- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
132

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H - hovedfarge ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

hovedfarge 132 hult
-farge couleur principale; -ne (fysikk) les
couleurs f. simples. -figur principal personnage.
-fortåtter grand écrivain; hans I’auteur
qu’il étudie spécialement. -fortegnelse catalogue
general, -gevinst gros lot. -gard (herregard)
chateau m.; (gardsbruk) ferme principale;
(gardsrom) cour principale, (v. slott) cour f
d honneur. -hjørnesten (bibl.) pierre f. angulaire!
-innhold contenu m. principal; (det vesentlige,
kjernen) substance f.; (kort oversikt) résumé m.
-inntekt revenu principal, gros m. du revenu.
-jernbane, se -bane. -kasse caisse générale.
-kasserer caissier general, -kirke église princi
pale; se sogne-, domkirke. -klager plaignant
m. onginaire. -kloakk égout m. collecteur
-kvarter quartier general, -landevei grand che
min. -lidenskap passion dominante, -linje ligne
principale; (i ætt) 1. directe. -mann chef m.
(opphavsmann) auteur principal. -masse masse f.
gros m. -nøkkel passe-partout m. -pille ff*
maitre pilier m. -redaktør rédacteur m. en
chef; -ene les principaux rédacteurs. -register
table générale des matiéres. -rengjøring grand
nettoyage. -reparasjon grosse réparation. -rik
prodigieusement riche, richissime. -sak affaire
f. principale; (det viktigste) le principal, Tessen
tiel, 1 important m.; det er -en c’est lå I’essentiel,
toute la question est lå. -sakelig principal (av
-ement). -setning gr. & filos. proposition princi
pale; se grunnsetning, -skyldner principal obligé,
débiteur le pus engagé. -slag x bataille décisive.
-stad capitale f.; (i provins) chef-lieu m. -sted
(i bok; viktigste) endroit principal, (viktig) e.
marquant. -stemme voix principale; «T partie
recitante. -storm X assaut general, -strøk (i by)
passage principal, promenade principale. -strøm
(ning) courant principal; fg. (ogs.) grand courant.
-stykke piece principale; © maitresse piece f
-styrke force f. principale; X (ogs.) gros m.;
det er hans c’est son fort. -sum total m
-synd péché capital. -tanke idée principale (el.
fondamentale). -tid gr. temps primitif. -tittel
(boks) grand titre, -trapp grand escalier. -vakt
grand garde f. -vei grand chemin. -vekt: legge
-en på concentrer son attention toute particu
liere å, (i ord) appuyer particuliérement sur.
-verk (en forfatters) æuvre principale, (i littera
turen) ouvrage marquant.
hoven enflé, gonflé, bouffi; fg. cassant, arro
gant, -het enflure; fg. arrogance f.
hover|e triompher, exulter (over de) -ing
joie insolente.
hoveri|(arbeid) corvée f., gjøre faire la c
-bonde paysan m. corvéable. -pliktig corvéable’
hovjern boutoir, rogne-pied m.
hovmester maitre m. d’hotel (for barn) gou
verneur, (lærer) précepteur. -ere régenter, mori
gener.
hovmot orgueil m., hauteur, arrogance f •
står for fall I’orgueil précéde la chute. -e seg
s enorgueillir. -ig a. orgueilleux, hautain.
hovn|e (opp) (se) bouffir, enfler. -ing gonfle
ment m. B buihmj
hov|skjegg fanon m. -slag foulée f.; (lyden) ’,
brmt (des sabots) d’un cheval (el. de chevaux) i
-smed maréchal ferrant. -tang ferraille f
tricoises fpl. -trang s. encastelure f. ’’ i
hr., se herre (3).
hu! 6! hou!
hubro hibou m. commun.
hud peau f.; (tykk) cuir m.; (avkastet ham)
depouille; (frukt-) pelure f.; hard callosité f.;
få ny faire peau neuve; se skjelle (-en full);
m. og hår tout cru, (avec) chair et os; til
høre en m. og hår appartenir å q. corps et
åme. -farge couleur f. de la peau, (ansikts-)
ne,nt ,w– "fJette f,ageller (ogs. fg.). -fletting
flagellation (ogs. fg.). -flik appendice culané.
-told ride f. de la peau. -løs sans peau; (v. skrap
ing) excorie. -løshet excoriation f. -pleie hygiene
f. de la peau. -skifte mue f. -skrukk, se -fold.
-stryke fustiger. -strykning fustigation f. -syk
dom maladie f. de la peau. -utdunstning tran
spiration f. -utslett éruption f. (å la peau).
hue s., se lue.
huff! hou!
hug (sinn) esprit; (attrå) désir m.; hans
står til son désir le porte å; komme n. i
se rappeler qc, se souvenir de qc; hans ord
rant meg i il me souvint de ses paroles;
det rant meg i at il me souvint que.
huga a. på disposé, porté å.
hugav s. gammel soudard m.
huge en plaire å q.; det -r meg Ikke (det
ender visst galt) j’ai une mauvaise idée de cela
hugenott huguenot m. -tisk huguenot.
hugge, se hogge.
huggert espodron; * couletas m.
hug|legge prendre en affection f.; prendre
intérét å.
hui vite! crac! i og hast précipitamment.
-e brailler, gueuler; til huer. -ing huée(s) f(pl.).
huk: sitte p. étre accroupi; sette seg p.
saccroupir; sitte p. étre accroupi.
huke v.: seg ned se courber; (ta, få fatt i)
attraper; n. fra en chiper qc. de q., (m. krok)
accrocher.
hukommelse memoire f.; ha en god (skarp)
avoir la m. sure; hvis min ikke slår feil
si jai bonne m.; ett. -n de m.; legge p. -n gra
ver dans son esprit. hukommelses|feil faute f.
de memoire, -kunst mnémotechnie f. -kunstner
mnémotechnicien m. -sak affaire f. de (pure)
memoire.
hui (se ogs. -t av.) creux; (innhulet; hulslepen)
concave; se (den-e) hand; stemme voix sourde
(el. caverneuse); sjø houle f., mer houleuse.
hulag (p. sele) tétiére f.
hulder fée, nymphe f. (des bois), huldrefolk
fees fpl.
huie (ut) creuser; (undergrave) miner; © évi
der. huie s. caverne, (mindre) grotte f., (dyp
mørk) antre m.; (dyrs) taniére f., repaire, (un
derjordisk) terrier m.; (hult rom) cavite f.
(ogs. f), creux; (dårlig bolig) trou m.; lastens
-r les cloaques m. du vice. -bjørn ours m. des
cavernes. -boer habitant m. d’une caverne (el.
des cavernes). -funn trouvaille faite dans les
cavernes. -padde protée m. -pinnsvin porc-épic
m. hullfil lime f. å évider. -ing (handlingen)
creusement; © évidage m.; se hulning.
hulkje sangloter, pousser des sanglots. -ing
sanglotement m., sanglots mpl.
hulkinnet aux (el. qui a les) joues creuses.
hull a. (tro) fidéle; (yndig) doux, aimable.
hull(et) trou m., (åpning) ouverture; (i mur,
gjerde) bréche; (som gass o. 1. slipper ut gjennom)
fuite f.; (i ost) æil m.; (i biljard) blouse f.;
(usselt rom) taudis, (skittent rom) bouge m.;
(i tekst) lacune f.; det er i buksa (p. strømpa)
le pantalon (le bas) est troué; det er p.
pusteren le soufflet est percé; det er gått p.
byllen l’abcés a crevé; en trøye med -er p.
albuene une veste trouée aux coudes; rive (slå,
støte) i faire un trou å; slå i hodet se faire
un trou å la tete; skjære (ta) på entamer;
sitte (sette en) i -et étre (mettre q.) au violon;
stikke i (på) faire un trou å, percer; støte en
(biljard)kule i -et blouser une bille,
nullet troué, plein de trous.
hullfald ourlet m. å jour.
hull|salig a. (vennlig, nådig) bienveillant.
-salighet gråce f. -skap: (sverge) og tro
skap (faire el. rendre) foi et hommage; oppsi
en og troskap se dédire de la promesse
de fidélité faite å q.; fg. retirer son amitié
å q.
hul|meisel gouge f. -mål mésure f. de capacité.
-ning creux m., cavité f.; (senkning) pli m. de
terrain. -slepen concave. -slipe évider (en
émoulf.nt). -speil miroir m. concave.
hult av.: lyde (klinge) sonner creux.

*


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0134.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free