- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
98

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - F - fruenoter ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

fruenoter 98 fullkommen
føyd navn); Deres fru mor madame votre mére;
-n i huset la mal>resse de la maison; herren og
-n monsieur et madame; en ung une nouvelle
mariée; (rel.) Vår Notre dame f. -noter airs
mpl. de grande dame.
fruentimmer femme f.
frukt fruit m. (ogs. fg.); livs fruit, fætus m.;
se bære ( —); nyte -en (fordel) av n. cueillir le
fruit de qc.; sette s’affruiter; forbuden
smaker best rien n’est bon comme le fruit dé
fendu. -avl pomiculture f. fruktbar (som frem
bringer meget) fécond; (rik p. avgrøde) fertile
(begge ogs. fg.; på en); -t år année f. fertile
(el. féconde); kvinne femme féconde. gjøre
féconder, fertiliser. -barhet (sml. fruktbar)
fécondité, fertilité f. -bringende, -bærende qui
porte des fruits, fructifére, fg. fructueux, profi
table; gjøre sine penger faire valoir son argent.
-bunn ty récepiacle m. frukte (gagne) profiter,
(virke) produire de I’effet; ikke éxre infruc
tueux, rester sans effet. -emne ovaire m. -esløs
infructueux, inutile, vain. -esløshet inutilité f.
-etende frugivore. -gren branche f. å fruit.
-hage verger m. -handel commerce m. de fruits.
-handler (marchand) fruitier m. -handlerske,
-kone (marchande) fruitiére f. -høst récolte
f. des fruiis. -is glacé f. aux fruits. -kjeller
fruiterie f. -kjerne papin m. -kniv péle-fruits m.
-korg panier m. å fruits. -saft jus m. de fruit(s).
-skål jatte f. å fruits. -sommelig grosse (ved en
de q.), enceinte; høyt proche de son terme; fg.
gå med mediter, couver. -sommelighet gros
sesse f. -stykke (tableau m. de) fruits mpl.
-sukker sucre m. de fruits. -tid saison f. des
fruits. -torg marché m. aux fruits. -tre arbre
m. fruitier. -tyveri vol m. de fruits. -utsalg
fruiterie f. -vin vin m. de fruits. -år année f.
riche en fruit.
fryd joie f. délices fpl., (jublende) allégresse f.;
leve i og gammen vivre en joie et en liesse.
fryde réjouir; -s ( seg) ved se r. de. -full plein
de joie; (herlig) délicieux. -rop cri m. d’allé
gresse. -sang chant m. d’allégresse.
frygisk phrygien.
frykt crainte, (angst) peur f. (for n. de qc);
av par crainte, par peur; av for de peur de;
av for å (at) de peur de (m. inf.), de peur
que ... ne (m. konj.); gå i for, se frykte
(for), -aktig a. craintif. -blandet mélé de
crainte. frykte craindre, avoir peur; for (el.
m. obj.) craindre, avoir peur de, redouter;
( = p. ens el. nogets vegne) craindre pour;
for å (at) de (m. inf.) craindre que ... ne
(m. konj.); gjøre seg -t se faire craindre (el.
redouter). frykt|elig a. terrible, redoutable, (i
høy grad) formidable, -elighet caractére m. ter
rible, -løs sans crainte, intrépide. -som craintif,
timide, peureux. -somhet timidité f.
frynse frange f.
fryse 1. avoir froid (p. hendene aux mains;
P- ryggen au dos); (i høy grad) geler; ihjel
mourir de froid. 2. (bli t. is) geler; se (con)geler;
det -r il gele (sterkt: å glacé); inne (om pers.)
étre arrete par la glacé; (om ting) geler, (om
skip) étre pris par les glaces; til (se) geler
complétement, (se) prendre; elva er frosset
til la riviére est prise; han har frosset nesen
av seg il a eu le nez gele. -maskin congélateur
m. -punkt point m. de congélation; stå p. -et
étre å zero. frysning congélation f.
frø (et) semence, graine f.; gå i monter en
graine. frø- (i smss., ofte) de graines. -blad
feuille f. seminale. -hus capsule f., péricarpe m.
-handler(ske) grainier, -iére s.
frøken demoiselle; (i tiltale og foran navn)
mademoiselle f. (fork. Mlle); Deres søster
mademoiselle votre sæur. -kloster couvent m. de
demoiselles nobles.
frøkorn grain m. (de semence); semaille f.
frø|plante porte-graine m. -skall tégument m.
frøseronfler, ébrouer; —av sinne écumer de rage.
fråde s. écume; (om dyr ogs.) bave f.; -n
stod ham ut av munnen I’écume lui sortait de la
bouche. fråde v. baver; (ogs. om hav, bølger)
écumer.
fråtse manger comme un glouton; (leve flott)
faire bombance; i nager dans. -r (gros) man
geur, gourmand m. -ri, -ing gourmandise f.
fuga «r fugue f.
fuge s. jointure f.; (i mur, brolegn. og snek
kerarb.) joint m.; se fals. bringe ut av -ne dé
boiter; fg. faire sortir des gonds. fuge v. joindre,
enboiter.
fugl oiseau m.; liten oisillon m.; hverken
el. fisk ni chair ni poisson; en i hånden er
bedre enn ti p. taket un tiens vaut mieux que
deux tu l’auras; jeg har hørt en synge om
det mon petit doigt me l’a dit; la den fly!
renoncez-y! il faut abandonner cette idée!
fugle- (i smss., ofte) d’oiseau(x). -berg rocher
m. ou nichent les oiseaux (aquatiques). -bur
cage (d’oiseau); (større) voliére f. -bøsse fusil
m. de chasse. -elsker ami m. des oiseaux.
-fanger oiseleur m. -fangst oisellerie; (m. lim
pind) breste; (m. lokkepipe) pipée f. -føde
mangeaille f. pour les oiseaux; -garn, -nett
filet, lacet m. -glass auget m. -gras alsine
f., mouron m. des oiseaux. -gjødsel, -møkk,
-skitt fiente f. des oiseaux, guano m. -hagl
menu plomb. -handel commerce m. des oiseaux.
-hus voliére f. -jakt chasse f. aux oiseaux.
-kirsebær merise f. -kirsebærtre merisier m.
-kjenner ornithologue m. -konge i roitelet;
-kvitter gazouillement m. -lim 1. glu f.; (be)-
stryke (el. fange) m. engluer. 2. ty gui m.
-perspektiv vue f. å vol d’oiseau; i å vol
d’oiseau. -pipe pipeau m. -sang chant des
oiseaux, ramage m. -skremsel épouvamail m.
-skyting tir m. å I’oiseau; holde tirer I’oiseau
(el. au papegai). -snare lacet m. -trekk passage
m. des oiseaux. -unge petit (d’un) oiseau.
-vilt gibier m. å plumes. -vær lieu oti I’on re
cueille le duvet et les æufs des oiseaux de mer.
fuks (hest) alezan, cheval roux; (på skolen)
dernier (de la classe), cancre m. -rød roux.
fuksia ty fuchsia m.
fukt humidité f. -e v. a. mouiller, humecter.
11. v. n. étre humide. -ig humide, mouillé;
(litt —, klam) moite; en bror un soulard.
-ighet humidité f. fuktighets|grad degré m.
d’humidité. -måler hygrométre m. tukting
mouillage m.
ful vilain; ruse, fin. -as, -ing malin m.
fulhet ruse, finesse f.
full (se ogs. fullt av). 1. plein, rempli; (fullsten
dig) complet, entier; halvt å mohié plein; helt
entiérement rempli; av plein (el. rempli) de,
(dekket med) couvert de; et -t glass un verre
plein; -e ti prosent dix pour cent en entier; den -e
sum la somme em iére (el. togale); se betydning,
damp (og flere subst.). en sekk un sac plein
en krukke une cruchée; en kjel(e) une
chaudronnée; ha kjelleren av vin (øynene -e
av tårer) avoir du vin plein la cave (des larmes
plein les yeux); t. -e, eni iére ment, tout å fait.
2. (beruset) soul (som en alke, et best, svin
comme une grive), F plein; av -e folk og barn
skal en høre sannheten les enfants et les
ivrognes disent la vérité. -befaren matros mate
lot m. de premiere classe. -blodig sanguin,
pléthorique. -blodighet pléhtore f. -blods de
pur sang. -blodshest (cheval m. de) pur sang
-bringe accomplir, achever; (bibl.) det er
fullbrakt tout est consommé. -byrde mettre å
exécution, exécuter; (forbrytelse) perpé+rer;
(ekteskap) consommer. -byrdelse (sml. fullbyrde)
exécution; perpé*ra’ion; consomma*ion f. -baren
venu å terme, -ende achever, accomplir; (løpe
bane) fournir, terminer. -endelse achévtmint,
accomplissement m. -endt a. achevé, accompli;
(fullkommen) parfait. -endthet perfection f.
-føre = -byrde, -kommen I. a. parfait, achevé; (om

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0100.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free