- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
123

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H - helleristning ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

helleristning 123 henge
aucun autre; jeg gjør ikke annet enn lese
je ne fais non plus que lire; jeg kan ikke gjøre
det, jeg vil ikke prøve p. det je ne peux pas
le faire, aussi ne l’entreprendrai-je pas. heller
(komp. til gjerne) plutot; vi må gå il vaut
mieux part ir; han skulle være blitt hjemme
il aurait mieux fait de rester å la maison;
ville (bli enn gå) aimer mieux (rester que de
partir); ville ha (vin enn vann) aimer mieux
(le vin que l’eau), preferer (le vin å l’eau);
jeg vil enn gjerne (m. inf.), jeg vil intet
enn å je ne demande pas mieux que de; enn
gjerne je ne demande pas mieux.
hellerist(n)ing embléme m. taillé dans les roches.
Hellespont I’Hellespont m.
hellig —. a. saint, (innviet; ukrenkelig) sacré;
den -e (foran helgennavn), se sankt; Ludvig
den -e saint Louis, de -e les saints, (skinnhellige)
les (faux) dévots m.; den -e far le saint pére;
den -e stad (Jerusalem) la Ville sainte; det -e
berg le mont Sacré; allerhelligst: -e fader
(paven) Tres Saint Pére; den -e (Gud) le Saint
des saints; det -e le sanctuaire, (jødenes) le saint
des saints. hellig handling action sainte,
(høytidelighet) cérémonie religieuse; de -e ting
les choses sacrées; de -e tre konger les (trois)
mages m. [se helligtrekonger(sdag)]; (den -e)
jomfru, skrift (1), stol, ånd, (det -e) land;
intet er ham rien n’est sacré pour lui. il ne
respecte rien; holde (overholde) observer
religieusement, (festdag) célébrer, holde eden
avoir la religion du serment, holde traktatene -e
garder la foi des traités; stille seg så an
faire l’innocent(e), (om kvinne, ogs.) faire
la sainte nitouche; sverge v. alt som er jurer
par tout ce qu"il y a de plus sacré. 11. av. sainte
ment, religieusement; (høyt og) solenndle
ment. hellig|aften la veille d’une fete. -brøde
sacrilége m.; (brudd p. helligdagslov) profara ion
f. du dimanche (el. d’un jour férié). -dag (jour
m. de) fete f.; (i maling) loup m.; høy (jour
m. de) grande fete, feie féiée; halv fete non
fétée. -dom chose f. sacrée; (sted) sanctuaire m.
-e v. consacrer, se helliggjøre, (holde) hellig; -et
vorde ditt navn que ton (katolsk: vo.re) norn soit
sanctifié; en et verk dédier un ouvrage å q.;
seg til se vouer -k. -gjøre sanctifirr. -gjørelse
sanciification f. -het sainteté f., Hans Sa
Sainteté. -holde, se (holde) hellig, -holdelse
sanctificafion, célébraMon; (av lover) observa
tion f. -trekonger(sdag) PÉpiphanie f., le jour
des Rois.
helling pente f.; (avtagen) déclin m.; det er
p. -en m. ham il est bas; det er p. -en m. pengene
(vinen) I’argent (le vin) est au bas; & fysikk)
inclinaison f. -svinkel angle m. dMnclinaison.
helse, se helbred. -bot guérison f.,
ment m. -lære hygiene f. -los inguérissable.
-råd conseil m. de santé. -slå mutiler, abimer.
Helsingør Elseneur m.
heilskinnet sain et sauf; slippe fra det
I’échapper belle, -skjegg grande barbe f.; ha
porter toute sa barbe.
helsott maladie mortelle.
helst: må —, se (må) heller; kaffe må drik
kes varm le café aime å étre bu chaud; ville
(ha) preferer de beaucoup; jeg vil ha
(ser —) at je préfére de beaucoup que (m. konj.);
se hva 111, hvem 111, hvilken 111, hvor 1, når
3 (som —).
heilstat Etat m. unitaire. -støpt (fondu) d’un
seul jet; (om pers.) tout d’une piece, -søsken
réres et sæurs germains. -søster sosur germaine.
helt (ganske) tout (bøyes foran et a. i hunkj.,
som begynner m. kons.), ( og holdent, full
stendig) entiérement, complétement, toalement;
(foran pp.) jusque; hun ble overrasket
elle a été tout étonnée (el. toute surprise);
det er n. annet c’est tout autre chose; si
(skrive) ut dire (écrire) en toutes lettres;
ut i havet jusque dans la mer.
helt (tapper mann) héros m. helte- (i smss.,
ofte) héroique. -bedrift, -dåd, -ferd, -gjerning
action f. héroique, naut fait, (ogs. iron.) exploit
m. -dikt, -kvad poéme m. épique (el. héroique),
épopée, (gl. fransk) chanson f. de geste. -dikt
ning poésie f. épique (el. héroique). -død mort f.
héroique; dø -en mourir en héros. -folk peuple
n.. de héros. -historie récit m. de héros. -kvad
chant m. (el. chanson f.) épique. -mot heroisme
m. -modig héroique (av. -ment), -sagn tradition
f. héroique, mythe m. -skare troupe f. de braves.
-skikkelse stature f. de héros; (helt) héros m.
-slekt race f. de héros. -tid åge m. héroique.
-tog expédition f. de héros. -vis: på héroi
quement. heltinne héroine f.
helullen tout laine (a. üb.).
helvete enfer m., (underverdenen) les enfers;
gjøre en hett, se het; gå til s’en aller
au diable; komme i aller en enfer; fare
til descendre aux enfers; veien t. er bro
lagt m. gode forsetter I’enfer est pave de bonnes
intentions; -s (a.) infernal, d’enfer [se ogs.
allerhelvetes]; (av.) diablement; den -s .. .
ce satane . ..; gjøre et -s spetakkel faire le
diable å quatre. aller- diable de . . .; han tror
han er en kar il se croit le premier mouiardier
du pape. helvetes|angst angoisses mortelles. -ild
feu de l’enfer; (sykdom) zona m. -kval, -pine
lourments mpl. de Penfer; fg. supplice m.
atroce. -maskin machine infernale. -pøl gouffre
m. de I’enfer. -stein f pierre f. infernale; 0"
azotate m. d’argent.
helvetstraff peines fpl. d’enfer.
helvt moitié f.
hemme retenir, arreter; (hindre) entraver.
hemmelig I. a. secret; (i smug) clandestin;
(skjult) dérobé. 11. av. en secret, secrétement; (i
smug) clandestinement. -het secret m.; i
en s.; innvie i -en mettre dans le s.; jeg gjør
ingen av det je n’y mets pas de mystére, je
ne m’en cache pas. hemmelighets|full mystérieux.
-fullhet mystére m. -kremmer cachottier m.
-kremmeri cachotterie f.
hempe attache f.
hemorroidjal(sk) hémorr(h)oidal. -er hémor
r(h)oides fpl.
hen (uttrykkes ofte ikke p. fr.) hvor skal
(vil, går) De hen? ou allez-vous? se ville ( —),
ad par [om tid, se henimot]; ad veien le
long du chemin; se (stirre stivt) for seg
regarder (fixement) dcvant soi; imot, se imot
(1 og 2), sml. henimot: over par-dessus;
hen|blikk: med på en considérant se; (med)
hensyn (til).
hende: i —, se hand.
hende v., -s arriver, se passer, avoir lieu, se
faire; det -r at il arrive que; det kunne nok at
il se peut que (m. konj.); det kan nok at det
regner je crois bien qu’il pleut; det har -t ham
en ulykke il lui est arrivé un malheur; hva
er det -t? que s’est-il passé? -Ug a. accidentel.
-Ise, -ing (tilfelle, treff) hasard m., (lykkelig)
chance f., (ulykkelig) accidcnt; (begivenhet)
incidcnt m.; (opplevelse) aventure f. -lsesvis
par hasard.
hendervridende (en) se tordant les mains.
hendø, se dø (hen).
henlfalle til s’adonner å, se livrer å. -fallen
til adonné å. -faren (død) r ort. trépassé; (forbi
gangen) passé, d’autrefois. -føre (henregne) til
rapporter å.
henge I. v. n. pendre, (ogs. = sveve) étre
suspendu, (p. krok) étre accroché; hans kinner
-r les joues lui pendent; sitte (stå) og rester
la sans rien faire; han -r alltid her il s’éterm’se ici;
alltid hjemme étre casaniur; bakpå étre
accroché derriére; etter en étre pendu å la
ceinture de q.; fast s’accrocher, (tilstanden)
étre accroché (i sølen) étre embourbé; i,
(arbeid) j orinT. (m. inf.) se donner un mal
terrible å; med nodet (nebbet) avoir I’oreille

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0125.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free