- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
186

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - L - luftrørsnitt ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

luftrørsnitt 186 luv
(-artére) f. -rerssnitt trachéotomie f. -rotter grif
fes fpl. -seilas navigation aérienne. -skip (ballong)
aérostat; (flygemaskin) aeroplane m.; -skifte
ventilation f. -skipper aeronaute m. -speiUng
mirage m. -spring saut m. en Fair. -strøm courant
m. atmosphérique, (trekk) c. d’air. -svingning
vibration f. d’air. -syn phénoméne aérien. -søyle
colonne f. d’air. -tett a. hermétique. -tom vide
d’air; -t rom vacuum, (espace) vide m. -tomhet
vacuité f. d’air. -trykk pression f. atmosphérique.
-tørket séché å Fair.
lugar (&) chambre f., (folke-) poste de
Fequipage.
lugg toupet m., touffe f. de cheveux.
lugge tirer par les cheveux.
lugger lougre m.
luke (åpning) lucarne, & écoutille; (lem)
trappe f., & panneau m.
luke v. sarcler. -jern sarcloir m. -kone sar
cleuse f. luking sarclage m.
lukke (se ogs. -ta.) fermer (i lås å clef); der -s
on ferme; (døra) ett. en fermer la porte sur
q.; (døra) ett. seg tirer la porte sur soi;
døra for en fermer la porte au nez de q.;
i (igjen) fermer; inn laisser entrer, ouvrir
Ia porte å; (en) inne enfermer, (n.) serrer;
opp ouvrir; (t. portner) lukk opp! cordon (el.
porte), s’il vous plait! —ut laisser sortir, ouvrir
la porte å; ute fermer la porte å, laisser dehors.
lukke (avlukke) réduit m.; se lås (og —). -t a.
ferme, clos; for -ede dører å huis clos; holde
om søndagen fermer les dimanches; i kar
en vase clos; vogn voiture couverte. lukning
fermeture, (is. av teater o. 1.) cloture f. luknings
tid: ved å la fermeture (des portes).
lukr|ativ lucratif. -ere ved profiter de.
luksuriøs luxueux. luksus luxe m. luksus
(i sms., ofte) de luxe. -skatt impot m. somp
tuaire.
lukt, av. Uke (tout) droit; like ut i sjøen
dans le lac méme; slå seg ihjel etre tué sur-le
-champ.
lukt 1. (sans) odorat; (om jakthund) flair m.;
ha en fin (skarp) avoir Fodorat fin (el. subtli),
(om jakthund & fg.) avoir un flair tres subtil.
2. (av el. ved n.) odeur f.; (behagelig —, ogs.)
parfum m. ha en brent (svidd) (v. seg) sentir
le brulé (le roussi). lukte 1. (kjenne lukt) sentir;
(is. (J* & fg.) flairer, éventer; kan De det?
sentez-vous cette odeur? ikke kunne ne pas
pouvoir flairer, n’avoir point de nez; se krutt.
lunta, se lunte. på flairer, (n. duftende)
respirer le parfum de. 2. (gi lukt) sentir (godt
bon; vondt mauvais; sterkt fort; av tobakk, le
tabac; av vin le vin); behagelig (UfUg) exhaler
un parfum délicieux (une odeur suave); av
skyeUg avoir une odeur détestable; det -r ikke
av n. cela ne sent rien; (sterkt) av halsen
(munnen) avoir Fhaleine forte; her -r tjære cela
sent le goudron; her -r godt (i værelset) il sent
bon dans cette chambre; det -r brent (svidd)
cela sent le brulé (le roussi); det -r så innelukket
(kvalmt) her cela sent le renfermé. lukte|dåse
bolte f. de senteur. -flaske flacon m. (d’odeurs).
-nde a. (vel —( odorant; (ille —) puant. -nerve
nerf olfactif. -organ, -redskap organe olfactif.
-pose achet m. (de senteurs). -sans sens olfactif,
odorat m.
lukullisk somptueux (av. -eusement).
lulle (for et barn) fredonner (pour endormir
un enfant); i søvn endormir.
lummerl(het), -varm étouffant. -het, -hete
-varme chaleur étouffante.
lumpe (potetkake) galette de pommes de
terre.
lumpe: la seg se laisser marcher sur les
pieds. -n vilain; (ussel) chétif; fyr vilain,
grand miserable m. -nhet bassesse, vilenie f.
lumre, det -r (om ørene) il fait une chaleur
accablante.
f. eks. om en trapp) traltre; en hund un
chien traitre. 11. av. sournoisement, traitreu
sement; -elig, se lumsk (II). -het perfidie,
astuce f.
lun tiéde; ber er -t il fait doux ici; ha det
(sitte) -t (innen døre) avoir les pieds chauds.
lund (petit) bois, bocage m.
lune v. (varme) chauffer; (gi ly) abriter.
lune s. (sinnsstemning) humeur f.; (humor) hu
mour m., (rikt, spillende) verve f.; (grille) caprice
m.. fantaisie f.; være i godt (dårlig) étre de
bonne (mauvaise) humeur; -et, -full capricieux.
-fullhet inégalité f. d’humeur.
lunge poumon; (i kjøkkenspråket) mou m.;
bruke sine -r (dyktig) s’époumoner; -betennelse
pneumonie f. -mos hachis m. de mou de veau.
-rystelse (latter) désopilation f. -sekk sac m.
pulmonaire. -syk pulmonique (a. & s.). -syke
péripneumonie f. -tæring phtisie f. pulmonaire.
-vev "f tissu m. pulmonaire.
lunhet tiédeur f.
lunke (på) rendre tiéde, faire tiédir.
lunke (avsted) aller tout doucement, a. son
petit pas.
lunklen tiéde (ogs. fg.). -enhet tiédeur f. (ogs.
fg.). -ne rendre tiéde, faire tiédir.
lunte (t. tending) méche (å feu, å canon);
lukte lunta éventer la méche. -bøsse fusil m. å
méche.
lupe loupe f.
lupin lupin m.
lur J- clairon m. trompe f.
lur a. ruse, fin; feier ruse compére, fin
matois.
lur 1. Ugne (sitte, stå, være) p. étre aux
aguets (el. å Faffut); Ugge (stå) p. etter guetter.
étre å Faffut de; stille (sette) p. aposter. 2.
(søvn) (petit) somme m.; (middags-) sieste f.;
få (ta) seg en (Uten) faire un petit somme.
lure 1. (lytte) écouter (v. dørene aux portes);
(ligge i bakhold) étre embusqué; på guetter;
seg til n. obtenir qc. par ruse. seg Ul å
gjøre n. faire qc. secrétement. seg fra n.
se dérober å qc. 2. (sove) faire un petit somme.
lurendreier patelin m. -i patelinage m.
lurer guetteur, -euse; (lytter) écouteur, -euse
s. -i, luring espionnage m. luring (pers.) se
lurendreier. lurv pleutre m.
lurve v. (håret) ébouriffer.
lurvet a. déguenillé; (på håret) ébouriffé; fg.
mesquin. -het etat m. miserable; fg. mesquinerie f.
lus pou m.; befengt m. pouilleux. -esyke
maladie f. pédiculaire. -et pouilleux; se lurvet,
-ethet (knusling) ladrerie f.
lusing taloche f. gi en en souffleter q.
luske (et sted hen) se glisser; ( = om) rdder
(om n. autour de qc); av s’éclipser, (slukøret)
s’en aller les oreilles basses; komme -nde arriver
å pas de loup; seg til n. obtenir qc. en tapi
nois; -ing menées f. sourdes; (spioneri) espion
nage m.
lut s. lessive f.; gå for og kaldt vann étre
né gligé. -doven fainéant. lute (legge i lut)
lessiver.
lute (m. hodet) pencher la tete, (om hest)
porter bas; (om ting) (fram) pencher, (sterkere)
surplomber; ut over n. surplomber qc. -ing
penchement m.
lutefisk morue f. séche marcésé dans de la
lessive.
lut|fattig extrétment pauvre. -pose charrier m.
luther|aner, -ansk luthérien m. & a. -dom
luthéranisme m. -sk luthérien.
luting (m. lut) lessivage m.
lutre purifier; (metall) (r)affiner, lutring puri
fication f.; (av metall) raffinement m.
lutt luth m. -fabrikant luthier m.
lutter unge mennesker tous jeunes gens;
(det er) løgn ce ne sont que des mensonges;
rTen que des m.! være øre étre tout oreille(s).
luv se 10.
lumsk I. a. sournois, perfide, (ogs. = farlig,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0188.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free