- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
90

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - F - forskjellig ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

forskjellig 90 forsterkning
(mellom) distinguer entre; kjenne p. dem
les distinguer Pun de Pautre; til fra å la
différence de; ut. indistinctement. -ig a.
différent; (ulik) dissemblable; (tydelig åtskilt)
distinct; (avvekslende) varié; -e (= atskillige)
plusieurs, différents, divers (foran s.); -e ganger
plusieurs fois, være av størrelse étre dif
férents (el. differer) de grandeur; vi er av
mening nous sommes d’opinion différente; være
fra se distinguer de, differer de; være -e i
rang differer de rang; vi har -e interesser nos
intéréts ne sont pas les mémes, nous sommes
divisés d’i.; det kan man ha -e meninger om
c’est une affaire d’opinion; p. måte différem
ment; p. -e mater de différentes maniéres.
forskjelligjartet a. d’espéce différente, hetero
gene, -farget de différentes couleurs, bariol
-het différence; (ulikhet) dissemblance; (mang
foldighet, avveksling) diversité, varieté; (i me
ninger) divergence f. (d’opinions).
forskjertse, se forspille.
forskjære mal tailler; (vin) couper.
forskjærkniv couteau m. å découper; og
gaffel service m. å d.
forskjæring (av vin) coupage m.
forskjønne embellir; se flattere. -Ise embellisse
ment m. -lsesmiddel cosmétique m.
forskjøter pl. .& écoutes fpl. de Pavant.
forskole école f. preparat oire; (bok) livre
element aire; (innøvelse) exercise.
forskrekke effrayer; -s, bli -t s’e. (over de).
-lig I. a. terrible; (veldig) fameux. 11. av. ter
riblement. -Ise frayeur, peur, alarme f.; gi en
en ordentlig donner une alarme bien chaude
å q.
forskremt intimidé, effarouché.
forskrift modéle (d’écriture), exemple; fg. pré
cepte m. instructions fpl.; (læges) ordonnance f.
for|skrike seg forcer sa voix, s’égosiller.
forskriv|e (varer) (écrire pour) faire venir;
(overdra som pant) promettre par écrit; seg
(skrive feil) faire une faute (en écrivant), (for
plikte seg) s’engager par écrit (til n. å qc);
seg t. djevelen se donner au diable. -eise
(av varer) ordre m.; se feilskrift, -ning (doku
ment) engagement par écrit, billet m.
forskrue hodet p. en tourner la tete å q. -t
a. (m.ske) exalié, toqué a. & s. (om stil) guindé;
hode esprit mal fait. -thet exaltation, ex
travagance; (stilens) affectation f.
forskudd avance f.; stå i 200 franks étre de
200 francs en a. (til en avec q.); gi (ta) faire
(prendre) des avances.
forskyld|e (fortjene) mériter; han fikk lønn
som -t il a recu la punition qu’il avait méritée;
det er lønn som (det har han seiv) -t c’est pain
bénit (pour lui).
forskytle (n.) (en), se forstøte. -eise se for
støtelse. -ning déplacement m.
forskyv|e déplacer. -(n)ing déplacement m.
forskån|e en for n., épargner qc. å q.; jeg -r
Dem for (å høre) resten je vous tiens quitte du
reste; forskån meg for den slags bemerkninger
faites-moi gråce de ces propos. -eise, -ing dispense
f. (for de).
forslag (det å foreslå) proposition; pari. mo
tion f.; gjøre (stille) et faire une proposition
(pari. une motion); bringe i proposer.
forslag i appoggiature f.
forslag (av forslå): det er det i cela ira loin.
forslagen madré. -het madrerie f.
forslagsrett (droit m. de) présentation; (pari.)
initiative f. -stiller auteur m. de la proposition
forslitt usé (ogs. fg.);—talemåte phrase banale,
lieu commun.
forsluke seg s’engouer (på de), -n a. glouton,
goulu. -enhet voracité, gloutonnerie f.
forslå (slå fordervet) meurtrir (de coups); •&
(ut av kurs) détourner de sa route.
forslå (være tilstrekkelig) suffire.
forsmak avant-goat m. (på de).
forsmedelig a. ignominieux. -se ignominie f.
forsmekte languir; av sult (av tørst) mourir
de faim (de soif).
forsmå dédaigner, refuser; det er ikke (t.)
å cela n’est pas de refus.
forsnakke seg (si mer enn man skulle) s’échap
per, en trop dire; (snakke feil) se tromper en
parlant; han har -t seg Ia langue lui a fourché.
-eise manquement m. de langue.
forsnevrje rétrécir. -ing rétrécissement m.
forsnøre lacer (el. serrer) trop.
forsommer premiers jours d’été.
forson|e réconcilier; (formilde) apaiser, calmer.
-ende a. (ré)conciliateur; (rel.) expiatoire;
(mildnende) atténuant; trekk trait atténuant.
-er réconciliateur m. -ing réconciliation f.;
(forlik) réconciliement m.; (soning) expiation f.;
rekke hånden t. faire des avances. forsonings
(i smss., mest) expiatoire. -fest (jødenes)
fete f. des expiations. -lig a. conciliant. -het
caractére conciliant.
forsoren cråne; fyr cråne m.; være
faire son c. -het crånerie f.
forsorg soins mpl.; (forsynlighet) prévoyance f.
-svesen assistance f. (secours m.) publique.
forsove seg dormir trop longtemps; se -t ut
avoir les yeux en papillottes.
for|spann attelage; friskt relais m. -spent
attelé; der er on a attelé.
forspill 1. J prélude m. (ogs. fg.); være til
servir de p. å. 2. (teater) prologue m.
forspil|le perdre, manquer (par sa légéreté);
(ens glede) troubler; n. for en faire perdre qc.
å q.; sitt gode navn og rykte se perdre de
réputation; -t liv vie dépensée inutilement.
forspise seg surcharger son estomac, se gorger.
forsprang avance f. (for sur); to dagers
deux jours d’a.; få gagner les devants (for
sur); beholde -et garder les devants.
forstad faubourg m. forstads- (i smss., mest)
de faubourg, faubourien. -beboer habitant d’un
faubourg, faubourien m.
forstand 1. esprit; (evnen t. å forstå) enten
dement m., (mer omfattende og virksom)
intelligence f.; god, sunn bon sens m.; skarp
pénétration f.; ha en klar avoir Pesprit
net; ha —på se connaltre en; gå fra (miste) -e
perdre la raison; være fra -en, ikke være v.
sin (fulle) ne pas étre dans son bon sens;
-en kommer m. årene avec Påge on devient sage;
her står min stille c’est å confondre; det
går over min cela est au-dessus de rna portée,
cela me dépasse. 2. (betydning) sens m.; i egent
lig au (sens) propre; i figurlig au (sens)
figuré; i høyere dans un sens plus relevé;
i strengeste dans toute la rigueur de Pexpres
sion.
forstander|(ske) directeur, -trice, s., chef m.;
sml. bestyren -skap direction f.; (kirkes) consis
toire m.
forstandig I. a. intelligent; (fornuftig) raison
nable, sensé. 11. av. intelligemment; (fornuftig)
sagement. -het sagesse f., bon sens m. forstands|-
menneske homme positif. -øvelser exercice m.
des facultés intellectuelles.
forstassistent forestier m.
forstavelse préfixe m.
forstavn proue f.; i -en sur Pavant.
forst|betjent forestier m. -elev éléve m. de
Pécole forestiére. -embete emploi m. dans Pad
ministration des eaux et foréts. -embetsmann
agent m. forestier.
forsteinje pétrifier (ogs. fg.). -et a. pétrifié
(ogs. fg.); (foreldet) fossile, -ing pétrification f.
forstem|me, gjøre -t fg. donner de Phumeur
å indisposer; bli -t fg. prendre de Phumeur;
være -t fg. étre de mauvaise humeur. -thet fg.
(mauvaise) humeur f.
forsterk|e renforcer (ogs. X) 5 (øke) augmenter.
-ende a., gr. augmentatif. -(n)ing (gjerningen)
renjorcement m.; (forøkelse) augmentation f.;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0092.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free