- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
64

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E - eliminere ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

enbo
64
eliminere
eliminere eliminer (en übekjent une inconnue). <
EUsja Elise" bibl. Élisée. -abet Elisabeth, -e
etter ou; (ett. uten) ni; (som utgjør) soit; •
( = ellers, i motsatt lall) sinon; se enten, hverken
ja - nei oui ou non; ut. laster - dyder sans
vices ni vertus; 150 frank - 103 kroner 150
francs soit 103 couronnes; følg mitt råd, De
vil komme t. å angre det suivez mon conseil,
sinon vous vous en repemirez. ellers (i mots. tall)
sinon, sans cela; (for øvrig) d;a;lleurs, du reste;
(dessuten) encore, de plus; (tidligere) autrefois,
(sedvanligvis) ordinairement; er der ingen?
n’y en a-t-il pas d’autres? - totet (ne . . ) nen
de plus; har De - n. å bemerke? avez vous
encore des observations å faire? er det - ikke
n. De ønsker vous ne désirez pas d’autres choses?
(i butikk) et avec cela? hvis si toutefois;
som comme de coutume; takk je vous
remercie tout de méme, (iron.) bien obligé.
eUeve onze. -årig, -års (agé) de onze ans.
ellevill d’une gaieté folle; være av glede
ne pas se sentir de joie. #__ „
ellevte onziéme; (i dato) le onze; (ett. fyrste
navn) onze; i den time å la derniére heure;
for det onziémement, en onziéme lieu. -del
la onziéme partie.
elmsild, (sankt) feu m. Saint-Elme.
Elsass PAlsace f. -er(inne) Alsacien(ne) s.
-isk alsacien, d’Alsace.
elsk: legge på, se prendre d’amour pour.
elske aimer (høyt beaucoup; så høyt tant; mer,
høyere mieux), (ømt) chérir; - en igjen répondre
å I’amour de q.; to -nde deux amants; høyt -t
chéri, bien-aimé; gjøre seg -t se faire aimer;
min —de mon (rna) bien-aime(e), celui (celle)
aue Taime. -Ug a. aimable, charmant, -lighet
amabilhé f. elsker amant; (forelsket) amoureux
m.; (ynder) amateur, -trice, s.; (teater) amoureux;
første jeune premier, -faget Pemploi m. des
amoureux. -inne maltresse; (teater) amoureuse
f -første - jeune premiere, elskhug, elskov
amour m.; fatte (føle) - for se sentir de la.
nour. elskovs- (i smss., mest) d’amour. -bhkk.
regard amoureux. -brynde transport amoureux.
-band lien m. d’a. -dikt poéme m. erotique. -drikk
nhihre m. -drukken ivre d’amour. -full plein
d’amour. -gud (P)Amour, Cupidon m. -gudinne
déesse de I’amour, Venus f. -handel galamene
f -het a. brulant d’amour. -ild flamme f. -klage
plainte amoureuse. -kval tourments mpl. de
Pamour. -rus ivresse amoureuse. -sukk soupir
amoureux. -syk languissant cPamour. -tale
discours amoureux. -tanker pensées amoureuses.
-varm brulant d’amour. elskverdig aimable.
elt|e s. (søle) gåchis m. -ing
péeliSS rfviére f-, lleuve m. elv(e)- (i smss.)
d’une (el. de la) riviére. . , .. .
elvelbotn fond m. d’une fleuve (d’une riviére).
-breda rive f. -far, -leie, -seng lit (d’un fleuve).
-løp courant m. d’un fleuve. -mel berge f.
-munning, -os embouchure f. (d un 1.). ~sus
murmure. (sterkere: bruissement) m. dune
riviére. -vann eau f. fluviale. ««.._«.
elysleisk élyséen: de -e marker les champs
m. élysées. -ium PÉlysée m.
emaljle émail m. -ere émailler. -ering émail
1Ur
OTansiplasjon emancipation f. -ere émanciper.
emball|asje emballage m. -ere emballer.
embarkere embarquer; -ing embarquement m.
embete emploi, poste m., place; (høyere)
charge, (retts-) magistrature f.; (embetsvirk
somhet) fonctions fpl.; ansette i (få et) - nommer
(étre nommé) å un emploi (poste osv-)s„b*?*^e
(vareta) sitt - s’acquitter de ses lonet ons,
overta sitt igjen reprendre ses fonctions,
tiltre(de) et (være i) entrer (étre) en fonction;
på embets vegne d’office; ute av —hors d emploi,
embetslbolig logement m. de service, -bror
collégue m. -byrde chargés fpl. dun Office.
-drakt costume officiel; (geistlig) ornements
mnl. -dyktighet habileté f. de fonctionnaire.
-ed serment m. d’entrée en charge, -eksamen
examen définitif. -forretninger, -gjerning fonc
tions fpl. d’un emploi (osv., se embete). - førsel
gestion, administration f.; uordentlig forfai
ture f. -inntekter revenu m. d un emploi (osv.,
se embete), -iver ardeur officielle. -jakt curee f.
des places. -jeger coureur m. de place. -ledighet
vacance f. -lokale bureau m. d’administration
-mann fonctionnaire, (lavere) employé; (retts-)
magistrat m. -mine air imposam. -misbruk
abus m d’emploi. -myndighet autorite f -plikt
devoir m. d’une charge, -reise tournée admini
strative, -sak aflaire officielle. -segl sceau
(officiel). -skrivelse rapport (officiel). -stand
(classe f. des) fonctionnaires mpl. -stil style
officiel. -stilUng place f. d’un fonctionnaue.
-tid durée f. des fonctions. -tiltredelse entree f.
en fonctions. -troskap fidélité f. de fonctionnaire.
-vei carriére administrative, -år année f. d exer
cice (de fonction).
emblem embléme m.
embryo embryon m.
emeritus émérite, en retraite.
emfa|se emphase f.; -tisk emphatique.
emigr|ant (utvandret) émigré(e), (utvandrer)
emigrant(e) s. -ere emigrer.
emir emir m. . .
emi|sjon, se utstedelse. -ttere, se utstede.
emmen a. doucereux.
emne 1. s. sujet m., matiére f. 11. v. destmer,
affecter (til å).
emning: i emning sur le metier.
lemningsltre, -ved bois m. å ouvrer (d æuvre).
empiri empirisme m. -ker, -sk empinque.
en 1. (tallord) un m., une f.; og er to
un et un font deux; sannheten er bare la
vérité est une; (De vil finne) 1000 for - pour
un (vous en trouverez) mille; ’or .(el- °&> T
un å un; av (l*)un(e) de ... 2. (m. bestemmel
sesord foran) ene: mitt - ben l’une de mes
ambes; han har mistet det (sitt) - ben (øye)
il a perdu une jambe (un æil); dette tre
cet arbre seul, ce seul arbre; den . . . (den
andre) l’un . . . (I’autre); den - er like så god
som (ikke et hår bedre enn) den andre ils se
valent bien, Pun vaut l’autre; det m. det
annet Pun portant Pautre. 3. en (eller annen)
a quelque.s. quelqu’un(e); det er -som spør
ett. Dem quelqu’un (el. on) vous demande;
—og annen tel; en ... en annen les uns . . .les
autres; en gammel un vieux. une vieille,
en underUg un dråle de corps. 4. (= man)
on; (styrt av verb. el. pp.) nous, vous; de
kjære barn som avhenger av - ces chers
enfants qui dépeiident de nous; hans ansikt
beroliger sa physionomie vous rassure;
seiv soi-(méme). 5. ett (substantivisk): -av
to de deux choses Pune; med tout d un coup,
, under ens.mble, å la fois, en méme temps,
er å love, et annet å holde autre est promettre,
autre est donner; el. annet quelque chose;
i tale om —og annet parler de choses et d autres;
iefi har og annet å tale m. Dem om j ai a
vous oarler. 6. en, et (übest, art.) un m., une f.
i regelen v. predikatsord m. personl.
’ subj. og v. apposisjon]T det er en engelskmann
. c"est un Angto; TrouviUe, en liten by i Norman
di T., petite ville de Normandie; (i visse tilf.
. oversatt ved best. art.): ha en spiss nese (et
godt øre) avoir le nez pointu (Poreille bonne).
! 7. (= omtrent) å peu pres, environ; hanere»
- 20 år gammel il a ving. ans å peu pres. en|armei
. manchot; (om hevert o.M, simple, -baren
; unique. -bent å une (el. qui n’a qu’une) jambe.
; -bo (i smss.) monoique.
y

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0066.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free