- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
119

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H - halsbetennelse ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

119 handelsby
halsbetennelse
Grande hate, précipi+amment; skynde seg av
sted over og node se sauver å lOutes jam
bes; ha p. -en (være brydd av) avoir sur les
bras; få n. p. -en s’atiirer qc; (en sykdom)
attraper qc.; sende (skaffe) en n. på -en mettre
qc. sur les bras de q. 2. .& amure f.; ligge m.
styrbords (bakbords) -er amurer å tribord (å
babord).
hals|betennelse inflammation f. de la gorge.
-bind col m. -brann fer-chaud m. -brekkende
ou I’on risque de se casser le cou, périlleux;
-byll abcés m. au cou (innvendig: å la gorge).
-band collier m. halse donner de la voix, aboyer;
& rundt changer les amures. hals|hugge
décapiter, trancher la tete å. -hugging décapi a
tion f. -hvirvel vertébre f. du cou. -jern carcan
m. -kjede chaine f. å porter au cou, collier m.
-klut, -klede, se -tørkle; -krage, se krage,
-linning tour m. de cou. -løs sans cou; gjer
ning crime capital. -onde, -verk mal m. de gorge.
-rett droit m. d’exercer la juridic ion criminelle;
se (ha) hals (og hand over), -sløyfe næud m.
de gorge. -smerte(r) se -onde. -smykke collier
m. -starrig I. a. apiniåtre, obstiné. 11. av.
opiniåtrément, obstinément. -starrighet opini
åtreté, obstination f. -stemme voix f. de la gorge,
fausset m. -stivhet torticolis m. -strimmel tour
m. de cou. -sykdom, -esyke, -tilfelle affection f.
de la gorge; ondartet (trondhjemsk) diph+érie
f. -tørkle cravate f., (kvinnes) fichu m. -vidde
encolure f. -åre (veine) jugulaire.
halt boiteux (p. det ene ben d’un pied);
(litt) clopineux. -e boiter (meget bas; p. det ene
benet d’un pied); (ogs. fg., f. eks. om en lignelse)
clocher; avsted aller clopin-clopant. -efanden
le Diable boiteux. -het, -ing clochement m.,
claudication f.
halunk fripon m.
halv (se ogs. -t av.) demi (foran s.; üb. m.
bindestrek), (la) moitié (de); en (s.) un demi;
en time une demi-heure; en og en time
une heure et demie; se år; -e brødet la moiiié
du pain; (klokka) ett å midi (natt; å minuit)
et demi; (klokka) to å une heure et demie;
den (klokka) er —, 5 min. over (osv.), se klokke
(5); den (klokka) slår la demie sonne; en
gang så lang plus long de moitié; se (til —)
pris. halv- (i smss. m. s., ofte) demi- (üb.).
halv- (i smss. m. a., ofte) demi- (üb.); (m.
ordenstall) et demi (f. eks. -annen time une
heure et demie; -tredje time deux heures et
demie). -ape maki m. -befaren (matros) matelot
m. de seconde classe. halvblods- (i smstn.)
demi-sang (üb.). halv|blodshest (cheval) demi
sang m. -bror demi-frére m. -brukt å demi usé.
-dannelse demi-savoir m. -dannet å demi
civilisé; (boklig) demi-lettré. -del moitié f.
-død å moitié mort, (de)mi -mort. -dør porte
brisée. -ere diviser en deux (parties égales);
ty bissecter. -ering division en deux parties
égales; -ty bissection f. -ferdig å demi fait. -fetter
cousin m. au second degré. -flytende å demi
liquide. -full å moitié plein; (drukken) gris,
å moitié ivre, entre deux vins. -gal demi-fou;
han er (jo) il a la tete félée. -gammel entre
deux ages, vieillot. -gjort inachevé, fait å demi.
-gud demi-dieu, héros m. -hanske mitaine f.
-het insuffisance, imperfection f. -hundre, se
femti; -hundreårig cinquantenaire a. & s.
-hundreårsdagen le cinquantenaire. -høyt å
mi-voix. -krets demi-cercle, hémicycle m. -kule
hémisphére m.; den nordlige (sørlige) l’h.
boreal (austral). -kuleformet hémisphérique.
-kusine cousine f. au second degré. -kvedet:
forstå en vise entendre å demi-mot; jeg
(du osv.) forstår nok en vise å bon entendeur
peu de paroks. -lys demi-jour m. -maske demi
masque, (av sort fløyel) loup m. -moden å demi
mur. -mørke clarté f. douteuse, (kunst) clair
obscur m. -måne (ogs. tyrkernes) croissant m.,
(ogs. JxO demi-lune f. -måneformet en (forme
de) croissant. -månedlig semi-mensuel, de quinze
jours. -naken å d» mi nu. -onkel oncle m. au
stcond dtgré. -opphøyet en dcmi-rtlief; -part
moitié f. -rim assonance f. -rund demi-circulaire.
en demi-ct rele. -rå å demi cru, fg. å peine civilisé,
-slitt å demi usé. -sold demi-solde f.; stå p.
é re å d. -sorg demi -deuil m. -sove sommeiller.
-sovende somnolent. -strømpe chaussette f.
-studert demi-savant; -studert røver savantasse
m. -støvel bottine f. -søsken enfams de deux lits,
demi-fréres mpl., demi-soeurs fpl. -søvn: i -e
å moi ié endormi. -såle v. ressemeler. -såle s.
nouvelle semelle f. halvt av. å demi, å moitié;
i søvne, se (i) halvsøvne. bevisst å moitié
conscient. så meget moiiié moins (med de
foran s.); så mange moitié moins nombreux;
så dyr(t) moitié moins cher; så langt
la moiiié de la distance; (for alvor) (for
spøk) moitié (sérieusement) moitié (en plaisan
iant); vin, vann moiiié vin, moitié eau;
en hvit og sort kjole une robe mi-partie
de blanc et de noir; åpne emr’ouvrir; være
m. en (om n.), dele (n.) m. en étre de
moitié avec q. (dans qc). halv|tak (toit en)
appentis m. -tosset toqué. -veien la moitié du
chemin; p. å mi-chemin; bli sittende (stå
ende) p. s’arréter en beau ch( min. -veis
au milieu de la route; han var kommet il
avait fait la moitié du chemin; (nesten) presque,
en qutlque sorte. -vers hémistiche m. -vokal
demi-voyelle f. -voksen å demi développé.
-våken å moitié éveillé, somnolent. -øy pres
qu’lle, (stor) péninsule f. -apen entr’ouvert.
-år six mois mpl., semestre m.; skylde et -s
leie devoir deux quartiers de son loyer. -årig
de six mois, semestriel. -årlig I. a. qui se fait
tous les six mois, semestriel. 11. av. tous les six
mois, par semestre. -års- (i smss.) de six mois.
-årsvis, se halvårlig (II).
ham akk. le, da1 , lui; (betont form) lui,
dat. å lui; jeg kjenner ham som har gjort det
je connais celui qui Fa fait.
ham dépouille f.; se fjærham. skifte muer.
Hamburg Hambourg m. -er Hambourgeois
m. -sk hambourgeois.
hamle: kunne opp med en ne le céder en
rien å q.
hammer marteau m.; komme und. -en passer
sous le m. hammer- (i smss., ofte) de marteau.
-slag coup m. de marteau. -verk martinet m.
hamp chanvre m. (i smss., mest) de chanvre.
-avl culture f. du chanvre. -frø chénevis m.
-olje huile f. de chénevis.
hamr|e battre å coups de marteau, travailler
au m.; inn foncer (avec le m.); løs på n.
battre tres fort; p. døra heurter rudement
å la porte. -ing martelage m.
hams (nøtte-) brou m., écale f. hamse écaler
ham|skifte, -skyting mue f.
han il, (betont form) lui. han s. måle; (hønse
fugl) coq m. han- (i smss., mest) måle; (om
fisk) laité; se handyr, -katt, -kjønn, -bi faux
bourdon.
handbak dos m. de la main.
handel commerce (i det store en gros; i det
små en déiail); (omsetning av varer) trafic;
(enkelt h., avtale om salg) marché m.; se ( og)
vandel, åpne en commencer un commerce;
drive —, se handle (2). gjøre en god faire un
bon marché; la en gå om igjen rompre un
marché; oppgi sin cesser son commerce, fermer
boutique; slå av en faire un marché; slutte
en conclure un marché; stå i om étre en
m. pour; gå til -en se faire marchand; være
ved -en étre dans le commerce.
handels|agent agent commercial, placier m.
-artikkel article m., marchandise f. -beretning
rappon commercial. -berettiget patente, -betjent
employé (de commerce), commis m. -blokade
blocus commercial. -bok livre m. de commerce.
-brev lettre f. de c. -by ville commercante.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0121.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free