- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
199

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - M - merinntekt ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

merinntekt 199 middag
merinntekt excédent m. de recette.
merino mérinos m. -får mérinos m.
merkantil commercial, mercantile.
merkbar perceptible, sensible, -t av. sen
siblement.
merke s. (et) marque f., signe; fg. (ogs.) indice;
(-pel) jalon; (bok-) signet m.; (fabrikk-, vare-,
pris-) marque; (sjø-) marque, (bøye) amarque;
(banner) enseigne f.; bite i, se merke (seg),
legge til (iaktta) faire attention å, observer,
(oppdage) s’apercevoir de; legg vel til, hva
jeg sier! écoute(z) bien ce que je dis! verd å
legge til digne d’attention; sette (et) i
(på, ved) mettre une marque å, marquer. merke v.
marquer (tøy du linge); (v. landmåling) jalonner;
(legge merke til) remarquer, s’apercevoir de,
(kjenne) sentir; jeg -r nok at je m’apercois
bien que; jeg -r nok hvor De vil hen je vous
vois venir; han har ikke -t n. (aner intet) il
ne se doute de rien; det -s ikke lenger il n’y
paralt plus; seg n. noter qc, (huske) retenir
qc; merk Dem vel denne regel! retenez bien
cette regle! vil De Dem det, vel å notez
bien cela; det skal jeg meg (huske) je m’en
souviendrai; la seg med faire (entre)voir,
laisser (entre)voir; ikke la seg med dissimuler;
la Dem ikke med n.! ne faites semblant de
rien! n. til s’apercevoir, (kjenne) sentir.
merke|blekk encre f. å linge. -dag jour m.
mémorable. merkelig I. a. se merkverdig
11. av. se merkverdig (II). -lighet ce qu’il y a
de remarquable (ved dans), (besynderlighet)
singularité; (merkelig ting) chose f. remarquable.
-pel poteau m. (de marque), se landmålerstokk.
merkesmann porte-drapeau m. merkverdig
I. a remarquable; (minneverdig) mémorable;
(interessant; underlig) curieux; (besynderlig)
singulier; (overordentlig) extraordinaire. 11. av.
(besynderlig) singuliérement; (utmerket) å mer
veille; nok (har han . . .) chose étrange
(, il a . . .). -het singularité; (merkverdig ting)
chose remarquable, (severdighet) curiosité f.
merkeår année f. mémorable.
Merkur Mercure. merkurial- (i smss., mest)
mercuriel.
merovingler Mérovingien m. -isk mérovingien.
merr (hoppe) jument, (hånlig) haridelle;
(kvinne) carogne f.
mers hune f. merse- (i smss., mest) de hunier.
mers|seil hunier m. -seilskuling bon frais.
merskum écume f. de mer. merskums- (i
smss.) d’écume, en écume (de mer).
merjutbytte excédent m. de recette. -utgift
excédent m. de dépense.
mesallianse mésalliance f.; gjøre en faire
une m.
mesan voile f. d’artimon. (i smss., mest)
d’artimon. -mast (måt d’)artimon m.
mesen(at) (en) mécéne m. mesenateksemplar
hommage m. de I’auteur.
meske (v. brygging) brasser; (fete) engraisser.
-kar cuve-matiére f. mesking (sml. meske)
brassage; engraissement m.
meslinger rougeole f.; ha avoir la r.
Mesopotamia la Mésopotamie. -er Mésopo
tamien m. -sk mésopotamien.
messe I. (rel.) messe f.; stille m. basse;
høre (holde, lese) entendre (célébrer, dire)
la m.; gå i (tii) aller å la m. 11. (marked)
foire f. 111. & mess, carré m. (des officiers).
messe v. dire la messe, chanter la m. -bok livre
d’office, paroissien, missel m. -drakt, -klær
(l’aube f. et la) chasuble. -fall suppression f.
du service divin; (katolsk) interdit m. -for
stender .& chef m. de gamelle. -hagel, -kåpe
chasuble f. -kamerat & commensal m. -offer
sacrifice m. (de la messe), -prest officiant m.
-sang chant m. de messe, -serk, -skjorte aube f.
Messias le Messie.
messing laiton, cuivre m. (jaune). -blikk
laiton m. en lames. -instrumenter i cuivres
mpl. -knapp bouton m. de cuivre. -plate plaque
f. de laiton. -tråd fil m. de laiton.
mest I. a. —, den (det) -e ... le plus de; den -e
tid la plupart du temps; hans -e arbeid la plus
grande partie de son travail. 11. s. mest, det -e le
plus, la plus grande partie, (om andel) la plus
grande part, la part du lion; den som byr
le plus offrant; det -e av la plus grande partie de;
for det -e se 111. 111. av. le plus (til å danne
superlativ av ec a. ogs. la plus, les plus); au
plus haut degré; (v. adjektiv) le plus ... de
tous, on ne peut plus; (for størstedelen) la
plupart; (især) surtout; (== for det -e) le plus
souvent, la plupart du temps, presque toujours;
han er begunstiget (den begunstigede) il est
le plus favorisé; hva jeg er redd for ce que
je crains le plus; holde av, se holde (III).
mester maltre, (mots. svenn el. læregutt, ogs.)
patron F bourgeois m.; Erik martin-båton m.;
bli (i et laug) passer (el. étre recu) maltre;
være en i (en kunst) étre maltre en (veltalen
het éloquence); være en i sjakk (i å spille)
étre tres fort aux échecs (pour jouer); han har
funnet sin il a trouvé son maltre. mester
(i smss., ofte) de maltre (f. eks. med -hand
de main de maltre). -brev dipldme m. de maltre.
-kokk chef m. (de cuisine). -lang -lig I. a. de
maltre, (ogs. om pers.) supérieur. 11. av. en maltre.
-mann se skarpretter. -sanger chanteur m. de
premiere force; -e (før, i Tyskland) maltres chan
teurs. -skap supériorité f. -spiller virtuose m.
-stykke chef-d’æuvre m.; gjøre sitt gagner
la maltrise. -svenn maltre-ouvrier, contremaltre
m. -t\v maltre voleur m. -verk chef-d’æuvre
m. ceuvre f. de maltre.
mestis métis m.
meta|for métaphore f. -forisk métaphorique
(av -ment), -fysiker métaphysicien m. -fysikk
métaphysique f. -fysisk métaphysique (av. -ment)
(mest om skole, tendens) métaphysicien.
metall métal; (stemmens) timbre m.; bli t.
(se) métalliser. metall (i smss., av metall
mest) de métal, (metallisk) métallique. -aktig
métallique. -arbeid ouvrage m. en métal.
-arbeider ouvrier m. en métaux.-holdigmétallifére
-isk métallique. -tråd fil m. d’archal. -urgi mé
tallurgie f. -varer ouvrages mpl. en métaux.
metamorfose métamorphose f.
meteor méiéore m. -isk météorique. -olog
météorologiste m. -ologi météorologie f. -ologisk
a. météorologique; institutt bureau (central)
météorologique. -stein aérolithe m.
meter métre m. -systemet le systéme métrique.
metod|e méthode f.; sette i réduire en m.
-ikk méthodologie f. -isk méthodique (av
-ment), -ist méthodiste m. & a.
metresse maitresse f.
metrjikk métrique f.; (verk om —) traité m. de
m. -isk a métrique. -onom métronome m. -um
métre m.
mett rassasié av r. de, fg. (ogs.) las de; av
dage plein de jours; spise seg se rassasier, man
ger å sa faim; drikke (le) seg boire (rire) son
sodi; jeg kan ikke se meg på det je ne me
lasse pas de voir cela. mette rassasier; fg. (ogs.)
satisfaire (sin nysgjerrighet sa curiosité); Q"
saturer; sin sult apaiser (assouvir) sa faim.
mette s. mettelse rassasiément m.; (J" satur
ation f.
Metusalem Mathusalem.
mezzosopran mezzo-soprano m.
miasm|atisk miasmatique. -e miasme m.;
midd(e) mite f., ciron m.
middag midi (måltid) diner m.; henimot
vers le midi; i -s å midi; i går hier å midi;
om -en å (I’heure de) midi; ved -en pendant le
diner, gi (holde) en donner å diner; spise til
(holde) diner; spise en biff t. diner d’un
bifteck; sove faire la sieste; hva skal vi
ha t. qu’aurons-nous å diner; kommer du
hjem t. —? tu reviens pour diner? middags|-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0201.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free