- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
68

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E - etterbestilling ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

etterbestilling 68 evne
tion servile (av de), singerie f. etter|bestilling
ordre m. complémentaire; gjore en —donner un
o. c. -betaling payement complémemaire, supple
ment m. -bevilgning crédit m. supplémen aire.
-byrd arriére faix m. -datere postdater, -datering
action de posi dater, postdate f.
etterdi, se ettersom.
etterdømme exemple, modéle m.
etterforske (n.) rechercher, (en) chercher å dé
couvrir (les traces de), -forskning recherche f.
-følge (i embete) succéder å q. -følgelse imita
tion f. -følger(ske) successeur m.; (fg.) imitateur,
-trice, s. -gi en n. dispenser q. de qc, (gjeld,
straff, synder) remettre qc. å q. -givelse (sml.
ettergi) dispense; rémission f. -given a. accom
modant; (smidig) souple; vise seg s’accom
moder. -givenhet déférence f., caractére ac
commodant f. -gjort imité, anificiel. -gjøring
imi ai ion; (ulovlig) contrefacon f. -host seconde
récolte. -hånden successivement, peu å peu;
-klang résonance f., (ogs. fg.) écho m. -komme
(ønske, forpliktelser) å, (innbydelse) se
rendre å; en befaling s’acquitter d’un ordre;
en oppfordring répondre å un appel. -kom
mende a. suivant. -kommer descendant m.;
-kommere pos’érité, descendance f. -krav, se
postoppkrav, -late laisser; se ettergi, unnlate, de
etterlatte les survivants, les parents m. du défunt;
etterlatte skrifter ceuvres fpl. posthumes. -laten
négligent. -latenhet négligence f. -latenskap(er)
succession f., (især klær) dépouille(s) f. (pl.).
-leve, se -komme. ens råd suivre les conseils
de q. -levende survivant. -ligne imiter. —Hg—
ning imi ation f. -lignelsesverdig a. digne
d’imi!aiion, imitable. -lignende a., -ligner
imitaieur, -trice (a. & s.). -lyse (en ting) faire
crier, annoncer (un objet perdu); en chercher
å découvrir q. en donnant son signalement.
-lysning annonce (av en ting d’un objet perdu),
recherche f. -lønn pension f. de retraite. -mat
plat de viande, second plat m. -mann: ens
celui qui vient derriére (i spill aprés) q.; se
etterfølger. -middag aprésmidi m. el. f., soir
m.; i cet(te) aprésmidi; om -en l’aprés-midi;
kl. 2 (om) -(en) å deux heures du soir; i går
hier dans I’aprés-midi; den neste le lende
main, dans I’aprés-midi. ettermiddags- (i smss.l
de I’aprésmidi. etter|mæle renom m., memoire
f.; berømmelig gloire f. posthume, -navn
norn m. de familie, -nøler retardataire s.; X
trainard m.
etterpå aprés, derriére, å la queue.
etter|retning nouvelle f.; (opplysning) renseigne
ment; (underretning) avis m. (for publikum
au public); gi en om faire part å q. de; se
innhente; til for Dem pour vo re instruction,
(som rettesnor) pour vo re gouverne; v. -en
om å la nouvelle de. -rett second plat; dessert m.
-rettelig certain, authensique, (om pers.) solide;
holde seg n. se conformer å qc. -se examiner,
(v. lesning, ogs.) revoir; (prøve riktigheten av)
vérifier, reviser. -sende, se sende etter; (p.
brev) ~-s" (priére de) faire suivre. -setning
second membre (de Ia ion), -siktveksel
billet m. payable å vue. -skrift post-scriptum
m. -skrive ens hand (navn) contrefaire l’écri ( ure
(la signamre) de q. -slag J note f. de complé
ment. -slekt postérité f. -sleng séquelle f. -slett
regain m. -smak arriére gout, (übehagelig)
déboire m. -smekk contre coup, (av sykdom
ressouvenir m. -snakk, se baksnakk, -snakker
écho, perroquet m.
ettersom 1. puisque, attendu que; (gjentatt)
que; 2. (etterhånden som) å mésure que. De
kjenner ham, og han forsikrer puisque vous le
connaissez et qu’il assure.
etter|sommer fin f. de l’é+é; (i etteråret)
été m. de la Saint-Martin. -spill épilogue m.;
J 1 clåiure f., (p. orgel) postlude m. -spore suivre
les traces de, (jakt) quéter; se etterforske.-sporing
(jakt) quéte f.; se etterforskning. -spurt a. f,
(meget) demandé. -spørsel 1. recherche f.,
informations fpl.; gjøre om n. prendre des
informaions sur qc. (om en sur le compte de q.).
2. f demande f.; der er bare liten ett. denne
vare cet article est peu demandé. -strebe (prøve
å oppnå) aspirer å; (prøve å skade) tendre des
piéges å; ens liv attenter å la vie de q. -stre
belse persécution f. -streber persécuieur m.
-stående (resterende) restant; (følgende) suivant,
qui suit. -syn examen m., inspeciion, (prøvende)
vérification, révision f.; (toll-) visite f. recense
ment m.; (jur.) i ens bopel descente f. dans le
domicile de q.; ligge t. étre exposé å Fexamen
du public; v. nærmere å seconde vue. -søke
rechercher. -søkelse, -søkning recherche(s) f(pl.).
-tanke réflexion f.; han kom t. la r. s’est
fait jour dans son esprit; v. nærmere en y
réfléchissant. -telle recompter. -telling recomp
’age m. -tenke réfléchir sur (el. å), -tenksom
réfléchi. -tenksomhet réflexion f. -tid avenir m.;
(etterslekt) posérité f.; for -en (fra nå av)
å I’avenir. -trakte, se -strebe. -trykk I. (fynd)
force, énergie f.; (stavelsestrykk) accent m.
(lonique); legge på, uttale m. accentuer,
appuyer sur. 11. (av bok o. 1.). 1. (handling)
rtproduction f. 2. (etterirykt bok) contrefacon f.
-e contrefaire. ettertrykkelig I. a. vigoureux,
énergique; irettesettelse verte reprimande f. 11.
av. avec vigeur (el. force); tale til en parler
ferme å q. etterveer (barselkones) douleurs fpl.
qui succédent å I’accouchement; (ellers) ressenti
ment m.; føle ett. n. se ressen ir de qc. -vekst
recrue, nouvelle pousse f. -verdenen la postérité;
bringe n. til transmettre qc. å la p. -virk
ning contre-coup m. -vise, se påvise.
ettmål vingt-quare heures f. pl.
etymolog é+ymologiste m. -i étymologie f.
-isk é ymologique (av. -ment).
eufemis|me euphémisme m. -tisk a. euphé
mique.
Europla I’Europe f. -eer Européen m. -eisk
europétn, d’Europe.
Eva Eve. -datter fille d’Eve
evangeli|ebok livre m. des Évangiles. -etekst
I’évangile m. du jour. -sk a. évangélique. -st
évangéliste m. -um Évangile m.; Lukas’ l’E.
se lon sain* Lue; tro på n. som på et croire qc.
comme l’É.; preke for evangeliser.
eventu|aliter, -elt éventuellement.
eventyr (hendelse) aventure f.; (fortelling)
conte m. (bleu el. de fées}; gå p. chercher
(les) aventure(s). -bok livre m. de contes. -dikter
conteur m. -er(ske) aventurier, -iére, s. -komedie
féerie f. -lig fanasiique; (besynderlig) éirange;
liv vie aventureuse. -verden monde m.
fan*as+ique.
eviden|s évidence. -t evident (av. -emment).
evig I. a. éternel; (bestandig) perpétuel;
(uforgjengelig) immortel, impérissable; den -e
I’Éternel; se (den -e) jøde. det -e liv la vie
éernelle; gå inn t. den -e fred (hvile) entrer
dans le repos du Seigneur; hver -e dag chaque
jour, tous les jours; for —, til tid å jamais,
pour toujours, å perpétuité; det er skade
c’est grand dommage. 11. av. éternellement, å
jamais; og alltid å tout jamais. -het éternité
f.; fra av de toute é.; i all —, fra t.
tous les siécles; det er da en siden man har
sett Dem mais, c’est une éternité qu’on ne
vous a vu; (det gjør jeg) aldri i au grand
jamais, (je ne ferai cela). -hetsblomst immortelle
f. -varende, se evig I. evinnelig, se evig; (kjed
sommelig) sempiternel.
evje remous m.; (vik) crique f.
evne s. faculié (til de); (anlegg) disposition
f. (å, pour), don (de), (stor) talent m. (pour);
(kraft) puissance f. (til å pour); (pengemidler)
moyens mpl.; (gode) -r moyens, talent; her
skende faculié mattresse; jeg har ikke
til det (det står ikke i min makt) je n’en ai pas
la puissance; etter (beste) de mon (ton osv.).

*


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0070.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free