- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
195

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - M - matro ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

medinteressent
matro 195
enregistrement m.; (beskatnings-) cadastra
tion f.
matro loisir m. de manger.
matrone matrone f. -aktig a. qui ressemble
å une matrone, de matrone.
matros matelot m. (i smss., ofte) de matelot.
-aktig a. qui ressemble å un matelot, de matelot.
-gutt mousse m. -vis: p. å la facon des mate
lots.
matsekk panetiére, (tigger-) besace f.
mat|skap garde-manger m. -spann porte-en
-ville m. -sted: godt maison f. oti Ton fait
bonne chére. -stell soins mpl. de ménage, cui
sine f. -strev travail m. pour les avantages ma
tériels. -strever homme positif. -varer comes
tibles mpl., denrées fpl.
matt a. (kraftløs) faible, languissant (ogs. om
stil); (utmattet) épuisé; (i sjakk) mat; (glansløs)
mat, (blek) blafard, (dunkel) terne; (om blikk,
øye, stemme) éteint; (ugjennomsiktig) opaque;
(-slepen) douci; forgylling dorure f. terne;
gull or mat; kule balle amortie (el. morte);
bli (trett) se fatiguer, (svak, ogs. om stil)
languir; (i sjakk) étre mate; (miste sin glans)
se ternir; gjøre (trett) épuiser; (ogs. stil)
affaiblir; (i sjakk) mater, faire mat; (ta bort
glansen) ternir.
matte v. mater; épuiser, affaiblir.
matte s. natte f.; (dør-) paillasson m.
matthet langueur, (tretthet) fatigue f., (ut
mattelse) épuisement m.; (glansløshet) ternissure;
(om stil) langueur.
mattlslepen dépoli. -sliping dépolissage m.
maur fourmi f. -løve fourmilion m. -pinnsvin
échidné m. -sluker fourmilier m. -sverm essaim
m. de fourmis. -tue fourmiliére f.
maur|er Maure, More m. -erinne Moresque f.
-isk maure(sque), more(sque).
med I. pp. 1. (følge, fellesskap, samtidig
het; mest) avec; være en étre avec q., accom
pagner q.; Gud være Dem Dieu vous conduise;
fred være eder la paix soit avec vous; stå
opp sola se lever avec le soleil; tiden
avec le temps; (tross) alt det avec tout cela;
disse ord å ces mots; han var de første il
était des premiers. 2. (beskrivende: knyttet
til et verb., oversettes ofte slett ikke; undert.)
avec; (især knyttet t. et subst., i visse stående
uttrykk) å; han kommer inn en bok i hånden
il entre (tenant) un livre å la main; tårer i
øynene les larmes aux yeux; en spiss lue p.
hodet (avec) un bonnet pointu sur la tete, F
avec sur la tete un b. p.; en dør et maleri
over une porte surmontée d’un tableau, F une
porte avec au-dessus un tableau; en ung mann
et klokt ansikt un jeune homme å la figure
intelligente; piken de blå øynene la fille aux
yeux bleus; biff poteter bifteck m. aux
pommes. 3. (måt e) avec; (i visse uttrykk) å,
de, en; forsvare seg mot se défendre avec
courage; m. høy røst å haute voix; god appe
titt de bon appétit; ett ord en un mot; ett
sprang en un bond. 4. (r e d s k a p, middel)
avec; (i visse uttrykk) å; (især med en legemsdel
som redskap) de; (især om befordringsmiddel) par;
skrive en penn écrire avec une plume; se
en annens øyne voir avec les yeux d’un autre;
jage bort steinkast chasser å coups de pierre;
sin egen hand de sa propre main blunke
øynene cligner des yeux; ta på n. fingeren,
toucher qc. du (el. au) doigt; drepe —et sverd
slag tuer d’un coup d’épée; hogge sin sabel
frapper de son sabre; komme posten arriver par
la poste; reise jernbanen partir par le
chemin de fer; multiplisere (dividere) multi
plier (diviser) par; straffe hungersnød punir
par la famine; 30 stemmer mot 12 par trente
voix contre douze. 11. av. vil De være —? voulez
-vous étre de la partie (el. des notres)? være
på alt étre de tout; han var i dette slaget
il a été dans cette bataille; være (gå i selskap)
aller dans le monde, (p. moten) étre å la mode;
være på (ta del i) prendre part å; jeg var
ikke på det (hadde ingen del i det) je n’y
étais pour rien; det kan jeg ikke være på
(gå inn på) je ne saurais y consentir; han har
vært meget ( — på meget) i sine dager il a
vu le loup, (moret seg) il a bien couru le guille
dou; jeg var også j’en étais; jeg moi aussi;
er De (forstår De?) y étes-vous? jeg er ikke
je n’y suis pas; se gå ( —).
medalje médaille f.; han har fått on lui
a décerné une m. medalj|on médaillon m. -ør
médailleur m.
med|anklaget coaccusé a. & m. -ansvar par
ticipation f. å la responsabilité. -ansvarlig qui
partage la responsabilité. -ansøker compétiteur,
concurrent m. -arbeider(ske) compagnon m. (-gne
f.) de travail, (i et foretagende) coopérateur,
-trice; (mest litterær) collaborateur, -trice s.;
(fast) (v. et blad) rédacteur m.; bli ens
s’associer aux travaux de q. -arbeiderskap
collaboration f. -arrestant codétenu m. -arving
cohéritier, -iére s. -beiler(ske) concurrent(e),
rival(e) s.; opptre som ens rivaliser avec
q. -borger(inne) concitoyen(ne) s.; -e citoyens.
-bringe apporter, (pers. el. dyr) amener. -bror
collégue, (neste) frére m. -bør vent m. favorable.
-danser(inne) partenaire s. -delaktig qui prend
part (i å); (interessent) coiintéressé (i å, dans);
se medskyldig, -delaktighet participation f. (i å);
se medskyld. -dele (gi) communiquer, donner;
(la få vite) communiquer, faire savoir, faire
part de, apprendre; en at faire savoir å q.
que. -delelse communication f.; (t. blad fra
øvrighet) communiqué m.; se fortrolig I; jeg
har en å gjøre Dem j’ai qc. å vous dire.
-delelsesmiddel moyen m. de communication.
-delsom communicatif, expansif. -delsomhet
caractére m. communicatif; expansion f.-direk
tør codirecteur m. -disippel condisciple;
-dommer juge m. adjoint.
medeier copropriétaire m.
medens, se mens.
med|fange compagnon m. de prison, -faren:
ille mabraité, malmené. -fart traitement(s)
m(pl.); voldsom brutalité f.; skjendig
insultation f. -forbunden coallié. medfødt
inne, naturel; vidd esprit m. de naissance;
ha en rettferdighetsfølelse avoir naturelle
ment I’esprit juste; det er ham il tient
cela de race. -følelse sympathie, (medlidenhet)
compassion f. -følende a. compatissant, sym
pathique. -følge n. étre joint å qc.; en vare
prøve -r ci-joint un échantillon. -følgende a.
accompagnant; brev la lettre ei jointe.
medfør s. conséquence f.; i av conformé
ment å; i derav d’aprés cela, par conséquent;
i embets en vertu de ma (ta osv.) charge,
(å titre) d’office. -føre (hit), se medbringe.
(bort m. seg) emporter, (pers. el. dyr) emmener;
(ha t. følge) amener; —tap apporter du dommage;
-gang bonheur m., prospérité f.; ha avoir du
bonheur (el. du succes); dele og motgang m.
en partager avec q. la bonne et la mauvaise
fortune. -gi avouer. -gjørlig accommodant,
traitable. -gjørlighet caractére accommodant.
-éå y passer, se consumer; der -r 3 dager til . . .
il faut trois jours pour. -hjelp assistance f.
-hjelper(ske) aide s.; (i et foretagende) coopéra
teur, -trice s.; se medskyldig; (geistligs) coadju
teur m. -hold approbation f.; gi en (rett)
donner gain de cause å q.; (slutte seg t. ens
mening) entrer dans les vues de q.; han har
fått h. regjeringen il a eu Papprobation du
gouvernement; han får hos mange beaucoup
I’approuvent; hans meninger finner hos alle
tout le monde applaudit å ses opinions; i
av loven conformément å la loi. -hustru concu
bine f.
medjinnbefattet y compris. -innstevnet codé
fendcur, -eresse s. -interessent coiintéressé m.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0197.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free