- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
162

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - K - knekt ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

koke
162
knekt
knekt (fyr) gaillard; (i kort) valet; (skjells
ord) coquin, gamin m.; (tø (é)chantignole f.;
lang (oppløpen) long flandrin.
knele (ned) s’agenouiller; (Ugge p, kne) étre a
genoux; -nde (p. kne) å genoux, agenouillé.
kneledd articulation f. du genou.
knep true m.; bruke user d’artifice.
knepen (ussel, ringe) mesquin, maigre; (trang)
étriqué; en majoritet une pauvre majorité;
f. -t av. se knapt, bo loger å I’étroit.
knepp claquement m. leger, -e claquer (legere
ment).
knepre claqueter.
knert coup m. leger; se dram. -e couper
nqer£j*eTTicnt).
knelsette (adoptere) adopter, -skade mal m. de
genou. -skjell rotule f. -varmer genouillére f.
kniks révérence f. -e faire une révérence.
knip s. (i magen) tranchées fpl.
knipe, s. se klemme, slippe ut av knipa se tirer
d’affaire. knipe v. pincer (en i kinnet la joue
å q.); (spare) lésiner (på sur); (stjele) chiper;
av enlever (en pincant); (se ogs. knappe av), det
-r for ham il est dans la nasse; nå -r det nous
voilå dedans; seg igjennom passer avec diffi
culté; det -r med (penger) (l’argent) est rare;
seg sammen se serrer; øyet igjen cligner
l’æil; (tett) opp i vinden serrer le vent; knipe|n
a. (gjerrig) serré; med (på) avare de. -ri
lésinerie f. -tak: iet —au besoin. dans I’embarras.
-tang tenailles fpl.; (snippkjole) queue f. de
morue. „ ,„ .
kniple faire de la dentelle, travailler au fuseau.
-brett coussin m. å dentelle. -ing travail m. au
fuseau. -pinne fuseau m. -rske dentelhére f.
knipling dentelle f.; sydd d. å Taiguille.
kniplings- (i smss., ofte) de dentelles; (= be
satt m. kniplinger) garni de d. -krage col m. en
dentelles. x
knippe faisceau m., (is. av grønt, høy) botte I.;
(nøkler) trousseau m.; ved fagot m. knippe
v. mettre en bottes.
knippel gourdin m.
knips pichenette, (p. nesen ogs.) chiquenaude
f.; -e claquer des doigts (til en pour se moquer
de q,) ; —en donner des pichenettes (p nesen,
ogs. des chiquenaudes) å q.; n. bort oter qc.
å coups de pichenette; n. bort p. en faire
sauter qc. sur q. i lommen pester entre cuir
et chair. .
knipsk prude; F bégueule; -het prudene, F
bégueulerie f.
knirke crier. -nde a. criard. -ing cri m.
knis|e rire d’un rire étouffé. -ing rires mpl.
étouffés. . .„
knitr|e pétiller crépiter. -ing pétillement m.,
crépitation f.
kniv couteau; (lomme-, penne-) canif m.; ha
-en p. strupen étre sous le couteau; sette en -en
p. strupen mettre le couteau sur la gorge å q.;
han skriker som om han hadde en i halsen il
crie comme si on I’écorchait. kniv- (i smss.,
mest) de couteau, de canif (sml. kniv), -dannet
en (forme de) couteau. -korg corbeille f. å coute
aux. kniv|smed coutelier m.
knok(e) næud m. (d’un doigt).
knokkel os m. -bygning systéme osseux.
-hand main osseuse. -mannen la camarde.
-sterk membru. knoklet osseux.
knoll protubérance f.; $ tuberculé m.; -e
raboteux; # (om røtter) tuberculeux.
knop næud m.; slå en faire un n.; seUe (m.
en fart av) 7 filer sept næuds. -e se knytte.
knopp # bourgeon; (blomster-, ogs.) bouton
m. (begge ogs. = filipens); (n. framstående) bosse
f. skyte (sette) -er, knoppe seg (sml. knopp)
Eousser des bourgeons (el. boutons), bourgeonner,
outonner. -et plein de boutons. -skytende
gemmipare. -skyting gemmation f.
knort næud; -ekjepp båton noueux, gourdin
m. -et noueux.
knote parler d’une maniére affecté.
knott bouton m. ~,"„.»
knubb souche f., billot; lg. (om pers.) (solide)
gaillard m. -e pousser; -es se querreler. -et a.
noueux; fg. mutin; gi knubbord répondre avec
morgue. . ~„ .
knudret noueux, (ogs. om vei, stil) raboteux
i (om kinntann) tuberculé.
knug|e presser, serrer; (i favnen, ogs.) etremdre;
(tynge på) oppresser; (om kulden) transir; det
-r hans hjerte cela lui serre le cæur; ned
presser en bas; fg. oppresser. -ing (sml. knuge)
pression f., serrement m.; étreinte; oppression f.
knurr (fisk) grondin m.
knurr, se knurring. knurr|e gronder; det -er I
tarmene p. ham ses boyaux grouillent. -ing
grondement; (av misnøye) murmure m., grog
nerie f. -bass, -epotte grognard m.
knuse (slå i stykker) briser; (mase) écraser;
(fint) broyer; t. støv réduire en poudre; det
-r hans hjerte cela lui brise le cæur; m. knust
hjerte le cæur brise, la mort au cæur.
knuslle étre mesquin. -let mesquin. -Ung, -sel
mesquinerie, petitesse f.
knute næud (ogs. fg.); f tuberculé m., (he
velse) tumeur f.; se nerveknute. slå en faire
un næud; slå en dobbelt nouer double; det
er kommet en p. tråden mellom dem ils
se sont brouillés; gjøre-r (vrøvl) faire le mutin;
hogge over -n (den gordiske —) trancher le
næud (gordien); det er voilå le hie (el. le
næud de l’affaire), -punkt næud; (av veier el.
jernbaner) point m. de jonction. -tau corde f.
å næuds. . ~ .
knutt knout m.; få (gi) recevoir (donner)
le k. -e knouter.
kny s. (petit) grognement; ikke gi et fra
seg ne dire mot. kny v. souffler; ikke (ett
ord) ne pas souffler.
knyst durillon m.
knyte, knytte nouer; (et garn) faire, lacer;
se neve. en forbindelse former une liaison;
se brevveksUng, samtale. fast(ere) (res)serrer;
til (ogs. fg.) attacher å; til dette spørsmål -r
seg store interesser å cette question se ratta
chent de grands intéréts. knytting nouure f.,
resserrement m. knyttneve poing (serré).
knøs jeune homme, garcon m.
koalisjon coalition f.
kobbe s. se sel.
kobbel lien m.; (t. jakthunder) couple f.;
(bringe-) reculement, (hals-) collier m.; et
hunder (et par) une couple de chiens, (større
anta 11) une meute.
kobolt J 5 cobalt m.
kobrygge & passavant m.
kode boulet m. -ben paturon m.
kodeks manuscrit, code m. kodifikasjon codi
fication f. -flsere codifier. -sUI codicille m.
koeffisient coefficient m.
koffardi: fare t. -s servir å bord d’un navire
marchand. -fart commerce m maritime, -flåte
marine marchande. -kaptein capitaine marchand.
-mann, -skip navire marchand (el. de commerce).
-matros matelot marchand.
koffernagle (el. koffil-) •& cabillot, chevil
lot m.
koffert malle f.
kogg & cague f.
kogger carquois m.
kogle (trylle) user de charmes.
kogler magicien m. -i fantasmagone f. -ske
magicienne f.
kohort cohorte f.
koie hutte, baraque f.
kok cuisson f.; gå av (komme i) cesser de
(commencer å) bouillir; få i faire bouillir;
være i bouillir. koke I. v. n. bouillir; fg. (om
pers.) bouillonner (av raseri de fureur); (lage mat)
faire la cuisine; inn ébouillir; over s’enfuir;
– ut s’en aller en bouillie; det (blodet) -r i ham

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0164.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free