- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
99

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - F - fullmakt ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

fyrstål
fullmakt 99
ldær) (trop) large. 11. av. pleinement, com
plétement, tout å fait. -kommenhet perfec
tion f.; bringe t. høy porter å haute p. -makt
plein(s) pouvoir(s) m(pl.), f.; gi en
uinnskrenket donner carte blanche å q.;
ett. par procuralion. -mektig (p. kontor)
adjoint; (som har fullmakt) manda’aire m.
-moden parfaitement mur. -myndig majeur.
-myndighet majorité f. -måne pleine lune; det
er —ia lune est dans son plein. -måneansikt
visage m. de pleine lune. -proppet bourré.
-rigget gréé en frégate. -skap ivresse, ébriété f.
-skjegg barbe entiére; gå med porter toute
sa barbe. -stendig a. complet, entier; (full
kommen) parfait; gjøre = -stendiggjøre
compléter; (bringe t. høydepunktet) mettre le
comble å; for å ulykken pour comble de
malheur. fullt (ut) pleinement, complétement,
entiérement; ikke pas tout å fait (med ne
v. verb.); og fast fermement; opp de reste,
eti abondance; ha opp å gjøre avoir fort å
faire. full|tallig complet; gjøre compléter;
være étre au (grand) complet. -tonende a.
sonore, -tro affidé. -vektig pesant, de poids.
-vektighet poids legal, -voksen adulte; (om dyr)
qui a atteint toute sa croissance.
fund|ament fondement m. -amental fonda
memal. -as fondation f. -ere I. v. a. fonder,
établir; -ert gjeld dette consolidée. -amentere
I. v. a. fonder f. 11. v. n. mediter (på n. qc).
-ering fondation f.
fungere fonctionner; som dommer siéger.
funkle, se gnist, -le étinceler; (stråle) briller,
resplendir; (om stjerne) scintiller; (om vin) pé
tiller. -Ung (sml. funkle) étincellement; resplen
dissement; seint illement; pétillement m.
funksjon fonction f.; i en f. -ær employé
m.
funn rencontre, découverte; (det funne) trou
vaille f.; gjøre et heldig faire une (bonne)
trouvaille.
furasjle fourrage m. -ere fourrager. -ering
fourragement m. furer fourrier m.
fure v. (gjøre fure i) sillonner; (rynke) rider;
(rifle) canneler. fure s. sillon m.; (rynke) ride;
(ornament) cannelure; (i snekkerarbeid) rai
nure f.
furet sillonné, ride.
furie (myt.) furie; fg. furie, mégére f. -aktig
a. en furie, furieux.
furore sensation f.; gjøre faire fureur.
furt|e bouder. -en, -ing maussade, morose.
furu pin; (som gagn ømmer) sapin m. (i
smss., om veden, mest) de sapin. -mo lande
couverte de pins. -skog bois m. (større foret
f.) de pins. -tre pin; (ved) bois m. de sapin.
-ved bois m. de sapin.
fusel empyreume m. -brennevin eau-de-vie f.
qui comient de I’huile empyreumauque. -fri
sans huile empyreumatique. -holdig qui con
tient de Ph. e. -olje huile f. empyreuma* ique.
fusentast é’ourdi, écervelé m. -eri étourderie f.
fusk bousillage; tricherie f. -e 1. i et hand
verk se meler d’un metier (sans s’y connai re);
en i handverket gåter le méi ier å q.;
(jaske) med bousiller, båcler. 2. (i skolen) iricher.
fusker bousilleur, gåcheur; (fortåtter) grif
fonneur, (ogs. måler) barbouilleur m. -aktig
I. a. en bousilleur; (avjasket) gåché. 11. av. en
bousilleur. -arbeid, fusk|ing bousillage m. -verk
ouvrage m. gåché.
fustasje fu*aille f., fut m.
futt décrépitation f.; det er i ham il a du
ressort. futt crac! Pan! -e décrépiter; av
sted s’en aller en fumée.
futteral etui, fourreau m.
futur|isk a. futur. -nm futur m.
fy pouah! fi! —, skam deg quelle honte!
fyke chassé par le vent, tourbillonner;
det (snøen) -r il y a un tourbillon de neige.
-vær tourbillon m. de neige.
fylde abondance f.; tidens la plénitude des
temps; stemmens le corps de la voix. fyldest:
gjore satisfaire; gjøre for tenir lieu de;
han kan gjøre for to il en vaut deux. -gjøre
(oppfylle) satisfaire å. -gjørende a. satisfaisant.
fyld|ig I. a. (om pers.) replet; (om legemsdel)
arrondi, rebondi; (lubben) potelé; (om vin)
qui a du corps; (om framstilling o. 1.) nourri,
ample, (ogs. om rim) riche. 11. av. (om framstil
ling) amplement. -ighet (person) corpulence f.,
embonpoint m.; (legemsdel) rondeur; (barmen
el. fg.) ampleur, richesse f.
fylgje génie m. tutelaire.
fylke s. province f., departement m.
fylke v. ranger en bataille; seg se ranger,
se rallier.
fylkes|mann préfet m. -kasserer receveur m.
(general), -ting conseil m. (general) d’un de
partement.
fylking bafaillon m.
fyll (iil å fylle med) (farse) farce; (fjær) plume;
(dyrehår) bourre; (jord) terre f. å remblai;
(pukk, grus) blocage m. (drikking) intempé
rance f. fyllle remplir (med de); (m. farse)
farcir; (ballong) gonfler; (helle, gyte) verser;
se ( på) fat; flaske, lampe; bensin faire
le plein d*essence; jord på, m. jord
remblayer; & kull (vann) faire du charbon
(de Peau); (om vind) seilet enfler la voile;
sin vinkjeller faire sa cave; tallet com
pléter le nombre; han -ler 9 år i dag il a au
iourd’hui neuf ans; jeg har -t 30 år j’ai trente
ans passes; v. det -te 9de år å la neuviéme an
née révolue; -t blomst fleur f. double (el. pleine);
det -ler for meget etla tient trop de place. fylle|-
bøtte, -fant, -hund glouton, goulu; (drukkenbolt)
sac m. a vin. -kalk bouche-trou m.; (i vers)
cheville f. -ord mot expléi if. -penn stylo(graphe)
m. -ri intempérance f. fylling 1. se fyll. B panneau
m. 2. remplissage m.; (m. farse) farcissure f.;
(p. fat) entonnement m.; (p. flasker) mise f. en
bouteilles.
Fyn la Fionie. -bo habitant m. de la F.
fynd (og klem) énergie, force f.; gi sin tale
animer son discours; det er og klem i hans
tale son discours est chaleureux et impressif. -ig
a. vigoureux, énergique. -ighet, se fynd. -ord
apophtegme, m.
fyr 1. (varme) feu m.; gi faire f.; komme i
og flamme prendre f.; han kommer straks i og
flamme il est vif comme la poudre; han er lutter
og flamme il est tout (de) feu; få på (si
gar) allumer. 2. (lys for sjøfarende) feu; (fyr
lårn, lykt) phare, fanal m. blink- phare f.
tournante. ..
fyr (pers.) garcon; (hånlig) individu; (kraftig)
gaillard m.; godmodig bon garcon; lystig
joyeux compagnon; rask hardi compagnon.
-abend, -aften (heure f. du) repos m.; holde
cesser de travailler.
fyr|assistent gardien m. de phare. -bøter
chauffeur m. -direktør directeur m. de phare.
-e ( i) chauffer, faire du feu; (skyte) faire feu,
lirer (på sur); fyr! feu! av décharger; en
pistol av p. en tirer un coup de pistolet å q.;
i ovnen chauffer le poéle; m. kanoner
faire jouer Pan illerie. -fat réchaud m.
fyr|ig (ildfull) ardent. -ighet ardeur f. -ing
chauffage m.; X decharge f. -rom bolte f. å feu.
fyr|skip bateau-feu m.
fyrste prince m. fyrste- (i smss., ofte) de(s)
prince(s). -hus dynas’ie f. -Hg I. a. princier;
hans -e høyhet Son Altesse Sérénissime. 11. av.
en prince. -ndømme principauté f. -slekt, -ætt
race princiére, dynastie f. -verdighet dignité
princiére. , ,
fyrstikk(e) allumette f. -dåse, -eske bolte f.
aux allumettes. -fabrikant allumettier m.
-fabrikk allumiére f. -stativ porte-allumettes m.
fyrstinne princesse f.
fyr|stål briquet m.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0101.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free