- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
72

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - F - fastbinde ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

fastbinde 72 feil
se henge I holde I, 111, (—)! sitte étre arrété;
(i sølen) s’embourber; sitte i salen étre ferme
en selle; slå fixer; fg. établir; stå se tenir
ferme sur ses pieds; (om ting) etre pose solide
ment; (være utvilsomt) étre certain; stå på n.
(fg.) insister sur qc; sette fixer; (fengsle)
emprisonner; sette seg se fixer; (forskanse seg)
se loger; kula har satt seg i la balle est allée
se loger dans. fastbinde attacher.
fastboende ayant demeure fixe.
faste v. jeuner; (avholde seg fra kjøtt) faire
maigre; være -nde étre å jeun; p. -nde hjerte
å jeun. faste s. jeune; (f.-tid) caréme m. -dag
(sml. faste) jour m. de jeune; jour maigre.
-kost plat m. maigre. -lavn veille f. de caréme;
(karnevalstiden) carnaval m. fastelavnsl bolle
petit pain de carnaval. -løyer divenissements
mpl. du carnaval. -måndag lundi gras. -narr
fou m. du carnaval. -søndag dimanche gras,
(d. de) la Quinquagésime. fastepreken sermon
m. de caréme.
faster tante (paternelle).
fastetid caréme m.
fastjgjøre, se (gjøre) fast (III), -grodd en
raciné; fg.; til cloué sur. -het (sml. fast I)
fermeté, solidité; densité; (varighet) siabilité f.
-holde retenir; (påstand, uttrykk) maintenir.
fastland terre f. ferme, continent m. -lands- (i
smss.) Continental; -sperringen le blocus c.
-sette arranger, arreter; (fra myndighets side)
décréter; (v. kontrakt) stipuler; (tid, pris) fixer;
til den fastsatte dag au jour fixé (el. convenu).
-settelse etablissement; (ordning) reglement m.;
(av pris) fixation; (v. kontrakt) stipulation.
-slå, se slå (fast), -slått (vedtatt) convenu; (om
uttrykk) consacré.
fat plat; (tønne) tonneau m., tonne, (is. til
vin) futaille f., fut m.; fylle (helle, ha p.
entonner; vin p. vin m. en cercles; komme t.
-et mettre la main sur Passiette au beurre.
fatal fatal; (slem) fåcheux. -isme fatalisme m.
-ist fa’aliste m. -itet fatalité f.
fatamorgana mirage m.
fating corps m. (de voiture), caisse f. (de v.).
fatning tranquillité d’åme, contenance f.; be
holde sin tenir bonne contenance; bringe ut av
déconcerter; miste -en perdre contenance (el.
a tete), se décontenancer, se troubler.
fatt: det er ikke slik il n’en est pas ainsi;
hvorledes er det m. ham? comment vont ses
affaires? det er galt cela va mal; det er galt
m. ham il est mal dans ses affaires; få i (på)
attraper; hvor skal jeg få p. ham ou le
trouver? jeg kan ikke få p. meningen le sens
m’échappe; gripe (ta) i (på) saisir, mettre
la main sur; ta (begynne) commencer (på
n. qc); ta p. arbeidet se mettre au travail.
fatte (se ogs. -t a.) ( = ta) prendre, saisir; (håp,
hat o. 1.) concevoir [se beslutning, forsett,
hat osv.]; (forstå) concevoir, comprendre,
saisir; jeg har -t det j’entends; lett avoir
I’esprit aisé; lett å simple; seg se calmer;
seg kort (i korthet) abréger, se résumer,
s’expliquer en deux mots. fattelevne compréhen
sion, intelligence f.; det går over min cela
passe ma portée. -Hg a. facile å comprendre,
compréhensible. -lighet compréhensibilité clarté f.
fatter (far) papa; (ellers, ogs.) compére m.
fattes manquer, faire défaut; der meg tid
le temps me fait défaut; det meg penger
Pargent me manque, je manque d’argent;
der meget il s’en faut beaucoup (i at que m.
konj.).
fattet a. rassuré, calme; résigné. -het calme m.;
résignation f.
fattig pauvre (ogs. s.; på de); (ringe) miserable,
mesquin, chétif; gjøre appauvrir; de -e i
anden les pauvres d’esprit. -blokk, -bøsse trone
m. des pauvres. -dom pauvreté f.; åndelig
manque m. d’esprit. -folk les pauvres m. -for
stander chef m. d’un bureau de bienfaisance.
-forsørgelse assistance publique. -gard, -hus
maison f. de charité. -hjelp, -understøttelse
stcours m (pl.) de I’assisrance publique. -kasse
caisse f. des pauvres. -lem pauvre recu(e) dans
une maison de charité. -læge médecin m. des
pauvres. -mann (les) pauvre(s), (bakkels) mer
veille f. -skatt droit m. des pauvres. -skole
école f. des pauvres. -slig, se fattig, -styre
commission el. comité de I’assistance publique.
-vesen assistance publique.
fatum destin m.
faun faune m. -a faune f.
favn bras mpl.; (som mål, c. 2 meter) toise;
& brasse; (ved) siére m.; ta i (sin) = favne
embrasser, presser dans ses bras. -lang long
d’une toise. -mål, se favn. -vis (sml. favn) par
toises, par cordes (osv.). favn|full brassée f.
-setter mouleur m. de bois. -tak embrassement.
m., étreinte f. -ved bois de sl ére.
favoritt favori, -ite s.; (krølle) accroche-cæur
m. favør faveur f.; f * min å mon crédit.
fe, en fée f. feaktig féerique (av. -ment).
fe, et bétail m.; fg. bete f., åne m.; folk og
hommes et bétes; ditt (dumme) —t grand
bete que tu es; et skikkelig une bonne bete.
feal (-avl) élevage m. du betail.
feber fiévre fg.; den gule la f. jaune; få
gagner la f. -aktig a. fiévreux, febrile, -anfall
aecés m. de fiévre. -bankende febrile, -drøm
reve m. (d’un) fiévreux. -fantasi, -villelse délire
m. de la fiévre. -gysning frisson m. de la fiévre.
-het fiévreux. -hete chaleur f. febrile, -kulde
froid m. de la fiévre. -middel fébrifuge m. -pa
tient, se -syk. -stillende (middel) fébrifuge a.
& m. -syk malade de la fiévre, fiévreux a. & s.
-tilstand etat m. de fiévre. -ørske se fantasi,
febrilsk febrile (av. -ment).
februar février m.
fedd (garn) écheveau m.
fedme obesité, (om jord) graisse f.
fedre|arv patrimoine m. -by ville f. natale.
-hjem, -hus maison paternelle. -jord sol nat al.
-land patrie f. -landshistorie (not re) histoire f. de
Norvége (el. de France osv.), -landskjærlighet
amour de la patrie, patriotisme m. -landssang
chant m. patriotique; hymne national. -lands
venn patriote m. fedrene paternel; p. side
du coté p.; bror p. side frére consanguin.
fedrift nourrissage m. des bestiaux.
fe|dronning reine f. des fées. -eventyr conte
m. des fées.
fe | fot: ligge under servir de pacage.
-hage, -havn påturage m. clos.
fejhode, se fe (fg.). -hund chien m. de berger.
fei: i en en moins de rien, å la hate.
feide s. querelle; (krig) guern ; (litterær) polé
mique f. feide v. (m. en) faire la guerre (å q.);
(litterært) polemiser (contre q.). -brev (cartel
de) défi m.; déclaraiion f. de guerre.
feie balayer, (skorsten) ra moner; sammen
(ut) amasser (enlever) avec le balai; komme -nde
(hurtig) venir å toute vitesse, (spankulerende)
venir en se pavanant; hvermann for sin dør
chacun son metier, -kost balai m. -maskin
balayeuse f. feier ramoneur m.
feig låche; vise seg se conduire en 1. -het
låcheté f.
fei(n)ing balayage; (av skorsten) ramon
age m.
feil s. (som man gjør) faute; (feiltagelse)
erreur f.; (mangel) défaut m., (legems-, ogs.)
infirmité f.; (last) vice m.; (ufullkommenhet)
défectuosité f.; språklig barbarisme m.;
syntaktisk solécisme m.; gripe en i en
trouver q. en faute; si en hans (rent ut)
dire å q. ses vériiés. feil a. I. a. faux; (feilaktig,
ogs.) inexact, incorrect, erroné; det var
c’était une faute; en nøkkel une clef fausse;
jeg har fått en nøkkel je me suis trompé
de clef. 11. av. mal; (bakvendt) de travers, å
rebours; datere dater faux; dømme juger

*


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0074.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free