- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
97

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - F - frifinne ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

frifinne 97 frue
cherche (el. demande) f. en mariage; gå p.
chercher femme.
fri | finne, se frikjenne, -finnelse, se frikjennelse.
-gi élargir; (slave) affranchir; handelen ac
corder la liberté du commerce. -givelse élar
gissement m.; (slaves) affranchissement m.
-gjøre (løse) dé’acher; (n. sperret) désobstruer;
(fri) délivrer; (slave, brev, pakke & fg.) affran
chir (for de); seg for se débarrasser de, (ivang,
fordom) s’affranchir de, (gjeld, forpliktelse) se
libérer de. -gjørelse, -gjøring affranchissement
m. -handel(ssystem) libre-échange m. -handels
venn libre-échangiste m. -havn port franc, -herre
baron m.
frihet liberté, (uavhengighet, ogs.) indépen
dance f.; (forrettighet) privilége m.; poetisk li
cence f. poétique; gi en -en rendre la liberté
å q.; sette i mettre en 1.; ta seg den å
prendre la 1. de; ta seg -er prendre des libertés
(overfor avec), frihets- (i smss., mest) de la
libené. -berøvelse privat ion f. de la liberté;
ulovlig (fengsling) détention illegale, -brev
(poliiisk) charte f. -fiendsk a. hostile å la libené.
-heit héros m. de la guerre dMndépendance.
-kjærlighet amour m. de la liberté. -kamp
lutte f. pour la liberté. -krig guerre f. d’indé
pendance. -trang soif f. de (la) liberté. -ånd
esprit m. d’indépendance, esprit démocratique.
frilhjul roue f. libre. -hjulssykkel bicyclette f.
å roue libre. -håndstegning dessin m. å main
levée. -jord (p. kirkegård) fosse(s) commune(s).
frikadelle boulette (de hachis) frite, frica
delle f.
,: frikasse fricassée f.
friikirke église f. libre. -kjenne absoudre;
acquitter (for de); (om politirett) renvover de la
plainte. -kjennelse, kjenning (sml. frikjenne)
absolution f.; acquittement m. -korps corps
franc, -kort, se fribillett (p. jernbane) permis m.
(de circulation).
friksjon friction f. friksjonskobling em
brayage m. å friction.
fri|kvarter (heure f. de la) récréaf ion; ha
étre en r. -lager entrepot franc; opplegning p.
entreposage m. -land pleine terre; på en
p. t. frilands- (i smss.) de pleine terre.
frille concubine, maltresse f. -barn enfant
illégiiime, båtard(e) s.
frilodd (p. sesjon) bon numéro; (i lotteri) lot
gratuit. fri|lufts- (i smss.) de plein air. -lynt,
se -sinnet. fri|menighet communauté f. libre.
-merke timbre (-poste) m. -merkesamler collec
tionneur m. de timbres-poste. -merkesamling
collection f. de timbres-poste. -modig a. franc,
sincére. -modighet franchise, sincérné f. -murer
franc-macon m. fri|murer- (i smss.) (franc-)-
maconnique. -mureri franc-maconnerie f. -plass
place gratuite; (i skole, ogs.) bourse; (teater)
entrée f. de faveur; ha (teater) avoir ses
entrées. -postig a. effronté, impudent. -postig
het effronterie, impudence f.
frise frise f.
friser|dame coiffeuse f. -e (en) coiffer (q.), faire
les cheveux (å q.). -kåpe peignoir m.
fri|sinn liberalisme m. -sinnet liberal, -het, se
frisinn.
frisk frais, (ny, ogs.) nouveau; (om varer, ogs.)
du jour; fisk des poissons frais (el. du jour);
(så) som en fisk frais comme un gardon;
og sunn frais, sain et sauf; være og sunn
jouir d’une santé florissante; p. ny de plus
belle; vekk franchement; se luft, minne,
mot, tropp(er). frisk- (i smss. med perf. part.)
frais a. (f. eks. -plukkede blomster des fleurs
fraiches cueillies).
friskare corps franc.
frisk|e, se oppfriske, (jern) (r)affiner; det -r
opp (om vinden) le vent fralchit. -fyr jeune
étourdi m. -fyrvesen sans-géne m., maniéres
dégagées. -het fraicheur (ogs. fg.); (livskraft,
sprekhet) vigueur f. -ing (av jern) (r)affinage m.
7 Norsk-Fransk.
fri|skole école gratuite. -skytter franc-tireur
m.; -spas: ha avoir ses coudées franches.
-språk: ha avoir son francparler.
frist délai, répit; jur. sursis m.; gi accorder
du temps; gi en måneds med en veksel pro
longer d’un mois une traite; m. et års au
bout d’un an.
fri|stad ville f. libre. -stat république f.; de
nordamerikanske -er les États-Unis (d’Améri
que).
friste I. (forlede) tenter (til å de); (prøve)
éprouver (motgang des malheurs); føle seg -t til å
ére tente de. 11. livet subsister; — en kum
merlig tilværelse ne faire que vivoter.
fristed lieu d’asile; fg. refuge m.
fristellse tenta;ion f. (til å de); falle (komme)
i tomber dans la (étre en) t.; lede i induire
en t. -nde a. (om pers.) tentateur (f. -trice);
(om ting) temant. -r(inne) tentateur, -trice s.
fri|syre coiffure f. -sør coiffeur. -sørsalong,
-stue salon m. de coiffure.
fri|ta dispenser, exempter (for de), -tagelse
dispense, exemption f. (for de), -tenker libre
penseur, esprit m. fort. -tenkeri la libre pensée.
-tenker(i)sk a. (de) libre penseur, incrédule.
-tid loisir m. -time heure f. oii Pon est libre,
h. disponible.
fritt av. librement; (freidig) franchement;
(gra’is) gratuitement; gå omkring se mou
voir librement; ha alt i huset eire loge, nourri
et blanchi; ligge (stå) (om hus o. I.) étre
isolé; se tale ( —); f tilbrakt franco å domi
cile; om bord (fob.) livré å bord.
fritte (el. ut) questionner (en om n. q.
sur qc).
fritt|liggende isolé; plass espace m. libre.
-stående isolé.
frilvakt: ha n’étre pas de quart. -villig
I. a. & s. volontaire; a. (av egen drift) spomané;
gave don gra*uit. 11. av. volontairement,
spon l anément. -villighet spontanéité f.
frivol (intetsigende) frivole; (lettferdig) leger.
-itet (sml. frivol) frivolité; légéreté f.
frodig a. luxuriant, exubérant, riche; -e enger
gras påiurages mpl.; hårvekst riche chevelure
f. -het luxuriance, exubérance, richesse f.
frokost dejeuner m.; varm déjeuner-dlner
m.; spise (2 egg til) dejeuner (de deux æufs"»;
hva har De spist til —? qu’avez-vous eu pour
votre dejeuner? -bord dejeuner m. -tid heure f.
du dejeuner.
from (mild) doux; (rel.) pieux; Ludvig den
-me Louis le Débonnaire; det går alltid ut over
de -me qui se fait brebis, le loup le mange.
-het (mildhet) douceur; (rel.) piéte f.
fromme: på lykke og au hasard, å Paven
ture.
front få face, facade f.; X front m. (de ba
taille); (som kommando) face! gjøre faire
front; gjøre imot faire face å. front- (i smss.,
mest) de front, -marsj marche f. en bataille.
-side få frontispice m.
fropreken sermon m. de matin; (katolsk) pre
miere messe.
frosk (padde) grenouille f.
frosk (på fiolinbue) hausse f.
frossen a. gele.
frost 1. gelée f.; 3 graders trois degrés de
froid; vi får il gélera. 2. (frostknuter) des en
gelures f. -byll engelure f. ulcerée. -dag jour
m. de gel. -fri non congelable. -knute engelure f.
-middel reméde m. pour les engelures. -skade
dommage causé par la gelée. -vann lotion f.
pour les engelures. -vær temps m. de gelée;
det er le temps est å la gelée.
frotter| børste brosse f. å frotter, -e frictionner,
frotter, -ing frottement m.
frue dame; (i forhold t. tjenerne) mattresse f.
(i tiltale) madame; (en) fru S. (une) madame
(fork. Mme) S.; er -n hjemme? madame est-elle
å la maison? -n (= Deres —) madame (m. til-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0099.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free