- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
180

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - L - lesebok ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

lesebok 180 leveranse
n. om igjen relire qc; opp lire å haute
voix (av en bok dans un livre), (dikt) réciter;
(i retten) donner lecture de; på étudier;
til (en eksamen) se preparer pour; t. bords,
se bord. seg til n. apprendre qc. en lisant;
en bok ut achever (de lire) un livre.
lese|bok livre m. de lecture. -dag jour m. de
classe. -feil faute f. de lecture (i handskrift:
de lecon). -forening reunion f. de lecture. -hest
piocheur m.
leseil bonnette f.
lese|krets lecteurs mpl. -kunst art m. de la
lecture. -lampe lampe f. de bureau. -lig lisible
(av. -ment), -lighet lisibilité f. -lyst envie f.
de lire. -lysten qui aime la lecture. -måte ma
niére de lire; (i tekst) lecon, (avvikende) variante
f. -prove (teater) lecture, premiere répétition f.
-pult pupitre, (i kirke) lutrin m. leser lecteur,
(ivrig) liseur; (pietist) dévot, piétiste m. -inne
lectrice f. lese|sal salle de lecture; (t. forelesning)
salle; (i skole) étude f. -selskap société f. litté
raire. -stykker morceaux choisis. -tid heure(s)
consacrée(s) å la lecture; (i skolen) heures fpl.
de classe. -time lecon f. -verdig digne d’étre lu.
-værelse, se -sal. -ovelse exercice m. de lecture.
lesiden & le bord sous le vent.
lesing (det å lese; det som leses) lecture f.;
en mann m. megen un homme qui a beau
coup lu.
lesjon lésion f.
leske humecter, rafraichir; (tørst; kalk) étein
dre; sin tørst (ogs.) se désaltérer; seg
se rafraichir. -drikk breuvage rafraichissant;
herlig liqueur délicieuse. -kar auge f. -Ise
étanchement m. de la soif; se leskedrikk, lesking
(av kalk) extinction f. (de la chaux).
lespe siffler, zézayer. -ing sifflement, zézaie
ment m.
lesse, på charger; for meget surcharger;
av décharger.
lessing (det å lesse) chargement m.
lest (skomakers) forme f., embauchoir m.;
skomaker, bli v. din —! cordonnier, borne-toi
å la chaussure!
lest (mål) charge, (korn-) tonne f.; (skips-)
last(e) m.
lesteskjærer formier m.
letargi léthargie f. -sk a léthargique.
lete (leite) chercher; etter chercher;
igjennom fouiller; opp rechercher.
leting recherches fpl.
letne v. n.. se lette 11.
lett (farge) couleur f.
lett I. a. 1. (mots. tung; fg. = flyktig, lett
sindig; svak, übetydelig) leger; (hurtig, behendig)
leste; (om sigar) doux; gjøre -tere, se lette,
så som en fjær leger comme une plume;
t. bens leger å la course, leste; drakt habit
frais; jord terre f. veule. 2. (mots. vanskelig)
facile, aisé; gjøre -ere, se lette. Cicero er å
forstå Cicéron est facile å comprendre, il est
facile de comprendre C; det er ikke så som
det ser ut til cela ne sVnfile pas comme des
perles; det er en sak c’est un jeu; det er ingen
sak ce n’est pas chose facile; den -este ting
av verden la chose la plus facile du monde;
gjøre det (arbeidet) for en donner beau jeu
å q. 11. av. 1. (mots. tungt el. = flyktig, svakt)
légérement; såret légérement blessé; se sove
( —), ta 1, 2. (mots. vanskelig) facilement,
aisément; arbeide avoir le travail facile;
han blir hissig il s’emporte facilement; han
har det il n’a guére d’em’barras; han har
for historie il lui est aisé cTapprendre I’histoire;
sagt, se sl. der kan så skje en ulykke
un malheur est si tot fait; De kan tenke
Dem vous pensez bien.
lettlbevæpnet armé légérement. -bevegelig mo
bile, lette I. v. a. (n. tungt) alléger; (n. vanskelig)
faciliter; (lindre) soulager; (samvittigheten) dé
barrasser; (sorger) adoucir; (for skatter)
dégrever; sitt hjerte (sinn) décharger (el.
soulager) son cceur; m. -t hjerte (sinn) le cæur
soulagé; se ( —) anker. 11. v. n. & appareiller;
(om tåke) se dissiper; på (løfte litt) lever
un peu, soulever, (veie i hånden) soupeser.
lette s. = lettelse. -Ug facilement; sans peine:
-Ise allégement; (lindring) soulagement m.; (av
samvittigheten) decharge f.; (for skatter)
dégrévement m. letter (folk) letton(ne)s. lett
fattelig aisé å comprendre. -fotet aux pieds
legers, -fordøyelig facile å digérer. -fengelig in
flammable. -ferdig I. a. leger, frivole; 11. av.
légérement, å la légére. -ferdighet légéreté f.
-het légéreté; (nemhet) facilité; (behendighet)
agilité f.; 1 å uttrykke seg facilité du style.
-leselig aisé å lire, lisible. -løpende (om vogn)
bien roulant. -matros matelot m. de seconde
classe. -nem qui a I’esprit ouvert, intelligent.
-ing & appareillage m. -seilende leger, -sinn
légéreté f. (de caractére). -sindig a. leger, volage;
(om handling) inconsidéré. -sindighet, se -sinn.
-smeltelig facile å fondre. -troende crédule.
-troenhet crédulité f. -vint facile å manier.
Levanten le Levant.
leve I. v. n. vivre lykkelig heureux; rett
skaffent en homme de bien; sparsommelig avec
économie; som en fyrste en roi); ( ennå) étre
en vie; (forstå å) (nyte livet) faire la vie,
étre un viveur; (spise) godt faire bonne chére;
høyt mener grand train; hvis Gud lar meg
si Dieu me préte vie; så lenge han -r (levde) de
son vivant; så lenge jeg -r tant que je vivrai;
her er dyrt (billig) å la vie est (n’est pas)
chére ici: kongen (lenge) —1 vive le roi! hvor
ledes -r De? comment allez-vous? lev vel! portez
-vous bien! av vivre de (jakt chasse; sitt
arbeid son travail); (om dyr) se nourrir de;
for 1 frank om dagen vivre avec un franc par
jour; av sine hender(s gjerning) vivre du tra
vail de ses mains; av spill s’entretenir du
jeu; han har n. el. nok (intet) å av il a (n’a
pas) de quoi vivre; la oss få n. å av! donnez
-nous å manger! ( = la oss spise) allons bou
lotter! (bo) i Paris ha biter P
.; sammen
med habiter avec, (som mann og kone) vivre
maritalement avec; opp (igjen) revivre, re
naitre å la vie; (fra de døde) ressusciter; på
andres pung vivre sur le commun; de -r ikke
godt sammen ils ne font pas bon ménage. 11.
v. a. et (lykkelig) liv vivre d’une vie (heureuse);
et elendig liv vivre misérablement; de levde
sine første år i Frankrike ils vivaient leurs
premieres années en France; seg inn i se
familiariser avec.
leve s. vivat, (skål) toast m.; et for Kongen!
vive le roi! rope et for Kongen crier Vive
le roi, porter un toast au r. -alder åge m. -brød
gagne-pain m. -brødspolitiker politicien m. -dag
jour m. de la vie; aldri i mine -er jamais de
la vie (med ne ved verbet); alle mine -er toute
ma vie. -dyktig viable. -dyktighet vitalite;
(biol. & jur.) viahilité f. -mann viveur m. levemåte
1. (måte å leve på) maniére f. de vivre, genre m.
de vie. 2. (åtferd, opptreden) tavoir-vivre m.;
(fin) bon ton; god les bienséances f.;
lære en apprendre å vivre å q. 3. (kost)
nourriture f.; god bonne chére. levende I. a.
vivant; (livlig, sterk, heftig) vif; lenge vivace;
blider tableaux vivants; blomster fleurs
naturelles; ord parole vivante; han sier ikke
et ord il ne dit mot; jeg forstår ikke et
ord (kvekk, mukk) je n’entends pas un seul mot
språk langue vivante; tro foi vive;
vitnesbyrd témoignage vivant; (enten) el.
død mort ou vif; bli s’animer; bli mere
se raviver; v. den Gud aussi vrai qu’il y a
un Dieu. 11. av. (naturtro) avec beaucoup de
vérité; (fullkomment) parfaitement; (sterkt, hef
tig) vivement. -ndegjøre vivifier.
lever foie m.; tale fra -en parler franchement.
leveranjdør fournisseur m. -se fourniture f.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0182.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free