- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
209

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - N - nam ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

naturlig
209
nam
nam s. (jur.) saisie, exécution f.
Nankin(g) Nankin; (tøy) nankin m. nankins
(i smss.) nankin (übøy.).
napp (søvn) sommeil leger.
napp pincement, (m. munnen) happement m.
-e (knipe; rapse) pincer; (fange) happer; (m.
tang) saisir; etter tåcher de saisir en i
ermet tirer q. par la manene; -s (bite hv.) se
mordiller, se prendre de bec; han er ikke god
å -s med, se bite(s) med), -s om n. se disputer
qc; det skal vi -s om c’est ce qu’il faudra voir.
narhval narval m.
narko|se narcose f. -tisk (middel) narcotique
a. (& m.).
narr fou m., folle f.; (innbilsk) fat; (hoff-)
bouffon, fou m.; gjøre av se moquer de,
railler; være for en étre la dupe de q.; jeg
ville være en (god) —, om jeg gjorde det je
serais bien fou de faire cela; være en (stor)
etter raffoler de; holde en for —se moquer de q.;
mystifier q.; gjøre til rendre ridicule; være
til for servir de bouffon å. -aktig a. (tåpelig)
fou; (latterlig) bouffon, drdle, plaisant. -aktig
het folie; (i vesen) maniéres f. ridicules.
narre (føre bak lyset) duper, tromper; (ha t.
beste) se moquer de; en for n. frustrer q. de
qc; n. fra en soutirer qc. å q. n. på en
engager q. (par de belles paroles) å prendre qc;
en til å engager q. (par de belles paroles) å.
-bjelle grelot m. (de la folie), -briks batte,
marotte f. -drakt habit m. de fou. -hue, -hette
bonnet m. de fou. -kappe manteau m. de bouffon.
-fakter maniéres bouffonnes. -ri bouffonnerie(s)
f. (pl.); (pjank) niaiserie f. -strek sottise f.;
-streker bouffonneries, folies; (latterlige sere
monier) simagrées fpl.; gjøre -er faire des folies,
badiner.
narrifas farceur, bouffon m.
narsiss narcisse m. -us Narcisse.
narv (på lær) grain m. -e greneler.
nasal nasal. nasal(lyd) nasale f.
nasarejer Nazaréen m. -isk nazaréen.
nasjon nation f. -al national. nasjonal- (i
smss., mest) national. -bank banque f. nationale.
-drakt costume m. national. -eiendom propriété
nationale; (om litteraturens og kunsters verker)
være (bli) étre (tomber) dans le domaine
public, -flagg pavillon m. (de nation), -for
samling Assemblé nationale. -følelse esprit
national. -gjeld dette publique. -isere nationali
ser. -isering nationalisation f. -itet nationalité f.
-itetsprinsipp principe m. des nationalités.
-liberal national-libéral. -sang hymne national.
-teater théåtre national; det franske le
Théåtre-Francais, la Comédie-Francaise. -ære
honneur m. de la nation, -økonom économiste m.
-økonomi économie nationale (el. publique).
naske F pincer.
nat & couture f.
natr|ium sodium m. -on natron m., soude f.;
kullsurt (dobbelt kullsurt) carbonate (bicar
bonate) m. de soude.
natt nuit f.; fredag (dans) la n. du vendredi
au samedi; -en t. fredag (dans) la n. du jeudi
au vendredi; i går hier dans la n.; god
bonsoir! god og sov godt (bonsoir et) bonne
nuit; gjøre t. dag faire de la nuit le jour;
-en igjennom toute la nuit; bli -en over i
R. passer la nuit (el. coucher) å R.; i cette
nuit, (den foregående, ogs.) la nuit derniére;
(den kommende, ogs.) la nuit qui vient; om -en
(pendant) la nuit; langt ut på -en bien avant
dans la nuit. natt|arbeid travail m. de nuit,
(studier) veilles fpl. -bord table de nuit, toilette
f. -drakt vétement m. de nuit. -dyr animal
m. nocturne.
natte- (i smss. ofte) de (la) nuit. -besøk
visite f. nocturne. -frost gelée f. nocturne.
nattelgjest hdte m. nocturne. -herberg glte m.
-leven tapage m. nocturne. -kvarter X glte
m. en route. -leie lit m. -liv vie nocturne,
14 Norsk-Fransk.
(-sverming) courses f. nocturnes. -losji, -ly
glte m. -lesing études nocturnes, veilles fpl.
-rangel orgie f. nocturne. -ravn grand veilleur;
(-svermer) coureur m. de nuit. nattergal rossignol
m. nattetid (temps m. de la) nuit; ved de
nuit. -time heure f. de la nuit. -våk, -vaking
veilles fpl. -vakt veille; (is. hos syke) veillée f.;
(-tjeneste) service (•& quart) de nuit; (pers.)
garde m. (de nuit). -vandring marene f. nocturne;
se sovngjengeri.
nattlfugl oiseau m. nocturne (el. de nuit).
-hue se -lue: fg. plentre, pantouflard m. -hus
& habitacle m. -kappe bonnet m. de nuit.
-kikkert lunette f. de nuit. -kjole robe (barns:
chemise) f. de nuit.-lampe lampe de nuit, veilleuse
f. -leir bivouac m. -lig nocturne. -lue bonnet de
nuit. -lys bougie de veille, (i nattlampe) veille
use; onagre f. -mat, -måltid réveillon m. -mann
vidangeur;-moterendez-vous m. nocturne; (pari.)
séance f. de nuit. -politi police f. de nuit. -potte
pot de chambre, vase m. de nuit. -ravn engoule
vent m. -renovasjon vidanges fpl.
natt|rovfugl oiseau m. de proie nocturne.
-skjorte chemise f. de nuit. -stol chaise percée,
garde-robe f. -stykke effet m. de nuit. -svermer
papillon m. de nuit. -tjeneste service m. de
nuit. -tog train m. de nuit. -trøye camisole f.
de nuit. -tøy vétements mpl. de nuit. -ugle
effraie f. -vekter garde (på gaten veilleur m.)
de nuit.
nattverd (den hellige) la samte Gene.
communion f. -brød, -oblat(er) hostie f., pain m.
azyme. -gjest communicant(e) s.
natur nature f.; (anlegg, karakter) naturel m.;
(legemsbeskaffenhet) complexion, constitution f.,
(mest = lynde) temperament m.; den livløse
la nature inanimée; hissige -er natures violentes,
hommes naturellement prompts; ha en kraftig
étre de constitution robuste; -ens gang (orden)
le cours (el. I’ordre) m. de la nature; ett. -ens
orden selon I’ordre de la nature; vanen er en
annen (den halve) Fhabitude est une seconde
(el. autre) nature; av -en de sa nature, naturelle
ment; han er av -en god il est naturellement
bon; male (tegne) etter -en peindre (dessiner)
d’aprés nature; det Ugger i menneskets (sakens)
natur, se ligge (I). synd mot -en péché m. contre
nature; bli til passer en nature, natura: in
en nature.
naturali forpleining nourriture f., X entretien
m. (en nature), -iekabinett cabinet m. d’histoire
naturelle. -ier objets mpl. d’histoire naturelle.
-iesamling (collection f. d’) objets mpl. d’histoire
naturelle. -isere naturaliser; la seg se n.
-isering naturalisation f. -isme naturalisme m.
-ist, -stisk naturaliste m. & a. -ytelse presta
tion f. en nature.
natur|anlegg disposition naturelle. -barn en
fant m. de la nature, -begivenhet phénoméne
naturel, -beskaffenhet qualité naturelle. -beskri
velse description f. de la nature, -beslektet ho
mogene, congénére. -drift instinct m. natur|-
elsker ami m. de Ia nature. -feU défaut naturel
-fenomen phénoméne naturel, -filosof philo
sophe m. naturaliste. -folosofi philosophie
naturelle. -forhold pl. nature f. -fornødenhet
besoin naturel, -forsker naturaliste m. -forsker
møte congrés m. de naturalistes. -forskning
études fpl. de la nature, -frambringelse pro
duction naturelle. -følelse sentiment m. de la
nature, -gave don de la nature, talent m. -historie
histoire naturelle. -historiker naturaliste m.
-historisk a. d’histoire naturelle. -kraft force
naturelle. -kunnskap connaissance f. de la
nature; se -vitenskap. -kyndig I. a. verse
dans les sciences naturelles. 11. s. naturaliste m.
-kyndighet connaissance f. des sciences natu
relles. naturlig I. a. naturel; (naturtro, ogs.) vrai;
(likefram) simple; et lands -e beskaffenhet la na
ture d’un pays; beskytter protecteur-né;
sønn fils naturel; intet er (kan være) mer

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0211.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free