- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
269

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - skaft ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

269 skatteseddel
skaft
skaft manche; (lanse-) bois m. (de lance);
(spyd-) hampe f.; (søyle-) fut m.; (strømpe-,
støvle-) tige f.
skstkc s6COU6r«
skakk, se skjev. -skakk-kjørt qui å pris une
fausse direction, gate.
skala échelle, «T (ogs.) gamme f.
skald scalde, barde, poéte m. -skap poésie f.
skalk (av brød) entamure f.
skalk fripon, espiégle, (bedrager) filou m.
-aktlg a. malin, malicieux. -aktlghet malice f.
-eskjul masque m.; bruke som faire servir
de prétexte (for de), -estykke tour m. d’espiégle.
skall enveloppe; (tynn; p. frukt) peau, (skrel
ling) pelure; (tykkere; f. eks. p. appelsin) écorce;
se nøtteskall. (pigget, p. kastanje) bogue; (p. egg)
coque, (av egg) coquille; (p. skilpadde, krepsdyr)
carapace; (p bløtdyr) coquille f.
skalllberg couche f. de schiste. -dyr testace m.
skalle v. (ta skall av) écorcer, (bygg) monder;
(skrelle) peler. av s’écailler, (om tre) s’écaler.
skalle til en, gi en en donner un coup
de taureau (å).
skalle s. cråne m.; tete f. spanne cråne chauve,
(om pers.) chauve m. skallet chauve: (om andre
legemsdeler enn hodet) dépourvu de poils, (v.
slit) pele; -thet calvitie f.
skalmeie chalumeau m.
skalp scalpe m. -ere scalper.
skalte og valte (som en vil) en faire å sa
guise; med disposer å sa guise de; la en
laisser faire q.
skam honte, (unnseelse, ogs.) pudeur f.; (van
ære) déshonneur m., ignominie f.; det er en (stor)
(synd og —) c’est une honte (at que m. konj.);
det er en (ingen) å (m. inf.) il y a de la (il
n’y a pas de) honte å; det er en av ham at
han il a tort de (m. inf.); bringe over en,
gjøre en faire honte å q., (sterkere) déshonorer
q.; han gjør sine foreldre il fait (el. est) la
honte de ses parents; være en for sin familie
étre I’opprobre (la honte) de sa familie; få t.
takk étre payé d’ingratitude; han har av
henne elle lui fait honte; for -s skyld pour sauver
les dehors, par maniére d*acquit; til min å
ma honte; gjøre en t. -me confondre q.; gjøre
ens beregninger t. -me tromper les calculs de q.;
skam |bite défigurer en mordant; -bud offre
mesquine. -by faire une offre mesquine å.
skamfere défigurer. -file raguer. -filing urure f.,
ragage m.
skam|flekk tache, flétrissure f. -full confus,
honteux. -fullhet confusion. honte, f. -løs sans
pudeur; (utuktig) cynique; (uforskammet) im
pudent. -løshet (sml. -løs) manque de pudeur;
cynisme m.; impudence f.
skamme ut tancer; en ut for n. faire honte
å q. de qc; seg avoir honte (for en de q.;
over n., ved n. de qc; for å de); det behøver jeg
ikke å meg over je n’ai pas besoin d’en rougir;
(fy,) skam deg! fi done! -krok coin m. de péni
tence; stå (sette) i -en étre (mettre) en péni
tence.
skammel escabeau m.
skam|melig a. honteux, indigne. -plett, se
-flekk, -ri éreinter. -rose confondre avec des
louanges. -rødme rougeur f. (pudibonde). -slå
mutiler. -støtte s. colonne infamante.
skandale scandale m.; la det komme t. en
venir å un éclat. -historie chronique (el. histoire)
scandaleuse. skandalisere scandaliser. -øs scan
daleux.
skander|e scander. -ing scansion f.
skandinav Scandinave s. -ia la Scandinavie.
-isk scandinave. -isme scandinavisme m.
skank jambe f.; (i kjøkkenspr.) jarret m.
skanse 1. X ouvrage m. (de fortification),
(lukket) redoute f.; kaste opp -r construire des
redoutes. 2. * gaillard m. d’arriére. -arbeid
travail m. aux fortifications. -grav tranchée f.
-graver pionnier m. -kledning 4> pavois m.
-kurv X gabion m. -påle palissade f. -verk
retranchements mpl.
skap armoire f.; (t. mat. bordtøy) buffet; (i
veggen) placard m.; hun vet hvor -et skal stå
c’est elle qui porte la culotte.
skapaktig a. affecté, maniéré, guindé. -het af
féterie f. skape créer; hver dag Gud lar tous
les jours que Dieti fait; seg poser, (blære seg)
se donner des airs, (narraktig) faire le fou (om
kvinne: la folle); seg om se transformer; godt
skapt (av legemsform) bien fait.
skapelse création f.; -ns bok la Genése; år
2000 ett. verdens I’an du monde deux mille.
skaper créateur, -trice s.; -en (Gud) le Créateur.
skaper- (i smss., mest) créateur, -trice. skaperi
simagrées fpl.
skapning (vesen) créature; (frambnngelse; ogs.
om alt det skapte) création; (form) forme;
(legems-) taille f.
skar (pass) défilé, pas m.
skare troupe; (poet.) legion f. -vis par troupes.
skare (på snø) croute f. qui se forme sur la
neige. -rype fe ptarmigan m.
skarlagen écarlate f. -rød écarlate. -sfeber
(fiévre) scarlatine f.
skarn ordures fpl., (dyrs) fiente; -aktlg a.
miserable, vil. skarns|menneske miserable, mé
chant m. . . . » .
skarp (se ogs. -t av.) tranchant; (spiss) aigu;
(tydelig, f. eks. om trykk) net; (om patron,
geværskott) å balle, (om kanonskott) å boulet;
fom lyd) aigu, percant; (bitende, for sansene)
piquant; (fin, om sanser el. dømmekraft) fin;
(kvass, om tale) acre, mordant; -t blikk (øye)
regard (æil) percant, fg. coup d’æil pénétrant;
-t forhør examen rigoureux; irettesettelse verte
reprimande; se (-t) syn, trav, øre, holde -t til
syn (utkik, øye) med surveiller de pres, garder
å vue. -bygd * fin. -het acuité f. -ladd chargé
å balle (om kanon: å boulet). -retter exécuteur
m. (des hautes æuvres). -seende, se -synt. -sindig
a. sagace, fin. -sindighet sagacité, finesse f.
-skodd ferré å glacé, cramponné. -skyting tir m. å
balles (m. kanon: å boulets). -skytte tireur m.
-syn, -synthet vue percante; fg. pénétration,
perspicacité f. -synt qui a la vue percante; fg.
pénétrant, perspicace. skapt av.: det lukter
(smaker) cela est d’une odeur (d’un gout)
åpre; la (skyte) charger (tirer) å balle (kanon:
å boulet); se avoir la vue percante; se på
regarder fixement; svare faire une réponse
mordante.
skarv i cormoran m.; (slyngel) gueux m.
skarvelpakk racaille, crapule f. -strek tour m.
de coquin.
skatoll secrétaire m. (å cylindre).
skatt I. (kostbarhet) trésor m. (ogs. fg.); -en
min mon chéri! mon mignon! (t. kvinne) ma
chérie! ma mignonne! 11. (avgift) impot m. (p.
levnetsmidler sur la consommation; p. luksus
sur le luxe), contribution, taxe f.; direkte (in
direkte) -er contributions directes (indirectes);
høye -er lourds impots; legge på n. mettre
une taxe sur qc; sette en i imposer q. (til
å la somme de).
skatte (verdsette) estimer (høyt beaucoup),
apprécier (en tjeneste un service); (betale sk.)
payer un impot. skatte|ansettelse assiette f. des
impåts. -beløp quotité f. de contribution. -be
vilgning vote m. de I’impdt. -bevilgningsrett
droit m. de voter Fimpot. -bok role m. des con
tributions. -borger contribuable s. -byrde chargés
publiques; lette -n dégrever le peuple. skatte|-
foged percepteur, receveur m. skatte|fri exempt
d’impots. -frihet immunité f. -graver chercheur
m. de trésors. -kontor bureau m. des contri
butions. -lettelse réduction f. des impsts.
-ligning répartition f. de l’imp6t. -nektelse refu
m. de payer J’imp6t. -objekt matiére f. lm
posable. -oppkrevning perception f. (des impftts).
I -pliktig contribuable. -seddel avertissement m.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0271.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free