
-en riverain; v. havets sur le bord de la mer;
gå over sine -er déborder.
bredde largeur; geogr. og J latitude; (vid
løftighet) prolixité f.; i -n en large; 2 meter i
-n large de 2 métres; -n er 2 meter la largeur
est de 2 m.; (om tøy) av dobbelt de deux
largeurs; under 12 graders nordlig (sørlig)
å 12 degrés de latitude nord (sud), -grad
degré de 1.; ligge under (på) samme étre å
la méme hauteur. -sirkel cercle de latitude.
breddfull tout plein; -t glass rasade f.; i -t
mål å ras de bord.
bredjflabbet, -munnet qui a la bouche large.
-nebbet latirostre. -neset (skotøy) carré. -side
flane m. (d’un vaisseau). -skuldret large d’épaules.
-skygget å larges bords, -snutet, se bredneset.
-sporet å large voie. -stripet å larges raies.
bredt av. largement; se vidt (og —).
bregne fougére f. -kjerr fougeraie f.
brei a., se bred.
breie (høy) faner.
breifokk (seil) misaine f.
brekje béler. -ing bélement m.
brekk (brudd) brisure f., (fold) pli m.; det
er p. maskinen la machine a été faussée.
-jern levier m. -e I. v. a. (av) rompre, (istykker)
casser, briser; armen (halsen) se casser le
bras (le cou); seg vomir; det er t. å seg
over c’est å faire vomir; en lås fra faire
sauter une serrure; hengslene fra desceller
les gonds; om, se ombrekke. opp, se bryte
(«PP); (kaste opp) vomir. 11. v. n. (se) rompre,
(se) casser.
brekke (bakke) montée f. raide.
brekk|middel vomitif m. -nøtt noix f. vomique.
-pulver poudre f. émétique. -rot ipéca(cuana)
m. -stang levier m.
brekning (oppkastelse) vomissement m.
brem bordure f.; (tresse) galon m.
Bremen Bréme f. Brem|er- (i smss.). -isk
• rémois.
bremme garnir, border (med de).
brems æstre; (klegg) taon; tordnez. bremse
s. (t. vogn o. 1.) frein m. bremse v. (hest) morail
ler; (vogn o. 1. v. a. freiner, caler; v. n. serrer le
frein. -apparat frein m. -band (på bil) ruban
m. de frein. -skive disque m. de freinage. -spak
levier m. de frein. -r, -vokter serre-frein m.
bremsing serrage m. du frein (el. des freins).
brennbar combustible; -e stoffer combustibles
mpl. -het f. brenne 1. v. a. bru
ler (ogs. om sola, pepper el. lign.); (om nesle)
piquer; (etse) cautériser; (brennevin, kaffe) bru
ler; (leirsaker) cuire; (mandler) praliner; en
stek havir un rati; pepperen brenner på tunga
le poivre me brule la langue; seg på n. se
bruler å qc.; jeg har brent meg p. neslen 1’ orite
m’a pique; brent skade brulure f.; lukte brent
sentir le brulé; brent barn skyr ilden chat échaudé
craint l’eau froide. 11. v. n. bruler (ogs. fg.: av
utålmodighet d’impatience) (om sola) étre
brulant; (stå i brann) étre en feu; det -r il y a
le feu, (utrop) au feu! mitt hode -r la tete me
brule; av kjærlighet til en bruler pour q.;
av begjærlighet (lengsel) etter å bruler pour
de (m. inf.). 111. (v. a. el. v. n. med pp. el. av.)
et merke inn i marquer (d’un fer chaud);
inne v. a. bruler; v. n. périr dans les flammes;
han er brent inne m. sine varer il n’a pas pu
vendre ses marchandises; ned (i staken)
bruler jusqu’å la bobéche; opp v. a. bruler;
v. n. étre consumé (par le feu); (som ild)
p. tunga bruler la langue; til aske réduire en
cendres; étre réduit en c. brenne s., -fang
(ved) bois m. (de chauffage); se ogs. brensel,
-merke s. marque, flétrissure f. -merke v.
marquer (d’un fer chaud), stigmatiser, -merking
stigmatisation f. -nde a. brulant (ogs. om hete,
kjærlighet, tørst, spørsmål); (om lys, lunte)
allumé. brenne|nesle ortie f. -r bec m.; auersk
b. Auer. -ri se brennevins-, kalk-, teglbren
neri! brennevin eau-de-vie f. brennevins]bren
ner distillateur m. -brenneri distillerie. -bren
ning distillation f. -stemme voix f. de rogomme.
brenn|glass verre ardent. -ing brulement
m.; f cautérisation; (svie i huden) cuisson f.
(kaffe-) torréfaction; (av leirsaker) cuisson f.;
(bølge-) brisant m. -punkt foyer m. (ogs. fg.).
brennsnar a. rapide (comme I’éclair). brenn
speil miroir ardent.
brensel combustible m. brensel|besparende qui
réduit les frais du chauffage, économique.
-(s)forbruk consommation f. de combustibles.
-spill perte f. de combustible. -verdi valeur
f. comme combustible.
bresje bréche f.; gjøre (skyte) in. battre
qc. en b.
brett (ombøyning) revers, retroussis m.; (i
bok) corne f.; legge i en bok faire une c. å un
livre; fg. legge på attacher de I’importance å;
(fold) pli m.
brett (fjøl) ais; (presenterbrett) plateau m.;
se dam-, sjakkbrett; betale p. ett payer
tout comptant; stå p. det sorte h. en étre
le débiteur de q. -spill, se damspill osv.
brette ned plier, rabattre; opp relever,
retrousser.
Bretagne la Bretagne, -r Breton(ne) s.
brev lettre f.; lite billet, petit mot m.
(d’écrit); knappenåler papier m. d’épingles;
få recevoir une lettre; bryte et décacheter
une 1.; veksle med échanger des lettres (el.
étre en correspondance) avec; gi en på n.
garantir qc. å q. par acte écrit. -bytte, se -veksling
-due pigeon m. voyageur. -form forme f. épisto
laire; i sous f. é. -hemmeligheten le secret
des lettres. -holder pince-notes m. -kasse bolte
f. aux lettres; tømme -n lever les lettres. -kort
carte f. postale, -mappe porte-lettres m. -om
deling distribution f. des lettres. -papir papier
m. å lettres. -porto port m. (de lettres). -post
(vogn) malle(-poste) f.; (brever) courrier m.
-presser presse-papiers m. -sekk sac m. aux
lettres. -skaper lettres fpl., papiers mpl. -skriver
auteur m. d’une (el. de la) lettre; jeg er ingen
flink je suis un mauvais correspondant.
-sorterer trieur m. de lettres. -sortering tri
m. des lettres. -stil style m. épistolaire. -taske
portefeuille m. -veksling correspondance f.;
knytte en entrer en c; stå i correspondre.
-vekt pése-lettres m.
brigade brigade f. -general general m. de b.
brigg brick m.
brikke assiette de bois; (t. lampe, flaske o. 1.)
dessous m. (de lampe etc); (i spill) piece; (trik
trak) dame f.; (dam) pion m.
briljant brillant m.
brille|futteral etui m. å lunettes. -glass verre
m. de (el. å) lunettes. -måker lunetier m. briller

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0045.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free