- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
45

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - B - brukelig ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

brødfrukttre
45
brukelig
ban lar seg til alt il se préte å tout; seg
employer toutes ses forces, se (bruke) munn;
brukte saker choses fpl. qui ont servi; brukte
bøker (møbler) livres (meubles) mpl. d’occasion.
2. opp consommer; (penger) dépenser (til lys,
belysning P our s’éclaircir); mange klær
User beaucoup d’habits. 3. (gå med) porter
(parykk perruque, briller des lunettes). 4.
(pleie) å avoir coutume (el. I’habitude) de;
dette -s ikke her cela ne se fait pas iei. brukelig
(alminnelig) d’usage; se brukbar.
bruklaff tablier m. (d’un pont-levis).
bruks |anvisning instruction f., mode m.
d’emploi. -eier, -patron usinier m. -forening
sociéié f. de coopération. -gjenstand, -ting
objet m. utile el. d’utilité. -rett (droit d")usufruit
m.; nyte -en av n. avoir Pusufruit de qc.
bruleglge påver (med de), -ger paveur m.
-gerjomfru demoiselle f. -ning (arbeide) pavage;
(steinbru) pave m.
brumle gronder. brum|lebasse ours m.; (leke
tøy) toupie f. d’Allemagne. -me gronder; i
skjegget grommeler entre les dents. -ming
grondement m.
brun brun, (om hest) bai; bli (se) brunir,
(av solen) se håler; (om kjøtt) se rissoler; det
-e (p. steken) le croustillant; gjøre (farge, male)
brunir, (om solen) håler; slå —og blå meurtrir,
-e, se (gjøre) brun; (kjøtt) rissoler; (i smør)
sauter.
brun|kull lignite m. -Ug brunåtre, (om hest)
saure.
brunst chaleur f., (om hjort) rut m.; i =
-lg en chaleur, (om hjort) en rut. -tid temps m.
du rut.
brupenger passage, péage m. -pule pile f.
(d’un pom).
brus (skum) mousse; eau f. gazeuse; (bru
sende lyd) bruissement, (sterk) grondement m.
-e bruire, (sterkt) gronder; (skumme) mousser;
opp entrer en effervescence, fg. s’emporter.
-ende bruissant; (skummende) moussant; (fg.)
bouillant. -hane combattant m. -hode tete f.
chaude; ungt jeune écervelé m. -høne com
battant m. femelle.
brusk canilage m. -aktig, -et cartilagineux.
brus|limonade limonade gazeuse. -pulver
poudre gazeuse.
brustein pave m.
brutal (pers.) brutal a. & m. -itet brutalUé f.
brutto av. brut. brutto (i smss., mest) brut a.
(f. eks. -inntekt recette brute). -beløp total m.
sans rabais.
bry v. incommoder, déranger; donner de la
peine; seg med å se donner la peine de;
seg om se soucier de; (sette pris på) tenir å;
ikke seg om, seg pokker om se moquer de;
Dem bare ikke om det soyez sans inquiétude.
bry, bryderi peine f., embarras m.; volde en
causer des embarras å q.
brygg brassin m. -e (øl) brasser (ogs. fg.);
eddik faire du vinaigre; ny-t de la der
niére cuvée.
brygge (kai) jetée f., quai m.
brygge|kar brassin m. -kjel(e) chaudriére f.
brygger brasseur m. -hus fournil m.
brygg|eri brasserie f. -mester mattre m. bras
seur. -vogn haquet m. (de brasseur).
brygg|esjauer homme m. du port. -ing brassage
m.; (eddik) fabrication f.
bryllup noces fpl., mariage m.; (festen) noce f.;
holde célébrer le mariage, se marier; når skal
-et stå å quand la noce? være i étre de la n.
bryllups- (i smss.) se ogs. brude-. -dag jour
m. de la noce. -gilde noce f., banquet nuptial.
-gjestene la noce, les invités. -kjole (brudgoms)
habit m. de noce. -reise voyage m. (des) nou
veaux mariés, de noces. -vers, -vise chanson f.
de noce.
bryn sourcil m.; (fjell-) aréte f.; se skogbryn.
brynde ardeurs fpl. de I’amour ,appétit sensuel.
bryne aiguiser. -(stein) pierre f. å aiguiser.
brynje cotte f. de mailles, (lang) haubert m.;
(panser) cuirasse f. -kledd cuirassé.
brysom fa igant, fåcheux.
Bryssel Bruxelles f.; fra = brysseler
(i smss.) bruxellois. de Bruxelles.
bryst poitrine 1., (kvinne-) sein m., gorge f.;
(fg.) (hjerte, indre) cæur; (hests) poitrail m.,
(hjorts) hampe f., (insekts) thorax; (p. klær) corps
(de vétement), (i vest, skjorte) devant m.; høyre
sein droit; ha et bredt avoir la poiirine
large; gi donner å téter; falle tungt for -et
oppresser la poitrine; sette en pistolen for -et
mettre le pistolet sur la gorge å q.; Ugge ved
-et (die) étre å la mamelle; (skyt) -et fram!
avance(z) la poitrine! -ben sternum m. -beten
nelse inflammation f. de poitrine. -bilde por
irait m. en buste, -dråper gouttes fpl. peciorales.
-e seg se rengorger; seg av se glorifier de.
-finne nageoire pectorale. -harnisk cuirasse f.,
plasron m. -hinne plévre f. -hinnebetennelse
pleurésie f. -høyde: i å hauteur d’appui.
-kasse thorax m. -krampe pleurospasme m.
-lomme poche f. de c6té. -nål épingle f. (de
cravate). -saft sirop pectoral. -sløyfe næud m.
de gorge. -smerter mal m. de poiirine. -smekke
plastron m. -stemme voix f. de poiirine. -sukker
sucre d’orge; bonbon m. -svak, -syk poitrinaire
(ogs. s.). -svakhet, -sykdom, -syke maladie f. de
poitrine. -te quatre fleurs fpl. -vern parapet m.
-vorte mamelon, (ogs. hos menn) tétin m.
bryte rompre (isen la glacé, ogs. fg.; en lanse
une lance, ogs. (fg.); vindens makt le vent;
bølgenes makt l’impétuoshé des vagues; en
ed un serment; et løfte une promesse; fasten
le jeune); (lysstråler) réfracter; stein (av et
brott) tirer des pierres; malm détacher les
minérais; sin hjerne (sitt hode) se rompre la
tete (med å å); brutt linje ligne brisée; brutt tak
toit brise; -s (gå istykker) (se) rompre, (knuses)
se briser, (op isk) se réfracter, (kjempe) lutter;
hengslene fra desceller les gonds; av v. a.
se avbryte; v. n. (holde opp) s’arréter, (i talen)
sMnterrompre; fram s’élancer, (om sola) per
cer les nuages; dagen -r fram le jour se leve;
igjennom se faire jour (n. å travers qc);
inn pénétrer de force, (i et land) faire irrupiion;
inn over fondre sur; løs v. a. détacher; v. n.
éclater[se —ut], (om vind) se déchainer; —med
rompre avec (en q.; en vane une habitude);
de har brutt m. hv. ils ont rompu; ned
démolir; se nedbryte; opp v. a. rompre, (dør)
enfoncer, (m. dirk) crocheter; (brulegning) dé
paver; (jord) défricher; v. n. (om sår) se rou
vrir, (is) débåcler, (ta avsted) partir; opp en
lås faire sauter une serrure; (midt) over
rompre (en deux); på et språk écorcher une
langue; ut (av fengsel) forcer sa prison,
s’évader, (om dyr) s’échapper, (om uvær, revo
lusjon osv.) éclater; ilden brøt ut hos ... le feu
a pris chez . . .; se ( ut i) latter, klage osv.;
en stein ut détacher une pierre. -kamp lutte
f. -kunst art m. de la lutte, -r lutteur m.
-tak prise f. (entre lutteurs). brytning (optisk)
réfraction; (kamp) lutte f. brytningsvinkel
angle m. de réfraction.
brød pain m.; gammelt p. rassis; bart (tørt)
p. sec; bakt (i strimler) croutons mpl.;
ristet roiie f.; gå som varmt se
vendre comme du pain; tjene sitt gagner son
p. (med å, ved å å); sitte i et godt avoir un
bon emploi; ta -et ut av munnen på en 6ter å
q. le pain de la main; være i ens étre au ser
vice de q. -bak(n)ing cuisson f. du pain. -bakke
corbeille f. å pain.
brede faute f., délit, (forbrytelse) crime m.
-betynget, se -fuU. -bevisst qui se sent coupable.
-bevissthet conscience f. de sa culpabiliié. -fri
innocent. -fuU chargé de crimes, (tres) cou
pable. -fuUhet culpabilité f.
brødjfrukt fruit å pain, jaque m. -frukttre

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0047.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free