- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
110

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - G - glimrende ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

glimrende 110 god
-nde I. a. brillant (ogs. fg.); (strålende) rayonnant,
resplendissant; (praktfull) splendide; F (stor
artet) riche (foran s.). 11. av. brillamment,
avec éclat. -lyst, -syke manie f. de briller.
glimt lueur f., éclat, éclair m.; et av håp
un rayon d’espérance; noen av vidd quel
ques bluettes f. d’esprit; se et av entrevoir;
jeg så bare et av ham je ne l’ai vu qu’en
passant, glimte briller (d’un éclat passager),
(funkle) étinceler. -ing étincellement, flamboie
ment m. -vis par éclairs; (nå og da) par inter
valles, par bouffées.
glinse luire.
glipp: gå —av manquer. -e (svikte) manquer
(for en å q.); (mislykkes) échouer; il a échoué
dans cette entreprise.
glippe (m. øynene) clignoter (des yeux).
glis raillerie f., rire dédaugneux. -e rire avec
dédain, ricaner; ( med tennene) montrer les
dents (å q.).
glisen låche, peu serré.
glitning satinage, lissage, lustrage m.
glitre briller, (re)luire.
glitte satiner, lisser, lustrer. -maskin machine
f. å satiner, lissoir m.
glo v. ouvrir de grands yeux, badauder; (om
farger) étre criard (el. voyant); på regarder
d’un æil stupide; manger des yeux; (uforskam
met) regarder avec impertinence; (på n.)
som en ku p. en rødmalt port jeter des regards
de veau prime (å qc).
glo s. charbon m. ardent; (hete) ardeur f.;
stå som på glør étre sur la braise.
globus globe m. (artificiel el. terrestre).
gloende (om farge) criard, voyant; (glødende)
ardent, rouge.
glo|het brulant. -hete chaude, chauffe f.
glorie (herlighet) gloire; (stråler om hodet,
især) auréole f.
glorød rouge de feu; (i hodet) rouge comme
un coq.
glose mot, vocable m. -bok vocabulaire;
(elevs) cahier m. -forråd vocabulaire m. glossar,
se glosebok.
glugg(e) (-hull) vasistas; (-vindu) jour, regard
m.; F -r (øyne) quinquets mpl.; lukke -ne opp
allumer ses q.
glup a. excellent.
glupende (grådig) vorace; (blodtørstig) sangui
naire; de dyr les bétes f. féroces. glupsk a.
(bisk) hargneux; (vill) féroce; F (umåtelig)
excessif. -het férocité f.
gluten gluten m. -brød pain m. de g. -mel
amidon m.
glutt (dansk) bébé m.; min mon bichon,
ma bichonne.
glye gelée f.
glyptotek glyptothéque f.
glyserin glycérine f. -olje huile f. glycérique.
-såpe savon m. å la glycérine.
glød (hete) ardeur f. gløde I. v. a. (faire)
rougir. 11. v. n. étre ardent; (om me+aller)
étre rougi; (være het) bruler (ogs. fg.; av kjærlig
het t. en d’amour pour q.); (lyse, skinne) briller,
flamboyer. -lampe lampe f. å incandescence.
-nde a. ardent; (om jern) rouge; (hvit-) incande
scent; (om himmel, luft) embrasé, en feu;
(funklende) flamboyant; ha en fantasi avoir
I’imagination ardente; iver zéle brulant.
glødning (jerns) chaleur rouge, chaude; (metal
lers) ignition; (hvit-) incandescence f.
gløgg sagace, fin, ingenieux. -het sagacité,
subtilité f. -synt pénétrant, perspicace.
gløtt petite overture; på entrebaillé;
få et av entrevoir; et i skyen déchirure f.
gløtte regarder å travers un trou (el. une
fente); p. døra entr’ouvrir la porte.
gnag (gnaging) rongement m.; (gnål) obsessi
ons, importunité f. (trygling) instances fpl.
gnage I. v. a. ronger (ogs. fg.); (om sko o. 1.)
blesser écorcher; hull på ronger. 11. v. n.
ronger (nå n. qc); (om tøy) étre rude å la peau;
(gnåle) obséder, importuner. gnager £ rongeur m.
gnagsår écorchure f.
gnaske (n. i seg) grignoter (qc).
gnav (spill) coucou m. -brikke piece f.
gneis gneiss m.
gneldre criailler, (om hund) glapir.
gni(de) frotter; n. blankt (glatt) polir qc.
en le frottant; i stykker user par le irottement;
seg i hendene se frotter les mains; p.
fiolinen racler le violon. -pute (fysikk) frottoir
m. gnidder lentes fpl., æufs mpl. de pou. gnid
ning frottage, frottement m. gnidnings|elektri
sitet électricité f. par frottement. -motstand
frottement m., friction f. -ing (p. fiolin) raclerie f.
gnidre faire des pattes de mouche; n.
griffonner qc, -t (om skrift) griffonné; skrift
griffonnage m.
gnier lésineur, -euse s., pince-maille m.
gnieraktig a. mesquin, chiche. -het mesquinerie,
chicherie f.
gnisse craquer, crier.
gnissel: gråt og tenners des pleurs et des
grincements de dents.
gnist éiincelle f. (ogs. fg.: en —av mot une é.
de courage); hvis du ennå har en av kjær
lighet til overs for meg si tu m’aimes encore un
peu. -fanger pare-étincelles m. -re lancer
(el. faire jaillir) des étincelles; (om øyne) étin
celer (av vrede de colére); et slag så det
-t for øynene mine un coup qui m*a fait voir
mille bluettes. -ring étincellement m. -telegrafi
lélégraphie sans fil.
gnom gnome m.
gnu gnou m.
gny (grand) fracas, (av våpen) cliquetis m.
gnål (sml. gnåle); obsessions fpl. -e obséder
q., importuner; på en vise chanter toujours
la méme chanson.
god [NB. Mange forbindelserm. substantivermå
søkes und. disse; se ogs. godt av.]. I. (adjek
tivisk; i alm.) bon; ha -e øyne avoir de bons
yeux; en sønn un bon fils; en mann (et
-t mske) un homme de bien, un homme bon et
charitable, (skikkelig) un bon homme; en
pipe tobakk une pipe de bon tabac; en del
folk bon nombre de gens; en drakt pryl
une bonne volée de coups; dette (handels)hus
ansees for -t cette maison a une bonne réputa
tion; bli igjen cesser d’étre fåché, revenir (sur
ses coléres); se finne (for godt); gjøre n. -t
igjen reparer qc; gjøre en igjen apaiser q.;
holde seg for til å s’estimer irop bon pour,
gå for répondre de (el. pour); være av seg
éi re bon de son naturel; være imot (med)
en étre bon pour q.; (om lægemiddel) være
mot hodepine étre bon pour le mal de
tete; være til n. étre bon (el. propre) å qc;
være så som dagen er lang étre bon
comme le bon pain; vær så å si ham det
soyez assez bon pour (el. ayez la bomé de) lui
dire, dites-le-lui, s’il vous plalt; være likeså
som valoir autant que; de er like -e ils se valent,
Putl vaut bien Pautre; de er meg begge like -e
je ne fais aucune différence entre les deux;
det er likeså -t å autant vaut m. inf.; det er -t
c’est bien, ( = det er nok) c’est bon, (cela)
suffit; la nå det være -t (hold opp med det)
laissez done (gjør ikke flere innvendinger) allons,
n’insistez pas; det er -t at De kommer vous
faites bien d’arriver; nier enn -t er plus que
de raison; F den var en voila d’une bonne;
her er -tå være on est bien ici; der er intet
så -t som rien n’est bon comme. 11. (s u b s t a n
t i v i s k); se ogs. (et) gode). 1. den -e Phomme de
bien; (de) -e og (de) onde les bons et les méchants.
2. det -e le bien, le bon; det -e og det skjønne
le bien et le beau; gjøre det -e faire le bien;
foretrekke det -e for det nyttige preferer le bon
å Putile; der er det -e v. ham at il a cela de bon
que; med det -e par la douceur, å Pamiable.
s

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0112.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free