- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
175

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - L - landauer ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

langt
175
landauer
landauer landau m.
land| befolkning gens de la campagne, cam
pagnards mpl. -bjørn ours brun. -boer cam
pagnard m. -brukshøyskole académie f. d agri
cullure. -bruksskole école-ferme f. -bruksut
stilling concours m. agricole. -dag diéte f.
(provinciale). -distrikt canton m. -dyr animal
m terrestre. lande v. aborder, •& atterrir; (om
pers. ogs.) descendre å terre, landeiendom
proprieté territoriale, -sbesitter propriétaire
foncier. lande|plage fléau m. -sorg deuil general.
-sott épidémie f. landetat armée f. lande|vei
route f., grand chemin. -veisrover voleur m. de
grand chemin. land | fast joint au continent;
med joint å. -flyktig exilé; (fredløs) prosent.
-flyktighet exil m.; gå i s’expatrier; jage i
exiler. -fugl oiseau m. terrestre. -gang débar
quement m., (fiendtlig) descente f.; gjøre
débarquer; (til å gå i land på) planche de débar
quement. -gangsbrygge débarcadére m. -gangs
sted, se landingssted. -gangstropper troupes fpl.
de déparquement. -gods terre f. -greve landgrave
ni. -handel (t. lands) commerce m. de terre;
(p. landet) c. rural, -handler mercier m. de village.
-handleri boutique 1. de campagne. -husholdning
économie rurale, -hær armée f. de terre, landing
débarquement m. land|ingssted (lieu de) debar
quement m. -is glacé cdtiére. -jorda la terre
(ferme), -jurisdiksjon juridiction rurale, -ka
dett éléve m. (militaire). -kadettskole école f.
militaire. -kart carte f. géographique. -kjenning
atterage m.; (merke) marque f.; få découvrir
la terre, -krabbe crabe de terre; (skjellsord)
castor. (soldat) tourlourou m. -krig guerre con
tinentale. -Ug a. champétre, (ogs. = bondsk) rus
tique. -ligge, -liggeri villégiature f. -ligger villé
giateur m -lighet caractére m. champétre; (tar
velighet) simplicité f. rustique. -liv vie f. de
campagne. -lov permission f. (de descendre å
terre), -lovsdag jour m. de permission. -luft
air m. des champs. -lyse exiler. -makt (stat)
puissance continentale; se -hær. -mann agri
culteur, cultivateur m. -mannsmote comice m.
agricole. -milis milices fpl. -måler arpenteur
m. -målerkjede chaine f. d’arpentage. -målestokk
jalon m. -måling arpentage m. -offiser officier
m. de I’armée. -politi police rurale, -post poste
rurale, -postbud facteur rural.
landsby village, (liten) hameau m. landsby
(i smss., mest) de village. lands|byaktig a. vil
lageois, rustique. lands|byfolk villageois mpl.
-bygd campagne f.; p. -a å la c. -bykost nour
riture f. de villageois. -del pays m., province f.
-fa(de)r souverain m. -faderlig a. d’un pére du
peuple. -folk campagnards mpl. -forræder traitre
m. å son pays. -forræderi trahison envers sa
patrie, haute trahison. -forrædersk a. qui tend å
trahir la patrie. (om pers., ogs.) traitre m. å la
patrie. -forvise, se landlyse, -gyldig étabh dans
le pays. -herre souverain m. -husholdning
économie rurale, -høvding gouverneur m.
landsete chateau m.
land|sette mettre å terre, -setting débarque
ment m. -side cote m. de la terre, -skap paysage
m.; (provins) province f. -skapsbilde, -skaps
maleri (painture f. de) paysage m. -skapsmaler
paysagiste m. -skapsmaling paysagisme m.
-skatt impot general, -skilpadde tortue f. de
laiids|knekt (ogs. spill) lansquenet m. land
skyld impét rural, -lov lois fpl. du pays. -mann
(inne) compatriote s.; hva er De? de quel
pays étes-vous? -mål patois m.
land|sogn commune rurale, -soldat soldat m.
-sted maison de campagne, villa f., (stort) chateau
m. -stigning débarquement m.
lands|ting (dansk) premiere chambre f., senat
m. -tingsmann sénateur m.
landlstrimmel lopin m. de terre, -strekning
étendue f. de pays terrain m. -stryker(ske)
vagabond(e) s. -tange isthme m. -tjeneste ser-
vice m. de terre, -transport, transport m. par
terre, -tunge pointe, langue f. de terre, -vern
défense nationale (tropper) armée territoriale,
milice nationale. -vernsmann territorien m.
-vesen agriculture f. -vin vin m. du cru. -vind
vent m. de terre.
lang [se ogs. -t av., lenger, lengst] long; (un
dert. ogs.) grand [se avstand 1; (tynn, om væske)
allongé; temmelig —, se lengre, et -t m.ske un
homme grand; han er og tynn il a la taille
longue et menue; 2 -e timer deux grandes heu
res; være 3 meter étre long de trois métres,
avoir trois m. de long(ueur); hvor er gata?
quelle est la longueur de la rue ? bli s al
longer; bli i ansiktet prendre une mine al
longée; (ligge) så en er (étre étendu) tout de
son long; så som dagen er tout le long du
jour. -aktig allongé, oblong. -armet qui a les
bras longs, -bent qui a les jambes longues,
haut sur jambes. -ball longue paume. -ball
spiller joueur m. å la longue paume. -drag:
trekke (v. a. & v. n.) i trainer en longueur.
-dysse cromlech oblong.
lange v. (rekke) en n. passer qc. å q.
lange s. (fisk) grand lotte. lang|emann, se
langfinger, -fant bohémien m. -fart long voyage.
-finger doigt m. du milieu. -fingret qui a les
doigts longs, fg. qui a les d. crochus. -fredag
le vendredi saint. -grunn a. qui forme une pente
douce. -halet å longue queue. -halm paille f. de
blé; treske battre l’eau. -halset å long cou.
-hornet å longues cornes. -høvel varlope f. -håret
(om pers.) aux cheveux longs, (ellers) å long
poil. -livet long de taille; (lengelevende) de
longue vie. -modig a. patient, indulgent. -modig
het longanimité f. -nebbet å long bec, & longi
rostre. -neset au nez long.
langs le long de; jorda contre le sol; gå
(kjøre, ri, seile) (med) n. longer (tett ved:
raser) qc; ri (ned) fronten parcourir le front
des (troupes); på en long; p. og p. tvers de
long en large. lang|sag seie f. de long. -side
coté long. -sjal écharpe f. -skaftet å long manche.
-skip vaisseau long; (i kirke) grande nef. -skips
longitudinalement. -skjøtet å basques longues.
lang|som (se ogs. —t av.) lent; (kjedelig) en
nuyeux; han er en arbeider il est bien lent;
være en betaler mettre de la lenteur dans
ses payements; gift poison lent; v. ild
å petit feu. -somhet lenteur f. -sommelig, se
langsom (langvarig) qui dure longtemps. -somt
av. lentement; (begynne å) gå langsommere
ralentir ses pas; gå langsommere enn marcher
moins vite que; (om ur) gå for retarder.
-stilket å longue queue. -strakt long, allongé,
(is. i tid) prolongé. -synt qui a la vue longue.
-synthet vue longue (ogs. fg.), presbytie f. langt
av. 1. (bort, borte) loin; hvor er vi (kom
met) oti en sommes-nous? hvor er vi fra P.?
combien sommes-nous de P
.? hvor har jeg
(igjen)? combien de chemin ai-je encore a taire l
vi har ikke hjem il n’y a pas loin d ici chez
nous; hvor er det (herfrå) til P
. (el. ligger P
.
herfrå)? combien y a-t-il d*ici å P
.? hvor
vil De følge oss? jusqu’ou voulez-vous nous
accompagner? (borte) fra (pp.) loin de [av.,
se langtfra]; fra hv. loin lun de lautre;
det er så fra at jeg . . . (el. jeg er så fra
å) tant s’en faut que je (m. konj.); det være
fra meg j’en suis bien éloigné, å Dieu ne plaise;
han er ikke fra det (rette) il n’est pas lom
de lå (el. de la vérité); fram(me) bien en
avant; gå ikke så frami n’allez pas si avant!
hen loin; det var imellom . . . (ogs. om
tiden) il y avait un long intervalle entre; inn
(ned, opp, ut) i bien avant dans; inne (nede,
oppe, ute) i au fond de; om lenge enfin;
tilbake bien en arriére. 2. (meget) bien, (de)
beaucoup; annerledes bien autrement; en
større avstand une distance bien plus grande;
hun er vakrere enn sin søster elle est (de)

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0177.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free