- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
235

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - P - pinse ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

235 plass
pinse
pinse la Pentecåte. -aften, -kveld veille f. de
Ia P
. -dag, første jour m. de la P
.; annen
lundi m. de P
. -ferie vacances fpl. de la P
.
-fest, -belg, (fete f. de) la Pentecote.
pinsel tourment m., torture f.
pinselilje narcisse m. (des poétes).
pinsett pince f., (paire f. de) pincettes fpl.
pinseuke semaine f. de la Pentecfite.
pinstid temps m. de la Pentecåte.
pioner pionnier, sapeur m.
pip (fuglesykdom) pépie f.
pip I. (et) piaulement m. 11. utrop: piau!
pipe s. (en) 1. se bøsse-, lyse-, skorsteinspipe
(osv.), (i tøy) ruche f.; legge (i) -r tuyauter.
2. (fløyte) sifflet; (X) Wre; (orgel-) tuyau m.;
pipa fikk en annen lyd la chose a pris une autre
tournure; stikke pipa i sekk baisser le ton. 3.
(tobakks-) pipe f.; (kort) brule-gueule m.;
det er ikke en tobakk verdt cela ne vaut
pas une pipe de tabac; banke (kare) ut pipa dé
bourrer la p.; røyke (ta seg) en (tobakk) furner
une p. 4. (vin-) pipe f. pipe v. siffler (i fingrene
en paume); (om dyr) crier, (om fugleunge el.
= klynke) piauler; (tøy) tuyauter; en ut siffler
q. pipelbrann incendie m. de cheminée. -brett
råtelier m. å pipes, -node fourneau m. de pipe.
-jern fer m. å tuyauter. -konsert concert m. de
sifflets. -krage collerette f. -leir terre blanche
(el. de pipe), -legg ruche f. -r siffleur; J fifre
m. -rør tuyau m. de pipe. -spiss ( = munnstykke)
bouquin m. -strimmel collerette f.
piping (sml. pipe) sifflement; cri; piaulement
m., (av tøy) tuyautage m.
piple suinter, filtrer; (om tårer) glisser.
pir (brygge) mole m., jetée f.
pirat pirate, flibustier m.
pirk s., se pirkeri.
pirke ved n. manier (et remanier); tåter, pa
tiner qc; -ri travail m. minutieux; vétilles fpl.
sitte med n. s’amuser å des vétilles. pirket
minutieux.
pirre I. v. n. i remuer (un peu); ved
toucher du doigt. 11. v. a. (irritere) irriter,
agacer; chatouiller; (anspore, framkalle) sti
muler (appetitten Pappétit), (ens nysgjerrighet)
piquer. -lig a. irritable, susceptible. -lighet irri
tabilité, susceptibilité f. pirring (sml. pirre)
irritation f., agacement; chatouillement m.; sti
mulation f.; (prikkende fornemmelse) picotement
m. -smiddel stimulant m.
pisang 1. (frukt) banane f. 2. = -tre bana
nier m.
pisk fouet m.; (ride-) cravache, (berider-)
chambriére; (hår-) queue f.; få (gi) (el. av
-en) avoir (donner) le fouet; stå under -en étre
sous la férule. piske (el. på) fouetter; (m.
svepe) flageller; ihjel tuer å coups de fouet;
være -t til å étre force de; -nde regn pluie bat
tante; -t egg lait m. de poule. -parykk per
ruque f. å queue. -smell claquement m. de
fouet; -snert longue f. (sml. -smell), pisking
(sml. piske) fouettement m.; flagellation f.
piss urine f. (figur) pissat m.
pisse pisser. -potte pot m. de chambre. pissoar
urinoir m. vespasienne f.
pistasie pistache f. -tre pistachier m.
pistol pistolet m.; (mynt) pistole f. -skott coup
m. de pistolet; (på) -s avstand (å) portée f. de
pistolet. -skyting tir m. au pistolet.
pitprops étancon m.
Pjalt haillon m. guenille, loque f. (avrevet)
lambeau, chiffon; (pers.) pleutre m.; slå sine
-er sammen s’associer, (om utgift) boursiller.
Pjaltet déguenillé, en haillons; (ussel) miserable;
(ut. kraft) veule. -het etat m. déguenillé; fg.
veulerie f.
platt bavardage m.; pjatte jaboter, babiller.
-t a pueril, babillard.
pjekkert (grosse) veste f., saute-en-barque m.
Pierrot Pierrot; en un pierrot.
pjokk (en) bambin m.
pjuske chiffonner; (håret) ébouriffer. -t chif
fonné; ébouriffé.
plaffe tirailler.
plage f. tourment, tracas; (lande-) fléau m.;
(bibl.) plaie f.; ha sin m. å avoir beaucoup
de peine å; hver dag har nok i sin å chaque
jour suffit sa peine. plag|e v. tourmenter, (være
t. bry) importuner; (erte) taquiner; (be) presser;
-r fanden Dem? avez vous le diable au corps?
en for n. tourmenter q. pour obtenir qc;
en for at han skal gjøre n. presser q. de faire
qc. en med assommer q. de; seg med
(el. m. å) se creuser le cerveau pour; det vil
jeg ikke meg med je ne m’en ferai pas de
mauvais sang. -ing s. vexation, (overheng) ob
session; (erting) tracasserie f. -ri, se plaging,
-ånd fléau, (som erter) harceleur, (som er på
hengelig) obsesseur m.; (om kvinne) mégére f.
plagg vétement, habit m.
plagi|at plagiat m. -ator plagiaire m. -ere
plagier.
plakat affiche f. (is. øvrighets) placard; (mindre)
écriteau m.; plakat|(full) soul con.me une grive;
drikke en souler q. -smører afficheur m.
plamas tache, souillure f.
plan a. plan. plan s. (en og et) (flate; utkast;
oversikt) plan (over Paris de P
.); (hensikt, ogs.)
projet m.; ha -er m. en avoir des vues sur q.;
legge en former un projet; legge -en til n.
faire le plan de qc; i med au niveau de.
planer|e aplanir, (papir) coller, laver, -ing
aplanissement; (av papir) encollage m., lavure f.
planet planéte f. -arisk planétaire. -bane (-sy
stem) orbite f. (systéme m.) planétaire.
plangeometri planimétrie f.
planke planche f. -bru pont m. en charpente.
-ende bout m. de p. -gulv plancher m. -verk
(cloture f. en) planches fpl.
plan|legge n. faire le plan de qc, projeter.
-legging formation f. d’un projet. -løs sans
plan. -løshet manque m. de plan. -løst av. sans
plan, å Fétourdie. -messig I. a. conforme å un
plan, méthodique; (regelmessig) régulier. 11. av.
(sml. I) méthodiquement; réguliérement. -mes
sighet méthode f.
plantasje plantation f., plantage m. -eier pro
priétaire m. d’une plantation.
plante s. plante f.; samle -r herboriser. plante
v. planter, etende herbivore; de (dyr) les
herbivores m. -farge couleur f. végétale. -frø graine
f. -føde, -kost aliments végétaux. -gift poison
végétal. -jord terreau m. -kjenner botaniste m.
-liv vie végétale. -lære botanique f.; (bok) livre
m. de b. -r planteur m. -rik riche en plantes.
-rikdom richesse f. en plantes, -rike regne végé
tal. -saft seve f. -samler herborisateur m. -sam
ling herbier m. -skole pépiniére f. (ogs. fg.).
-tid saison f. de la plantation. -vekst végétation
f. -verden monde des plantes, regne m. végétal.
-vev tissu m.
plant(n)ing plantation f.
plantrigonometri trigonométrie f. rectiligne.
plapre I. v. n. jaboter. 11. v. a. (fram)
réciter comme un perroquet; ut med divulguer.
plasér plaisir m.; (spøk) plaisanterie f.
plaser|e placer. -ing placement m.
plask bruit clapotant. plask! flac! -e (om
lyden) clapoter, (om vann fra en renne o. 1.)
gargouiller; (i vannet) battre I’eau; -ing (av
bølger) clapotis; (fra en renne) gargouillis m.
-regn pluie battante. -regne pleuvoir å verse.
-våt mouillé comme un canard.
plass (ogs. = bestilling) place f.; (torg) place
(publique); (i tinget) siége m.; (husmanns-) petite
ferme f. apen (i skog) clairiére f., X place
ouverte; befestet place forte; jeg har ikke
kunnet få v. konserten je n’ai pas pu trouver
place au concert; gjøre for faire place å;
(gjør) —! (faites) place! rangez-vous! innta en
høy occuper une haute place; ta opp stor
tenir beaucoup de place; skaffe seg (trenge

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0237.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free