- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
88

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - F - fornekte ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

fornekte 88 forretning
fornekte désavouer (en venn un ami), (ogs. rel.)
renier; (fragå; handle i motstrid med) démentir
(sin fødsel sa naissance); seg seiv renoncer å
soi-méme; hans gjerrighet -r seg aldri son avarice
ne se dement jamais. -Ise (sml. fornekte) désa
veu, reniement; dementi; (Guds-) athéisme m.
-r celui qui renie (el. désavoue); (Guds-)
athée m.
fornem (om pers.) d’un rang élevé, de qualité;
(ogs. om vesen o. 1.) distingué; (om bydel o. 1.)
aristocratique; (viktig, hoven) hautain; dame
grande dame, femme f. de qualité; -me folk gens
distingués; se verden, se ut avoir grand air;
spille se donner des airs; -st (viktigst) princi-
Eal; den -ste le premier; de -ste personer (i en
y) les notabilités f. -het distinction f., (om ut
seende el. vesen, ogs.) grand air m.; (hovenhet,
viktighet) suffisance, arrogance f.
fornemme percevoir; (føle) sentir, éprouver;
(erfare) apprendre.
fornemmelig av. principalement, surtout.
fornemmelse perception f.; (følelse) sentiment
m., sensation f.; fine -r aspirations f. aristocrati
ques.
fornikl|e nickeler. -ing nickelage m.
forn|kunnskap archéologie f. -levninger mo
numems de I’antiquité.
fornorske traduire en norvégien.
fornuft raison f.; sunn bon sens, sens com
mun; bringe t. ramener å Ia raison; grunnet p.
raMonnel; ta imot entendre raison; være v.
sin (fulle) étre dans son plein sens. -dyrkelse
culte m. de la Raison. -giftermål, se -parti,
-grunn raison f. -ig I. a. raisonnable; (skjønn
som) judicieux; (betenksom) sensé, (besindig)
sage; alder åge m. de raison; han blir nok
la raison lui viendra; høre p. (lytte t.) et
ord entendre raison; la oss tale et ord parlons
raison; være så å (m. inf.) avoir le bon
esprit de; det var av Dem vous avez bien
fait (å de m. inf.). 11. av. raisonnablement
(osv., se I); tenke raisonner; man må ta
tingene il faut se faire une raison. -igvis
cela va sans dire. -messig a. rationnel, logique.
-messighet caractére m. raisonnable, logique f.
-parti mariage m. de raison. -religion religion
rationnelle. -slutning raisonnement m. -stridig
a. contraire å la raison, illogique. -stridighet
caractére m. illogique. -tro rationalisme m.
-vesen étre m. raisonnable.
fornye renouveler; (gjenopprette) reparer (sine
krefter ses forces); (lotteriseddel) nourrir;
kampen rengager le combat. -eise, -ing (sml.
fornye) renouvellement m.; réparation f. -er
restituteur m.
fornærme offenser, blesser; (grovt) affronter,
insulter, outrager; (i ord) injurier; bli (= føle
seg) -t s’offenser (over de); være -t på étre faché
contre. -Ug a. offensant, injurieux; (sterkere)
insul’ant, outrageant. -Ise offense, (grov) insulte
f., affront, out rage m.; (i ord) injure f.; tilføyd
ou rage fait å q.
fornøden nécessaire; (påkrevd) requis; bare ett
er -t une seule chose esi nécessaire; ha avoir
besoin de; ha det fornødneavoir de quoi vivre; om
-t, i -t fall au besoin. -het besoin m., nécessiié f.
fornoyd (tilfreds) content (med de) (glad)
joyeux, gai; over heureux de.
fornøye (tilfredsstille) contenter; (glede) faire
plaisir å; (more) amuser, divertir; seg
ved (med) trouver plaisir å, se divertir å.
-Ug a. amusant; (behagelig) agréable. -lighet
agrément, plaisir m. -Ise plaisir; (moro) diver
tissement m.; god bien du plaisir; det er
en å il y a plaisir å; det er meg en stor
cela me fait beaucoup de p.; det ville være
meg en å je me ferais (un) p. de; det var en
kort ce n’a été qu’un dejeuner de soleil;
finne i trouver plaisir å; ha av avoir du
plaisir å; for sin -(s) skyld) pour son (bon)
plaisir; (ja) med avec plaisir! tres volon+iers.
forord avant-propos m.; bryter trette
les bons comptes font les bons amis.
forordn|e ordonner, décréter; "f ordonner,
prescrire. -ing ordonnance f. (ogs. ~f), décret m.
foroven en haut; (v. den øverste ende) par le
haut.
forover en avant; .& Ugge étre sur le nez.
forpakt|e prendre å ferme; bort donner å f.
-er fermier m. -ergård ferme f. -ning prise å
ferme; (overenskomst; avgift; gard) ferme f.; ha
en gard i tenir une terre å ferme, forpakt
nings|avgift fermage m. ferme f. -kontrakt bail
m. -tid temps m. du bail.
forpeste empester, infecter.
forpint torturé, tourmenté.
forpjusket chiffonné; (om håret) ébouriffé.
forplante plante f. fourragére.
forplant|e (ogs. = utbre) propager; (t. et
annet sted) transplanter; (overføre f. eks. for
nemmelse, bevegelse) transmettre. -(n)ing (sml.
forplante) propaga’ion; iransplamation; trans
mission f. forplantnings|drift instinct propaga
teur. -evne force génératrice. -organer organes
générafeurs.
forplei|e nourrir, entretenir. -ning (pleie)
soins mpl., (underhold) entretien m.; (føde) nour
riture f., X subsistances fpl. forpleinings|godt
gjørelse indemnité f. d’aliments. -korps service
m. des substisf ances. -omkostninger frais mpl.
d’entretien. -vesen administration f. des vivres;
X se -korps.
forplikte engager, obliger (til å); være -t til
é*re obligé å (el. de m. inf.); jeg er (moralsk) -t
til det il est de mon devoir de Ia faire; —segover
for s’engager vis-å-vis de. -Ise obligation f., en
gagement; (moralsk) devoir m.; påta seg en
prendre un engagement; ha -r overfor étre
redevable å.
forplumr|e troubler; seg (ogs.) s’embrouiller;
-ing irouble, embrouillement m.
forpose musette f.
forpost avant-poste m.; p. aux avant
postes.. forpost- (i smss., mest) d’avant-postes,
des avant-postes. -skip éclaireur m. -vakt
piquet m.
forpote patte f. de devant.
forpuplning nymphose f. -pe seg se métamor
phoser en chrysalide.
forpurr|e faire échouer, déjouer. -ing empéche
ment m.
forpustet essoufflé.
forpå (sur le) devant.
forrang prééminence, préséance f.; ha -en
for avoir rang avant, avoir le pas sur.
forranglet défait, débauché.
forregn|e seg se tromper (dans son calcul);
seg slemt étre loin de compte. -ing mé
compte m.
forrent rendu, outré; (forpustet) essoufflé.
forrent|e payer les intéréts de; m. 5 prosent
payer cinq pour cent dMntérét de; seg rap
porter des iméréts, rendre; som -r seg godt
d’un bon rapport, lucratif. -(n)ing (payement des)
intérés m.
forrest antérieur; (p. forsiden) de devant;
(først) le premier, aller I. a. le premier de
ious; qui ouvre la marche. 11. av. tout le(s)
premier(s), toute la premiere (el. les premieres);
å la tete.
forresten du reste, d’ailleurs.
forretning affaire f.; jur. (foged-) exploit;
(handtering) metier, etat m.; Tjr (foretagende)
opération f.; (kjøp, salg) marché m.; (handelshus)
maison f. (de commerce), (ogs. butikk) etablisse
ment m.; (bod) boutique f.; hans går godt
sa maison de commerce prospére; begynne en
s’é ablir, (større) é ablir une maison de commerce;
lede en diriger une m. de c; ha -er med
avoir affaire avec; kjøpe en achter un fonds;
oppgi sin se retirer (des affaires); som har
oppgitt sin retiré (des affaires); reise i -er

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0090.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free