- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
126

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H - hes ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

hes 126 hilsen
hes (el. hås, se ogs. hest av.) enroué; (m. rå,
grov lyd) rauque; gjøre enrouer; bli (rope
seg, skrike seg) s’enrouer (å force de crier).
-blesende hors d’haleine, essoufflé; (hastig)
précipi amment.
Hess|en la Hesse. -isk hessois.
hesje s. fanoir m.
heshet enrouement m.
heslig (av utseende) hideux, vilain; (avskyelig)
détesiable. -het laideur f.
hespe s. (garn-) dévidoir m. hespe v. dévider;
fg. n. av débrider qc.
hespel écheveau m. hespetre dévidoir m.
hest av. d’une voix enrouée.
hest cheval m.; (gymn.) cheval (de bois);
ha en god (dårlig) étre bien (mal) monté;
leke jouer au cheval; stå (stige) av -en des
cendre de ch.; springe p. -en voltiger; sette,
seg p. den høye monter sur ses grands chevaux;
ta en opp (bak) p. -en prendre q. en croupe;
på 30 -ers kraft de trente chevaux; til— å cheval;
sitte godt (dårlig) t. étre bien (mal) å ch.;
(stige, sette seg) t. monter å ch.; X tjene t.
servir dans la cavalerie. heste- (i smss.,
ofte) de cheval (el. de chevaux). -arbeid travail
m. de cheval. -avl élevage m. de chevaux.
-bestand population chevaline; X P- équestre.
-brems cestre m. du cheval. -bønne féverole f.
-dressur dresse manége m. -dum stupide
comme un cheval de carrosse. -dumhet stupidité,
sottise f. enorme, -dekken couverture (pour
cheval); (p. ride-, kjørehest) housse f. -doktor
vétérinaire m. -elsker hippophile, (overdreven)
hippomane m. -flue mouche f. å chien. -fot pied
m. de cheval, (fandens) pied fourchu. -for
fourrage m. -gal hippomane; (om hoppe) en
chaleur. -gang manége m. -hage enclos m. pour
les chevaux. -handler marchand m. de chevaux.
-hov sabot m.; & chapdiére f. -hode tete f. de
cheval; (veddeløp) -s lengde longueur f. de tete
(de cheval). -hår (hale-, manke-) crin; (p. hestens
kropp) poil m. de cheval. hestehårs- (i smss.) (en
tissu) de crin. -kastanje chå aigne f. de cheval,
marron m. d’lnde. -kastanjetre marronnier m.
d’lnde. -kjenner hippologue m. -kraft (tekn.)
cheval-vapeur m.; -krefter (veldige krefter)
forces fpl. d’un cheval. -kur traitement m. de
cheval. -kjøtt chair de cheval, (som føde) viande
f. de cheval, du cheval. -man(ke) criniére f.
-marked foire f. aux chevaux. -natur fg. santé f.
de crocheteur. -passer valet d’écurie, palefrenur
m. -pære crottin m. de cheval. -rive rå!eau
m. å cheval. -sko fer m. å (el. de) cheval
-skosøm clou m. å ferrer. -skue concours m.
nippique. -slakter boucher m. de cheval. -slak
teri boucherie chevaline. -stall écurie f.
-tramp irot(s) m(pl.) de cheval (el. de chevaux).
-veddeløp course f. (de chevaux). hest | folk
cavalerie f., gens de cheval, chevaux, mpl.
-garde gardes mpl. å cheval. -igle sangsue f.
de cheval.
het (se ogs. -t av.) chaud, brulant; den -e
sommer(tid) les grandes chaleurs f. de l’élé;
se sone; jeg er så (har det så -t) j’ai bien
chaud, (i hodet) la tete me brule; det er (så) -t
il fait bien chaud; bli om ørene l’avoir bien
chaude; gjøre en det (helvete) -t, gjøre en
om ørene la donner bien chaude (chaude comme
braise) å q.; det er så -t imellom dem ils sont
comme les deux doigts de la main.
hete s’appeler, se nommer; hv> -r De?
comment vous appelez-vous? hør du, hva
er det nå du -r? dis done, un til? hr., hva
han nå -r monsieur chose; således ett. en
étre appelé ainsi du norn de q.; hva -r det p.
fransk? comment dit-on cela en francais?
det -r seg at on dit que; det skal ikke seg at
on ne dira pas que.
hete s. (varme) chaleur, (ildens, solas, ogs.)
ardeur; fg. (ogs.) ferveur f.; her er en kvelende
il fait une chaleur élouffante, c’est un veritable
four; i det første øyeblikks dans la premiere
chaleur (el. ardeur). hete v. chauffer. -blemme
échauboulure f.
hetero|doks hétérodoxe. -doksi hétérodoxie f,
-gen hé érogéne.
hete|slag coup m. de soleil. -utslett rougeurs fpl.
nett av. chaudement; det går til I’affaire
est chaude.
hette capuchon m.
hetære hétaire, hétére f.
hevd prescription (acquisltive); få (ha) på
acquérir (avoir acquis) par la p.; få (fg.)
s’autoriser; holde i —, holde over (holde
i ære) respecter; (opprettholde) maintenir; (passe
godt på) garder avec soin. -e maintenir;
sin plass, anseelse tenir bien sa place. -ing
maintien m. -srett droit fondé sur le prescription.
-vunnen acquis par prescription; fg. acquis,
(om skikker) établi.
heve (løfte) elever, (litt) soulever; (forhøye)
hausser; (stemmen) elever, hausser; belciring,
møte, tvil) lever; (strid) accommoder; (penger)
toucher, (forut) prélever (av el. på en sum sur
une somme); igjen relever; (jur.) saka
(av mangel p. bevis) rendre ordonnance de non
lieu; seg s’élever (osv.) (om deig) se lever;
seg (høyt) over s’élever au-dessus de; være
-t over étre (élevé) au-dessus de. -Ise gonfle
ment m., (svulst, ogs.) enflure, tumeur f.
hevert siphon m.
hevn vengeance f.; ta for (el. over) tirer v.
de; få over se venger de; hike (tørste) ett.
respirer la vengeance; rope om crier v. -e
venger; seg se v. (for n. de qc; på en de q.;
for n. på en de qc. sur q.). -ende, -er(ske) ven
geur, -geresse a. & s. -feide vendette f. -gjerrig
a. vindicatif. -gjerrighet, se -lyst. -gudinne
déesse f. vengeresse.
heving élévation f.; (av penger) touchement,
(forut) prélévement m.; (pensjon) pension f.
hevn|krig guerre f. de revanche. -lyst, -tørst
soif f. de vengeance. -plan projet m. de v.
-ropende qui crie v. -tanke idée f. de v.
hi glte d’hiver; ligge i dormir du sommeil
d’hiver.
hierarki hiérarchi f. -sk a. hiérarchique.
hieroglyff hiéroglyphe m.; skrevet m. -er
écrit en hiéroglyphes. hieroglyff (i smss.)
-isk a. hiéroglyphique.
hike etter (mot) aspirer å. -n désir (ardent)
(etter de).
hikke s. hoquet m. hikke v. avoir le hoquet.
hikking hoquet m.
hikste, se hikke; (gråte) sangloter; etter
været respirer l’air par saccades, haleter.
hilde v.; hildes i s’empé re r (s’engager) dans;
-t i fordommer plein de préjugés.
hildr|e v. paraltre dans le brouillard. -ing
appari ion f., mirage m.
hill (deg, være deg) salut (å toi); (bibl.) deg,
du benådede je vous salue, 6 pleine de gråce.
hilse saluer (m. et bukk en sinclinant; m.
flagget avec le pavillon; m. hurrarop en criant
hourra); faire un salut; (på) en saluer q.;
på (besøke) en aller voir q.; rendre visite
å q.; en som (konge) saluer q. (roi); hiis
ham (meget, mange ganger) fra meg saluez-le
(dites-lui bien des choses) de ma part; vær så
snill å Deres far (fra meg) veuillez me rap
peler au bon souvenir de (monsieur) votre
pére, (vennlig, vennligst) mes amitiés å votre
pére; jeg skal fra ham, han ber il vous
fait saluer, (ærbødigst) il vous prie d’agréer ses
respects; jeg skal (skulle) fra min far og be
Dem (om å) . . . le viens vous prier de la part
de mon pére de vouloir bien; jeg kan fra ham
je viens de le voir. hilsen, hilsning salut m.,
salutaiion, (m. bukk) révérence f.; (sendt)
compliments mpl., salu+ations; (vennlig) ami
tiés fpl.; bringe en (-er), se hilse (fra); for
melde en sin presenter ses respects å q.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0128.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free