- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
267

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - sinnrik ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

sjeldenhet
sinnrik 267
(mal) disposé pour q. sinnrik a. ingénieux. -het
ingéniosité f.
sinns|bevegelse émotion f., (lidenskapelig)
transport m. -forvirret confus; (-syk) aliéné. -for
virring désordre m. d’esprit, -likevekt égalité f.
d’esprit. -opprør altération f., trouble m. de
l*åme. -ro sérénité f. -stemning disposition
(d’åme), humeur f. -styrke force f. de Fesprit
(el. d’esprit). -svak, -syk aliéné. -svekkelse af
faiblissement m. de I’esprit. -sykdom, -syke ma
ladie mentale, aliénation f. -sykeanstalt asile m.
d’aliénés, (privat) maison f. de santé. -sykelæge
aliéniste m. -tilstand disposition mentale.
sinober cinobre, vermillon m.
sint faché, en colére, enragé.
sinus sinus m.; versus s. verse.
sippe v. pleurnicher. s. pleurnicheuse f.
-ri afféterie f.
sirat ornement m.
siregne pleuvoir sans cesse.
sirene (ogs. •&) sirene f.
sirenne couler sans cesse.
siriss grillon m.
sirkel cercle m.; slå (beskrive) en tracer
(décrire) un c. (i smss., mest) circulaire; se
ogs. krets-, -bue are m. (de cercle). -dannet
circulaire. -flate surface f. du cercle. -rund
circulaire. -sag seie f. circulaire. -utsnitt secteur
ni. ccirculaire. sirkulasjon circulation f. -ere
circuler. -ære circulaire f. -ærveksel lettre f. de
crédit circulaire.
sirkus cirque m.
sirlig a. elegant; se pertentlig (i vond bet.)
affecté. -het (sml. sirlig) élégance; affectation f.
sirs indienne f.
sirup melasse f.; (farmasi) sirop m. -skake
gateau m. de melasse, -krukke pot m. au sirop.
siseljere ciseler. -ering ciselure f. -ør cise
leur m.
sisik serin m.
sist av. en dernier lieu, finalement; (som den
-e) le dernier, la derniére (osv.); p. som
tneren å la fin de Fété; jeg så ham la der
niére fois que je Pai vu; da jeg så ham lorsque
je Pai vu pour la derniére fois; komme arriver
le dernier (la derniére osv.); til å la fin; t.
lo han il a fini par rire siste (le) dernier; den
uke (mots. første) la derniére semaine; (i)
(forrige) uke la semaine derniére (el. passee); de
10 år les dix années derniéres; i de måneder
pendant ces derniers mois; den juni le der
nier jour de juin; i den tid (dans) ces der
niers temps; han var den jeg ville betro meg
til c’est le dernier homme å qui je me confierais;
det la derniére chose, (enden) la fin, det
ytterste) Ia derniére extrémité; han gav gjerne
det han har il donnerait jusqu’å la dernier
goutte de son sang; det var det jeg ville
gjøre c’est ce que je ne ferais qu’å la derniére
extrémité; forsvare seg (like) t. det se défendre
å la derniére extrémité. sistnevnt(e) le dernier
nommé; celui-ci.
Sisyfos Sisyphe. -arbeid travail m. de S.
sitant demandeur, -eresse s.
sitar cithare f. -spiller joueur m. de c.
sitasjon citation; (stevning) assignation f.
-stegn guillemets mpl. sitere citer; (stevne)
assigner. sitat citation f.
sitre v brer; (s jelve) trembler, frémir. sitrlng
vibration f.; (skjelving) tremblement m.
sitron citron m. -gul (couleur de) citron.
-limonade limonade f. au c. -presser vide
citrons m. -saft jus m. de citron. -skall
écorce f. de c. -syre acide m. citrique. -tre
citronnier m.
sitt, se sin.
sitte étre assis; (for å bli malt) poser; (om
fugl) étre pose (el. perché); om ting) étre (placé);
(godt el. dårlig, om tøy) aller (p. en å q.), (om
hansker) ganter, (om skotøy) chausser (p. en q.);
-nde: (1 -nde stilling) assis. (om fugl) perché;
-nde p. en hest monté sur un cheval; hun satt
og leste (v. vinduet) elle lisait (assise å la fenétre);
det -r her (om n. som gjør vondt) c’est lå qu’est
mon mal; hjemme rester å la maison (el.
chez soi), (t. stadighet) étre sédentaire; Igjen
étre en retenue, (annet år i samme klasse)
(re)doubler une classe, (p. ball) faire tapis
serie, (i spill) faire le mort; la (en elev) igjen
(etter) mettre en retenue; av (stå av) des
cendre de cheval; se avsitte. etter, se (ndf.)
over. for en måler poser, se faire peindre;
i (komité, råd) étre membre de; godt
i det étre dans une belle position; dårlig
i det étre mal dans ses affaires; nå -r han pent i
det le voilå bien (loti)! inne med (besitte)
Eosséder, (ikke kunne bli av med) avoir sur les
ras; med en stor familie avoir une grande
familie; ned, se sitte, sette (seg) ned. be en
ned offrir un siége å q.; opp (oppreist) étre
sur son séant, (stige t hest) monter å cheval;
oppe rester leve, veiller; oppe hele natten
passer la nuit; han -r bestandig over bøkene il
pålit sur ses livres; han har -t 3 dager over dette
arbeid ce travail lui å pris trois jours; på en
hest étre monté sur un cheval; p. en gard
étre établi dans une ferme; la en fornærmelse
p. seg avaler un affront; tilbake (alene) étre
laissé, rester (seul); sitteplass siége m.
situjasjon situation f. -ert situé; være godt
(dårlig) étre dans une belle (mauvaise) posi
tion.
siv jone m.
sive suinter; inn pénétrer; ut s’écouler
par gouttelettes, se filtrer (av å travers).
sivil civil; se sivilkledd, (i smss. mest) civil.
-isasjon civilisation f. -isere civiliser. -ist
bourgeois, (hånlig) pékin m. -kledd en civil,
en tenue bourgeoise.
sjah (s)chah m.
sjakal chacal m.
sjakk échecs mpl.; spille jouer aux é.;
si donner (el. faire) échec; (for Kongen)!
échec (au roi)! holde i tenir en échec. -brikke
piece f. (d’un jeu d’echecs). -brett échiquier m.
-klubb club m. de jouers d’échecs. -matt échec
et mat (ogs. fg.), (utaset) éreinté; gjøre mater,
-oppgave (-spill; -spiller) probléme m. (jeu m.;
joueur m.) d’échecs.
sjako s(c)hako m.
sjakre (m. n.) trafiquer (de qc.) brocanter qc).
sjakring petit trafic, brocantage m.
sjakt puits (de mine), (i steinbrott) chemin.
sjal chåle m.
sjalottløk échalotte f.
sjalu jaloux (på, over de), -si jalousie, f.;
(vindus-) persienne f.
sjangle chanceler.
sjapp (petite) boutique f.
sjarlatan charlatan m. -eri charlatanisme m.
sjatter |e, se avskygge. -ing, se avskygning.
sjau (støy) boucan m.; (arbeid) leve av til
feldig vivre de hasard, sjaue peiner. -r col
tineur m.
sjef chef; &. commandant m. chefs|gård rési
dence f. d’un capitaine (el. d’un colonel). -kahytt
chambre f. du commandant. sjalup canot m.
du commandant.
sjekk t chéque m.
sjel åme f.; en god une bonne åme; min
s(0el! sur mon åme! legge hele sin i n. mettre
toute son åme dans qc.; der var ikke en (levende,
mors) il n’y avait pas åme qui vive; (de er)
to -er og en tanke (ils ne font qu’)un cæur et
(qu’)une åme; sunn (syk) p. og legeme sain
(malade) de corps et d’esprit.
sjelden I. a. rare. 11. av. rarement; ikke
(assez) souvent; så som mulig moins possible;
sjeldnere plus rarement. moins souvent. -het
rareté; (en sjelden ting, ogs.) curiosité f.; det
er en hel å se ham c’est une rareté de le
voir.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0269.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free