- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
178

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - L - leggebrod ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

leggebrodd 178 lekke
par terre; (om uvær, vind, vrede o. 1.) s’apaiser;
(om korn) verser; la ham gå hjem og seg!
qiTil aille se coucher! be en gå hjem og seg
envoyer coucher q.; elva har lagt seg la riviére
est prise; ad acta enterrer dans les cartons,
(oppgi) ne plus s’occuper de; av, (ta av) oter,
quitter, (feil, vane o. 1.) se défaire de, (kassere)
mettre au rebut, ne plus porter, (typ.) distribuer;
an X épauler le fusil; legg an! joue! an
på (sikte på) coucher en joue, viser; fg. (ogs. m.
inf.) viser å; se ( —) bl. seg etter n. s’appliquer
å qc; bort (t. side) mettre de coté; for (v.);
se ( for) dag(en), ( seg for) anker. fra
seg déposer, se débarasser de; se ( fra land).
fram, se framlegge. (lenger) fram avancer;
hen, se henlegge. i (kakkelovnen) faire
du feu, chauffér la chambre; se ( 1) aske
seng. igjen remettre, replacer; seg imellom
intervenir, sMnterposer; inn mettre, placer;
(i brev) inclure; (vann, gass) installer; (til oppbe
varing) déposer; (i tre osv.) incruster; (i en tekst)
insérer; inn på sykehus faire recevoir dans
un hépital; inn et godt ord for dire un mot
en faveur de; (sy inn) rétrécir; se ogs. innlegge.
ned mettre, poser (p. jotda par terre), (ut
strakt) étendre, (en mast) abattre, (sylte) con
fire, conserver, (i sukker) ensucrer; (salte) ma
riner [se ogs. nedlegge]; om (rundt om)
mettre autour de; (om igjen) refaire, renou
veller; (brulegning) repa ver; (tak) remanier; (an
nerledes) poser autrément, changer la position
de. opp monter [se kort, penger, råd]; (&
årene, skip) desarmer; (sy kortere) raccourcir;
hånden på mettre Ia main sur (el. å);
hand p. en mettre la main sur q.; hand p.
seg seiv attenter sur sa vie; hendene (velsig
nende) p. ens hode imposer les mains sur ia
tete å q.; hand p. verket mettre la main
å l’æuvre; den siste hand på mettre la der
niére main å; (ved) p. ilden alimenter le feu
(avec du bois); på (varene) hausser le prix
(des marchandises); sammen (flere ting) mettre
ensemble, assembler; (folde sammen) plier; (i
regning) additioner; når en -r det hele sammen
somme totale; n. til (tilføye n.) ajouter qc;
(yte n.) fournir qc; seg til n. se procurer
qc.; til en allonger un coup å c; til (abs.)
& aborder, (anløpe) faire escale (ved å); (fryse
til) se prendre; tilbake (igjen) remettre;
(lenger) tilbake reculer; ut mettre dehors;
(gjøre videre i søm) élargir; (= forklare), se
utlegge. (penger) ut débourser (de I’argent);
ut for en (ogs.) défrayer q.; seg ut (bli
fyldig) prendre de l’embonpoint; seg ut m.
en se brouiller avec q.; (abs.) ut (av hav
nen) sortir (du port); (i biljard) donner I’acquit;
déclamer; ved, se vedlegge. legge|brodd (hos
insekt) tariére f.
legio: deres tall er ils s’appellent legion.
-n legion f.
legitim legitime, -asjonsattest certificat m. -ere
legitimer; seg justifier de son identité. -ering
légitimation f. -ist-, -istisk légitimiste s. & a.
leguan iguane m.
lei (retning) sens m.; p. den gale -a du mau
vais s.; p. alle -er og kanter de tous les sens.
lei a. désagreable; embarrassant; (slem) mé
chant, fåcheux; en historie une fåcheuse
affaire; (kjed) ennuyé, dégouté; vilain, hideux;
og kei (kjed) av dégoute dé; være og
kei av det hele n’avoir plus de cæur å rien.
av livet las de vivre.
leide, -brev sauf-conduit ni.
leider el. ledder & échelle f.-
leie v. (1. ved hånden) mener, guider.
leie (et) couche f.; (seng; ogs. elve-) lit; (usselt)
grabat; (natte-) gite m.; (viltets) reposée f.;
(hares) glte; (ville dyrs) repaire; (for fartøyer)
bassin; gisement m.; bringe ut av déplacer.
leie s. (en) louage; (betaling) loyer, (fjerding
års) terme m.; skylde et halvt års devoir
deux termes; sitte med en høy payer un gros
loyer; betale n. 1 payer qc. pour son loyer;
hvor meget gir dette huset i —? combien se
loue cette maison? (hus) Ul (maison) å louer;
bo t. (i et hus) habiter une maison en loca
taire; ha t. tenir å louage. leie v. (ta i leie)
louer, prendre å louage, (pers., i ond bet.) sou
doyer; (bort, ut) louer, donner å louage; (seg)
en leilighet, seg inn prendre un appartement;
-t hær armée soldée. leieavgift loyer m. -bibliotek
cabinet m. de lecture. -bolig appartement loué.
-kontrakt bail m. leielse (avsky) dégout; (kjed
somhet) ennui m.; det er ham en cela le
dégoute. leier locataire. -mål temps m. du bail.
leies ved avoir du dégout pour; (kjede seg ved)
etre ennuyé de s. leie|svenn valet m. de louage.
-søkende personne désireuse de trouver un loge
ment. -tjener domestique m. de louage. -tropper
troupes f. mercenaires.
leilending fermier m. (å bail de vie).
leilighet (bolig) appartement, logement m.;
(omstendigheter, tilstand) circonstance, situa
tion; (gunstig omstendighet, anledning) occasion
f. (til de, pour); når jeg får å loisir, å mon
aise; finne (gi) til å trouver (donner) I’occa
sion de; jeg har ikke kunnet finne noen
til R. je n’ai pas trouvé de voiture, ( & de
bateau) pour R.; benytte (seg av) (el .gripe)
-en profiter de (el. se servir de, saisir) I’occa
sion; gripe -en v. hårene prendre I’occasion
aux cheveux; la en gå forbi négliger une
occasion; gjor tyver I’occasln fait le larron;
ett. fattig selon mes (tes osv.) faibles moyens;
sende med første envoyer par la premiere
occasion (& par le premier bateau); ved (fore
fallende, given, gunstig) å l’occasion, si l’o.
se presente; v. denne å cette occasion; ved
enhver (alle -er) en toute occasion, dans
toutes les occasions, å tout propos; v. første
(neste) å la premiere occasion. leilighets- (i
smss., ofte) de circonstance (f. eks. -dikt poésie
f. de c). -arbeid ouvrage m. de hasard, -skrift
pamphlet m., brochure f. -vis par occasion,
incidemment.
leir camp m.; bryte -en lever le c; slå
établir son c; ligge i camper. -e seg (se)
camper; étre stratifié f. -plass emplacement m.
d’un camp.
leir argile; (pottemaker-) terre f. (glaise).
-aktig argileux. -leir|e terrain argileux. -et
glaiseux, argileux; -fall éboulement m. de terre.
-grav argiliére f. -grunn terrain glaiseux. -gulv
sol m. d’argile (battu). -jord terre grasse (el.
glaise). -kar vase m. de terre, -klint a. bousillé.
-krus cruche f. de terre, -potte pot m. de terre.
-tøy vaisselle f. de terre, -varer poterie f. -vegg
mur m. de bousillage.
leite v., se lete.
leite på affecter, fatiguer; det -r på c’est tres
fatigant.
leiv miche f. de pain, galette f.
lek (ulærd) laique, séculier; lærd og les
savants et les gens du monde. -bror frére
m. lai.
lek el. leik jeu m.; det ble enden på -en voilå
la fin de Faffaire; holde opp mens -en er god
rester sur la bonne bouche.
leke el. leike v. jouer (soldat au soldat: m.
ilden avec le feu); (spøke) badiner.
leke el. leike s. joujou, jouet m., se leketøy,
-bror, -kamerat camarade s. de jeu. -plass
place f. des jeux; (i skole) préau m. -søster
camarade f. de jeu. -tøy (joujoux, bimbelots
mpl.; (ogs. fg.) un jouet. -tøysbutikk bimbe
loterie f. -tøysfabrikant, -tøyshandler bimbe
lotier m.
lekfolk laiques, gens mpl. du monde.
lekk a. qui coule, qui a une fuite, •& qui fait
eau; være —, se lekke, lekkasje fente, fuite, &
veie f. d’eau; få en faire eau.
lekke fuir, & faire eau.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0180.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free