- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
127

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H - Himalaya ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

hjelp
Himalaya(fjellene) 127
Himalaya(fjellene) FHimalaya m.
himle mourir, rendre I’åme; F claquer. him
mel (ogs. senge-) ciel; (baldakin, tron-) dåis m.;
Fader vår, du som er i -en Notre Pére, qui es
(katolsk) étes) aux cieux; -en (= Gud) le ciel;
(o) —! (6) ciel! juste c! se (sette og jord i)
bevegelse; komme i -en gagner le ciel, aller en
paradis; være i den syvende étre aux anges,
étre ravi au sep.iéme ciel; mellom og jord
en.re terre et ciel; sola står høyt på -en le soleil
est haut dans le ciel; und. apen en plein air;
sove und. apen coucher å la belle étoile.
himmel|akse axe m. du monde. -blå bleu de
ciel, azuré, d’azur. -brud fiancée du ciel, reli
gieuse f. -bue voute f. céleste. -dronning reine 1.
du ciel. -egn region du ciel; (geog.) zone f., ciel,
climat m. -fallen tombé du ciel; lg. ébahi; være
som tomber de son haut. -faren monté au ciel
-farge couleur f. du ciel. -fart (Krisii) Ascension
(de Jésus-Christ); (Marias) Assompjon f. (de la
Vierge); (Elias) enlévemmt m. (d’Élie). -farts
dag: Kristi (le jour de) I’Ascension f. -flukt vol
m. vers le ciel. -globus globe m. céleste. -glede
joie excessive. -hjørne, se verdenshjørne.
-hvelving, se bue. -høy qui monte jusqu’au ciel,
qui se perd dans les nues. -høyt av.; skrike
crier å tuetéte. -klode, se -kule. -kort carte f.
céleste. -kule globe m. céleste; (framstillet)
sphére L; -legeme corps céleste, astre m. -port
porte f. du ciel. -rand horizon m. -ropende
criant, révoliant. -rom espace m. (céleste). -sendt
envoyé du ciel. -seng lit m. å ciel (el. å colonnes).
-sk céleste, (guddommelig, ogs. fg.) divin; det
-ske rike (Kina) le céleste Empire, -sprett
berne f.; leke med berner. -stige échelle f. du
ciel. -stormende thanesque. -stormer Titan m.
-strebende dirigé vers le ciel; (om pers.) aspirant
au ciel. -strøk, se -egn (geog.). -tegn consiel
laiion zodiacale; se jærtegn. -vid forskjell
différence f. enorme, -vidt forskjellig tout dif
férent. himmerik|(e) ciel, paradis m.; -es rike
le royaume des cieux.
hin 1. (foran s.) ce(t) ... lå, cette... lå;
(=den kjente) ce(t), cette; -e ces .. . (lå).
2. (ut. s.) celui-lå, celle-lå; -e ceux-lå, celles-lå;
-t (nøytralt) cela, cette chose-lå.
hinannen l’un(e) I’autre; (som obj. el. hens.) se;
vi. . . nous nous; de er født for ils sont
nés I’un pour I’autre; de elsker ils s’aiment
(l’un I’autre) vi elsker nous nous aimons
(I’un I’autre); de gir gåver ils se donnent
des cadeaux (I’un a I’autre); etter I’un aprés
I’autre, de suite; like ett. immédiatement
I’un aprés I’autre, (i tid) coup sur coup; (som
folger) ett. —, p. følgende (i tid) consécu
tif (a.).
hind biche f.
hinder: være t. (for n.) entraver (qc), em
péchtr (ac), faire obstacle (å qc); det skal ikke
være t. qu’å cela ne tienne; der er ikke n.
t. il n’y a pas dMnconvénient (for, for å å);
jeg ser ikke at der er n. til for det je n’y
vois pas dMnconvénient. hinderløp course f.
d’obs acles.
Hindostan I’Hindousian m. -sk hindoustam
que; h- (språk) l’hindoustani m.
hindr|e empécher (at que med ne og konj.,
i å de); en i n. entraver (el. géner) q. dans qc.
-ing obsiacle m.; (vanske lighet) difficulté f.;
legge (en) -er i veien opposer des obstacles (å
q.); legge -er i veien for n. mettre obstacle å qc.
hindu Hindou, Indou m.
hingst chevai entier, (bedekk-) étalon m.
hingst(e)føll poulain m. måle. -skue exhibition
f. d’é alons.
hinke clopiner; (p. ett ben) aller (el. sauter) å
cloche-pied; omkring n. faire le tour de qc å
cloche-pied; -nde (en) clopinant; (p. ett ben) å
cloche-pied. -ing clochement m.
hinne membrane, (fin, ogs. p. væske) pellicule
f. -aktig membraneux.
hinsid|es I. av. au dela, de I’autre c6té; fra
de dela. 11. pp. au dela de, de I’autre coté de;
111. s. det I’autre monde m., I’autre vie f. -ig de
I’autre c6té.
hipp: det er som happ c’est bonnet blanc et
blanc bonnet.
hipp (ett) brocard m.
hird garde f. du roi. -mann homme m. du roi.
hirse mil(let) m. hirse- (i smss., mest) de
millet.
hiss J 1 si m. diese.
hiss|e (blodet) échauffer; (egge) exciter;
en hund p. en lancer un chien aprés q.; en
p. en exciter q. contre q. -nde drikk boisson
échauffande. -ig I. a. emporté; (fyrig) fougueux,
vif, impétueux; etter acharné å; ikke så —!
doucement. angrep chaude attaque; feber
fiévre chaude; sykdom maladie aigue; bli
s’emporter, (ett. n.) s’acharner (å qc); være
av seg (meget —) s’emporter aisément, avoir
la tete pres du bonnet. 11. av. avec emportement;
(fyrig) vivement. -ighet (sml. hissig I) emporte
ment m., fougue, impétuosité f.; acharnement m.
hisset lå-haut; hist la (-bas); se ( og) her.
-oppe lå-haut.
historie histoire f.; (fortelling, ogs.) conte m.
(begge ogs. = løgn); (liten) historiette f.; old
tidens (den nyere.nyeste tids) —l’histoireancienne
(moderne, contemporaine); det er en av hans -r
c’est un conte de sa facon; det er (var) en annen
voilå bien une autre hisioire; det er en gam
mel c’est connu; det er (var) en pen voilå
une belle histoire, c’est du beau; det er hele -n,
se hel (I); hele -n (rubb og stubb) tout le trem
blement; kom ikke her med den -n il ne faut pas
nous la faire, -bok livre m. d’histoire; se eventyr
bok, -gransker historien m. -gransking étude f.
de I’histoire, recherches fpl. historiques. -kyndig
verse dans I’histoire. -måler peintre m. d’hisioire.
-maleri peinture f. hisiorique; (bilde) tableau
m. d’histoire. -skriver historien; (kgl. ansatt)
hisi oriographe m. -skrivning histoire f. histori|ker
historien m. -sk a. hisiorique.
hit ici; og dit de coté et d’autre, ca et lå;
(kom) med boka donne(-moi) le livre, -enfor
I. av. en decå. 11. pp. en decå de. -føre amener.
-hørende qui appartient å ce sujet, qui a rap
port å la question. -inntil, se hittil, -kalle ap
peler, faire venir. -komst venue, arrivée f. (ici).
-reise voyage m. vers ce lieu. -røre fra (pro)-
venir de.
hit|sette (anføre) citer (ici). -tidig qui a existé
(el. subsisté) jusqu’ici, tel qu’il (f. telle qu’elle)
a été jusqu’ici. -til (inntil nå) jusqu’aujourd’hui,
jusqu’ici; (inntil da) jusque-lå. -tilværende, se
-tidig.
hitte, se finne, -barn enfant trouvé(e). -barns
hospitai hospice m. des enfants trouvés; p. -et
aux Enfants trouvés. -gods chose(s) trouvée(s).
hive (kaste) lancer; (hale) tirer (i sur); &
virer.
hjalt poignée f. (d’épée).
hjell (i hønsehus) perchoir m.; (stilas) grenier
échafaud m. -tørket séché å Péchafaud.
hjelm casque, heaume m. -busk panache m.
(av hestehale) criniére f. -gitter visiére f. -kam
créte f. -smykke cimier m. -snegl casque m.
hjelp aide, assistance f.; (støtte) appui; (i
fare) secours; (penge-) secours m., assistance;
(hjelpemiddel) ressource f., (mot sykdom) re
méde m.; (til) —! au secours! å moi! De er en
(god) for ham votre aide lui est (tres) utile;
bringe porter du secours; bringe en
porter secours å q.; søke hos en demander le
secours de q.; søke en læges consulier un
médecin; yte preter aide (el. assislance,
secours); søke (yte) vepnet quérir (préter)
main-fortc; med Guds avec I’aide de Dieu;
rope (skrike) om crier au secours; komme
en til venir en aide å (el. au secours de) q.;
ta en t. se faire assister par q.; ta natta t.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0129.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free