- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
204

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - M - mot ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

204
mot muddermaskin
mot s. courage, cæur m.; og manns hjerte
grand courage; freidig cæur joyeux; friskt
—! courage; ta -et fra en faire perdre courage
å q., décourager q.; få (fatte) prendre courage;
få igjen (nytt —) reprendre courage; ha
i brystet avoir du cæur; ha på (å) avoir envie
de; ha til å avoir le courage de; holde -et
oppe garder bon courage; la -et falle, miste -et
perdre courage, se décourager; sette i en
donner (el. inspirer) du courage å q., encourager
q.; ta til seg s’armer de courage; være vel
til -e se sentir å I’aise; være ille til -e éure mal
å son aise; hvorledes er De t. -e? comment vous
sentez-vous? tenk Dem, hvorledes jeg er (ble)
t. -e figurez-vous ce que je sens (ce que j’ai
senti); jeg er t. -e som om jeg skulle besvime
je me sens pres de défaillir; være ved friskt
(godt, trøstig) avoir bon courage.
mot pp., se imot. -arbeide s’opposer å, contra
rier, contrecarrer, déjouer. -arbeidelse opposi
tion f. (av a), -bemerkning réplique f.; gjøre
en répliquer. -beskyldning récrimination f.;
framkomme m. en récriminer. -bevis preuve
f. du contraire. -bevise réfuter. -bydelig a.
rebutant, repoussant, dégoutant; det er ham
cela lui répugne. -bydelighet dégout m.,
aversion f. (for pour); ha for éprouver du
dégout pour; han har for det cela lui répugne.
-bør vent m. contraire.
mote (el. mode) mode f.; ny (nyeste) nouvelle
(derniére) m.; på -(n) å la mode, en vogue;
denne prest er p. -n ce prédicateur est fort
couru; kle seg p. -n se mettre å la mode; bringe
i mettre å la mode (el. en vogue); det er
(på) å, at il est de mode de (m. inf.) el. que
(m. konj.); gå av passer de mode, se démoder;
mote- (i smss., = på moten, mest) å la mode.
-artikkel article m. de mode; (ny) nouveauté f.
-bilder (estampes d’un journal de) modes fpl.
-blad (p. moten) journal m. en vogue; se -journal,
-butikk magasin m. de nouveautés. -dame
femme f. å la mode (el. elegante). F gommeuse f.
-forfatter auteur m. en vogue. -handel commerce
m. de nouveautés (el. de modes), -handler(inne)
marchand(e) s. de modes, -herre élégaru, F
gandin, gommeux m. -journal journal m. de
modes, -narr esclave s. de la mode. -prest
prédicateur m. en vogue. -pynt (articles mpl. de)
modes fpl., hun syr elle est modiste. -sak
affaire f. de mode; se -varer, -stas colifichets
mpl. de la mode. varer modes, nouveautés fpl.
motfallen découragé, abattu. -het décourage
ment, abattement m.
mot|forestillinger objections fpl. -forslag con
tre-proposition f.; (pari.) contre-projet m.
-gang adversité, fortune f. adverse; han har
hatt megen il a éprouvé de grands revers;
i -ens skole å I’école de Padversité; i skal
en kjenne sine venner on connatt ses amis
au besoin. -gift contrepoison, antidote m.
-grunn contre-raison f.; grunner og -er le
pour et le contre. -hake croc, (liten) crochet
m.; (p. bil) barbe f.
motig, se modig.
motiv motif m.; -ene (t. dom, lov) les consi
dérants m. -ere motiver, -ering argumenta
tion f. (av lov) considérant(s) m(pl.); m. den
at en alléguant (pour raison) que.
mot|kandidat concurrent m. -keiser anticésar
m. -klage contre-accusation, plainte f. récrimina
toire; inngi en récriminer.
motlegg, se motforestilling.
motløs sans courage. -het manque m. de
courage.
motmann, se motstander, motpart.
motmæle réponse, repartie f.
motor moteur m. -sykkel motocyclette f.
-vogn automobile f. el. m.
mot|part adversaire m.; jur. partie f. adverse.
-parti parti oppose; holde med (slutte seg til)
-et suivre le (se.mettre du) p. o. -pave antipape
m. -prøve contre-épreuve f. -satt I. a. (i rom)
oppose, (ellers, ogs.) contraire (n. å qc); det
-e le contraire, I’opposé (av de). 11. av. (like
overfor) vis-å-vis (n. de qc); (i motsetning til)
contrairement (n. å qc). -setning contraste m.;
(retorisk) antithése f.; danne en til former
un contraste (el. contraster) avec; sette i
mettre en opposition, faire contraster; i til
par opposition å, contrairement å. -sette (en
ting en annen) opposer une chose å une autre;
seg n. s’opposer å qc. (m. nebb og klør)
de toutes ses forces. -settelse opposition. -si
(en) contredire; (n.) contester, (kjempe imot)
étre contraire å; seg (seiv) se contredire
-sigelse contradiction f.; inneholde en impli
quer c ; være i m. seg seiv étre contraire å
soi-méme; uten —, se uimotsigelig 11. -sigel
seslyst esprit m. de contradiction. -sigende a.
contradictoire. -skrift réplique (par écrit),
réfutation f. -spill jeu m. pour faire contre;
melde faire contre. -spiller adversaire; (i
kort) contre, (mot en bankør) ponte m. -stand
résistance f. (mot å); gjøre (om pers.) faire
résistance (mot å), -stander(ske) adversaire,
(især i meninger) antagoniste s. -standsdyktig
capable de faire résistance. -standskraft force f.
de résistance. -strebende I. a. répugnant. 11.
av. å regret, malgré soi. -strid opposition f.;
være (stå) i med étre contradictoire (el.
contraire) å. -stridende a. contraire, contradic
toire; -strøm contre-courant m. -stykke (mot
setning) contre-partie f., contraste; (tilsvarende
bilde) pendant m. -støt contre-coup m.; X
riposte f. -stå résister (en å q., n. å qc). -stående
a. oppose, -svarende correspondant (n. å qc).
-ta recevoir (et brev une lettre; besøk des visites);
(især på en viss måte) accueillir (godt bien;
dårlig mal; kaldt froidement); (ta imot) accepter,
(især i brevstil) agréer; en v. sitt bord
recevoir q. å sa table, donner å diner a q.;
befalinger av en prendre les ordres de q.;
(få) en innbydelse recevoir une invitation
(si ja) accepter une i.; motta forsikringen om
min høyaktelse Agréez, Monsieur (el. Madame),
Passurance de ma haute considération. -tagelig
(i stand el. lett for å motta) susceptible (for
de; for forbedringer d’améliorations; for kjær
lighet d’amour), sensible (for å; for kulde au
froid; for kjærlighet å Pamour; for edlere følel
ser aux sentiments généreux); (for inntrykk)
impressionnable; for grunner accessible
aux raisons; for en sykdom sujet å une mala
die. -tagelighet (evne el. tilbøyelighet t. å motta)
susceptibilité (for pour); (for sykdom) prédis
position f. (for å); (for inntrykk) impression
nabilité f. -tagelse réception f.; (god el. dårlig)
accueil m.; gi en en god (vennlig) faire bon
accueil å q.; han skal få en varm (iron.)
je le recevrai de la bonne facon; f for -n kvitte
rer pour acquit; straks ett. -n aussitot aprés
acception; straks ett. av brevet aussitot la
lettre recue; ved -n av au recu de. -tagelses
bevis quittance f., recu, (post-) récépissé m.
-tagelsestid heure f. de réception; (konsulta
sjons-) h. des consultations. -tagelsesværelse
chambre f. de réception, salon m.; (audiens-)
salle f. d’audience. -tåger celui (f. celle) qui
recoit; (av brev, pakke) destinataire s.; (apparat)
récepteur m.
motto épigraphe f.
mot|trykk contre-pression f. -vekt contre
poids m.; danne en mot contrebalancer.
-verge défense f.; sette seg t. faire résistance
(mot å), -vind vent m. contraire; ligge for
étre arrété par le v. c -vilje, -villighet mauvaise
volonté. -villig a. récalcitrant. -virke v. réagir
contre; se -arbeide, -virkning réaction f.
movere seg se donner du mouvement.
mudder vase, bourbe f.; (bråk) tapage m.;
(opptøyer) troubles mpl. -aktig bourbeux. -banke
somme f. -grøft fosse bourbeux. -maskin drague

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0206.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free