- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
251

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R - ridestøvel ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

251 ris
ridestøvel
tion), manége m.; X école f. d’appUcation de
cavalerie; din høyere la haute école. -støvel i
botte f. å I’écuyére. -tur promenade f. å cheval.
-tøy harnais m. -vei allée reservée aux cavaliers.
ridning équitation f.
rifle s. raie f.; (på søyle) cannelure f.; (i skyte
våpen) rayure f.; (gevær) carabine (rayee) rifle
v. canneler; (skytevåpen) rayer.
rift déchirure, (i hud) égratignure; (spalte)
fente f.; det er om det on se I’arrache.
rigel (skate) verrou; (i lås) pene m.
rigg & gréage, gréement. rigge gréer. av
déstréer»
rigorisfme rigorisme m. -t, -tisk rigoriste
m’rik riche (på en); fantasi (høst) r. imagina
tion (moisson) f.; se (-t) parti 1. -t språk langue
f. r.; den -e le r.; det -e i (hans drakt) la richesse
de son costume; en mann un homme riche;
bli devenir riche, s’enrichir; i -t mal en
abondance. -dom richesse f., (om formue, mest)
richesses fpl.; på abondance f. de; på mine
raler richesse minerale.
rike pays, (konge-) royaume, (stort —,
keiser-) empire m.; det tyske 1 Empire
(d’Allemagne); de dødes l’empire des morts,
les enlers m.; fantasiens I’empire de I’imagi
nation; de 3 -r i naturen les trois régnes m.
(de la nature); Guds le royaume des cieux;
Kristi le regne de Jésus-Christ; ditt er -t,
makten og æren cest å toi (katolsk: a vous)
qu’appartiennent le regne, la puissance et la
gloire.
rikelig abondant (av. -ammeiit), copieux (av.
-eusement); (rundelig) ample (av. -ment); ha
tid avoir du temps de reste, betale payer lar
gement; forsørge sine barn pourvoir riche
ment å ses enfants; der er nok il y en a en
abondance. . .„.- t
rik|holdig riche, abondant. -holdighet ri
chesse, abondance f. -ing, -mann riche, F
richard m.
rikke v. se rokke. .
rikosjett, -skott ricochet m. -ere ricocher.
riks- (i smss., ofte) du pays, du royaume (osv.,
se rike), -arkiv(er) archives fpl. de JEtat.
-arkivar directeur m. des archives de 1 Etat.
-bank banque nationale. -dag diéte, assemblée f.
legislative, parlement m. riks|forstander regent
m. -forstanderskap régence f. -mål, -språk
langage m. littéraire. -rett haute cour de
iustice. „, ~ .
rikt av. richement. -blomstrende flonbond.
-bærende fertile (en fruits).
riktig I. a. juste; (passende) komme il faut.
propre, bon; (nøyaktig) exacte; (korrekt) correct,
bon; (ekte) vrai, veritable; (det er) c est cela!
ganske —! Cest cela méme; ikke ganske
inexact; det er det ene(ste) -e il n’y a que cela;
forhold juste proportion f.; mål mesure f.
juste; uttale prononciation correcte, bonne
prononciaf ion; den -e nøkkel la bonne clef;
en pariser un vrai Parisien; et fe un sot
en trois lettres; en klodrian (slyngel) un
franc animal (vaurien); få -e penger igjen
avoir son compte. 11. av. exactement, juste;
(korrekt) correctement, bien; (godt el. rneget)
bien; en pen pike une jeune fille assez jolie;
det er en pen p. elle est vraiment belle, regne
(synge) calculer (chanter) juste; skrive
(tale) écrire (parler) correctement (el. bien)
godt tres bien; elskverdig bien aimable;
det er skade c’est bien dommage; (om ur)
gå aller bien (el. juste); det går ikke til
cela n’est pas naturel; det går ikke til her
cet endroit n’est pas stir; jeg (det) har gledet
meg j’ai éprouvé (cela m’a donné) une joie veri
table; vi har mottatt beløpet nous avons bien
recu le montant; jeg vet ikke je ne sajs pas
trop. riktiglhet justesse; (nøyaktighet) exactitude;
om oversettelse) fidélité; (om uttrykk) propncté
f.; det har sin la chose est fondée; -nok
å la vérité, il est vrai.
rim ( frost) frimas, givre m.
rim (et) (i vers) rime f.; sette p. mettre
en vers. -brev épltre f. en vers. rime rimer
(på avec); fg. sammen v. a. rimer, accorder;
v. n. rimer ensemble. -Hg (rettferdig) juste,
(ogs. om pris) raisonnable; (sannsynlig) probable,
vraisemblable; det er (sannsynlig) nok c’est
fort probable; mere enn (er) plus que de
raison; det er ikke mer enn ce n’est que
juste; finne det å concevoir que (m. konj.);
vær nå soyez done raisonnable! som var
comme de juste, -lighet (sml. rimelig) justice;
probabilité; -ligvis probablement; han kom
mer il est probable qu’il viendra. rim|er
rimeur m. -eri rimaillerie f. -fri non rime:
vers vers blancs. rimfrost, se rim.
rim|smed rimailleur m. -stavelse (syllabe qui
forme la) rime f. .
ring anneau m.; (finger, is. m. innfatning)
bague f.; (hals-) collier; (øre-, nese-) boucle f.;
(t. ringspill) cerceau; (skyve-) coulant; (serviett-)
rond; (krets) rond, cercle; (omkring sol, mane)
halo m., (Saturns) anneau m.; ha (blå) -er om
øynene avoir les yeux cernés; spille jouer au
jeu des gråces; (danse) i (danser) en rond;
kjøre i m. en mener q. par le (bout du) nez.
-bane chemin m. de fer de ceinture. -brynje
cotte f. de mailles. -dans ronde f. -due ramier
ringe (sette ring på) v. (dyr) boucler; (et tre)
baguer; (el. ut, f. eks. kjole) échancrer.
ringe v. (klinge) sonner (det nye år inn la
nouvelle année; m. klokkene les cloches;
m. stormklokken le tocsin; på døren å la porte;
på tjeneren le domestique; til begravelse la
cloche des funérailles; til kirke I’office; til messe
la messe); langsomt tinter (m. klokkene
les cloches); det -r on sonne; det -r for ørene
p. ham les oreilles lui tintent; på sonner;
ut v. n. sonner pour annoncer la cloture.
ringe s. (melke-) vase m. å lait.
ringe a. petit, peu considérable, mince, (is.
foran begrepsnavn) peu de; (mots. slem, alvor
lig) petit, leger; (fattig) pauvre, (lak) mauvais,
(lav) bas; (om pers.) petit, humble; forseelse
petite faute, faute legere: evner (håp) peu
de moyens (d’espoir); av viktighet de peu
d’importance; komme i en ikke forlegenhet
se trouver fort embarrassé; -re moindre (enn
que), inférieur (enn å), (om varer) de qualite
inférieure; det -re tall (antall) I’inférionte du
nombre; intet -re enn rien moins que (med ne
v verbet); aller -st le plus humble, den -ste le
(el. la) moindre; -st (= lavest) infime; det -ste
la moindre chose, le moins. ringelakt dédain,
mépris m.; vise for (imot) traiter avec dédain.
-akte dédaigner, mépriser. -aktende a. dédaig
neux, méprisant.
ringe|apparat sonnerie f. -r sonneur m.
ringle sonner, tinter; med n. faire tinter qc.
ringlfinger doigt m. annulaire. -formet annu
ringhet médiocrité, faiblesse; (underlegenhet)
infériorité f.; min— mon humble personne f.
ringing sonnerie f. (for ørene) tintement m.
(d’oreilles).
ringmur enceinte f.
ring|orm dartre f. (vive). -rev atoll m. -spill
: ieu m. de gråces. -trost merle m. å collier.
rinne (om tiden) couler; bort (hen) s ecouler;
-nde øyne yeux mpl. chassieux; (sign. renne).
i rinskvin vin m. du Rhin.
I rip (båt-) virure f. de bord.
ripe v. rayer.
ripost riposte f. -ere riposter.
rippe opp i revenir sur; (et sår) rouvnr.
i rips (bær) groseille f. -busk groseillier m.
i rips (tøy) reps m.
; ris (papir) rame f. (de papier).
; ris (plante og gryn) riz m.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0253.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free