- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
109

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - G - gjørme ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

109 glimre
gjørme
gjørme bourbe, vase f. -t bourbeux, fangeux.
gjørtler fondeur m. en cuivre (el. en bronze).
gjøs pavillon m. de beaupré.
gla (om sola) se coucher.
glacéhanske gant glacé.
glacis glacis m.
glad I. a. (bien) aise, joyeux; (sterkere)
heureux; (tilfreds) content (over, ved, i de;
over å, at de m. inf. el. que m. konj.); (munter)
gai; (gledelig) joyeux, heureux; meget ravi
(over de); ansikt visage épanoui; ved
livet heureux de vivre; gjore seg en dag
prendre du bon temps; jeg er like cela m’est
bien egal. 11. av. = -elig joyeusement.
gladiator gladiateur m. (i smss.) de gladiate
ur(s).
gladlyndt gai, de belle humeur.
glam aboiements mpl. -me aboyer.
glane, se glo.
glans éclat m.; (prektig, strålende) splendeur
f.; (blankhet) lustre m. (alle ogs. fg.); miste
sin perdre son éclat, (bli matt) se ternir,
(blekes)seflétrir;med — d’une maniére brillante.
(m. største letthet) haut la main. -full plein
d’éclat, éclatant, resplendissant. -fullt av. avec
éclat. -garn fil glacé, -lær cuir verni. -lerret
toile gommée. -los sans éclat m. (ogs. fg.); mat,
terne, -løshet ternissure f. -papir papier glacé.
-periode periode f. de splendeur, apogée m.
-punkt point brillant; fg. faite m.; p. sitt livs
au plus beau de sa vie. -rolle role brillant.
-sjirting lustrine f. -stivelse empois glacé.
glaser|e vernir, (leirsaker) vernisser; (over
trekke m. sukker) glacer. -ing (sml. glasere)
vernissage; glacage m.
glass (ogs. drikke-) verre; (krystall, slepet —)
crisial m.; et vin un verre de vin; et øl
un bock; -et m. vinen le verre au vin; et rent
(tomt) un verre blanc; det fortjener å settes
i og ramme c’est å mettre sous verre; &
slå 6 piquer six coups. glass- (i smss.; =
av glass, mest) de verre; ( = m. ruter) vitre, -aktig
vitreux. glassarbeid vitrage m. -diamant
diamant faux. -dråpe larme (el. goutte) f. de
verre, -dør porte vhrée. -fabrikasjon verrerie f.
-grønn vert bouteille. -kasse caisse vitrée;
(kasse t. glass) harasse f. -kitt colle f. å verre,
mastic m. -klar transparent comme le verre.
-klokke verre m., cloche; (t. å ringe med) clo
chette f. de verre, -kolbe ballon m. -kuppel
verre m., cloche f.; (t. lampe) globe m. de verre.
-magasin (butikk) magasin m. de verrerie.
-måler peintre m. verrier. -maleri, -maling
peinture f. sur verre, -masse fritte f. -mester
vitrier m. -ovn four m. de verrerie. -perle
fausse perle; (t. brodering) perle f. de Venise.
-puster souffleur m. de verre, -pusteri soufflage
m. -rute carreau m. de vitre, -saker verrerie f.;
(slepne) cristaux mpl. -skap (m. glassdør)
armoire f. vhrée; (skap t. glass) buffet m.
aux verres. -skår casson m. -sliper tailleur m.
de verre, -sliperi 1. (stedet) taillerie f. 2. =
-slipning taille f. du verre.
glass|vegg cloison vitrée. -verk fabrique f.
de verre (el. de cristal). -øye (h. hester) æil m.
vairon; (kunstig) æil artificiel. -øyd qui a I’æil
vairon.
glasur vernis m.; (p. porselen) couverte; (p.
leirting) calcine f.; (tenners) émail m.
glatt I. a. lisse; (jevn) uni, poli; (slibrig) glis
sant; (mots. mønstret) non ouvré, (om papir)
libre; (ut. hår, ogs. $) sans poil(s), glabre; ( =
glattraket) ras; fg. (slesk) insinuant, patelin;
et ansikt une figure jolie; -e ord discours
flatteurs, paroles emmiellées; ring bague f.
sans chaton; se (det -e) lag 2, tunge; det er
(føre p. gata) il fait (el. le pave est) glissant;
gjøre (kjemme, legge) lisser; (gjøre jevn)
unir. (pol.Tp) polir: (om klær) sitte prrndre
bien la taille, coller. 11. av. (vekk) (lett ut.
hinder) sans obstacle; det går cela va comme
sur des roulettes; hugge n. av couper qc.
ras. -fil lime douce. -file polir (avec la lime douce).
-båret aux cheveux lisses. -haket au menton
ras; (skjtggløs) imberbe. -het (sml. glatt) lisse,
lisse; uni, poli m. -høvl rabot plat. -høvle re
passer, aplanir. -is verglas m.; føre en p.
tendre un piége å q. -kjemmet aux cheveux
plais. -raket, se glatt (I). -slepen adouci.
-sliping adoucissage m. glatte lisser; (gjøre
jevn) unir, polir; (m. pimpsien) poncer; (folder)
rabattre; sin kjole (skjørt) défriper sa jupe;
rynkene i hans panne -t seg son front s’est
déridé. glatt|ing lissage; polissage; poncage m.
-tunget doucereux, patelin. -tungethet ton
doucereux, langage patelin. vekk, se glatt (II).
glavin glaive m.
glede s. joie f., (moro) plaisir m. (over, ved
de); bonheur m.; med avec plaisir; til for
au grand plaisir de; hans v. studiet le plaisir
que lui cause I’étude; det er oss en å (kunne)
meddele . . . nous sommes heureux d’annoncer;
finne sin i å avoir du plaisir å; føle —’ over
prendre plaisir å; gjøre en en faire un plaisir
å q.; vil De gjøre oss den å . . .? nous ferez-vous
la faveur de; han har bare gjort dem il ne
leur a donné que de la satisfaction; han har
sin av det c’est pour lui un vrai plaisir;
være ens hele étre (faire) toute la joie de q.
glede v. faire plaisir å; (fryde) réjouir; det -r
meg j en suis heureux, (meget) j’en suis charme
(for ham pour lui); det -r meg (meget) å, at
je suis heureux (charme) de m. inf. (el. que
m. konj.); seg étre heureux, étre bien aise,
(meget) étre charme (el. enchanté), (fryde seg)
se réjouir (over de); seg til n. étre heureux
d’avance de qc; seg til å se faire d’avance
un bonheur de; seg ved trouver plaisir å.
-bringende qui apporte la joie. -drukken ivre
de joie. -Ug a. joyeux, heureux; det er å se . . .
il y a plaisir å voir; det -ste for ham er . . .
ce qui lui donne le plus de joie c’est . . . -løs
sans joie, triste, -rik joyeux. gledes- (i smss.,
mest) de joie. -bud(skap) message m. de bon
heur. -dag jour tn. d’allégresse. -fest fete f.
-pike fille f. (de joie). -rus ivresse f. de la joie.
gledestrålende rayonnant de joie.
glefs effort m. pour mordre. -e tåcher de
mordre; n. i seg dévorer gloutonnement qc.
glemme oublier; å (m. inf.) oublier de, (n.
man har lært) o. å; det skal jeg aldri deg
je ne Poublierai de rna vie; ikke en n. (for
nærmelig) garder rancune å q.; man -r dikteren
over mennesket Phomme fait oublier le poéte
seg seiv s’oublier; det -s lett cela s’oublie
facilcment.
glemme s.: gå i tomber dans I’oubli. -bok:
skrive n. i -a passer Péponge sur qc. glem|sel
oubli m.; begrave (nedsenke i) ensevellir
dans l’o.; dra fram av tirer de Po. -som oubli
eux (av seg de son naturel), -somhet manque
m. de memoire; stor promptitude f. å oublier;
av par oubli. -sk, se glemsom.
glenne clairiére f.
glente milan m.
gletsjer glacier m. (i smss., mest) glaciaire.
gli(d), få p. mettre en train; komme p.
étre mis en t.; når han først er kommet p.
une fois en train; få tungen p. délier sa langue.
gli(de) v. glisser; (lempelig; ogs. om væske) couler;
jeg gled (m. foten) le pied m’a glisse; (i talen)
lett hen over n. glisser sur qc; ned over
n. descendre qc. (en glissant); ned (over)
(trappe)gelenderet descendre (Pescalier) å cheval
sur la rampe; ut glisser, (om sykkel) déraper;
tiden -r hastig bort le temps coule vite. glide
flukt vol m. glisse, glidning glissement m.
glimmer fg. (falsk glans) clinquant; $$ mica
m. -holdig micacé. -sand mica m. en poudre.
-«tas rlinqnant m„ orip<’aux mpl. glimre briller,
étinceler; (stråle) rayonner, resplendir; det er
ikke gull alt som -r tout se qui reluit, n’est pas or

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0111.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free